Er dere bekymret ?

Mange triste hendelser :( men tror mange føler trøst i å være på et forum hvor andre har opplevd det samme, så vil tro det er grunnen til at man gjerne hører så mye om det her inne.
Men igjen skal jo også ha tidlig ul for vil være sikker på at det går bra med spiren
Uff ja og jeg skjønner det godt for jeg ville nok ønsket å snakke med andre som har opplevd det samme, ble bare litt overrasket
Håper alle spirene har det bra og gror godt frem til oktober ❤️
 
Uff ja og jeg skjønner det godt for jeg ville nok ønsket å snakke med andre som har opplevd det samme, ble bare litt overrasket
Håper alle spirene har det bra og gror godt frem til oktober ❤️
Hadde nok ville gjort det jeg også så skjønner de veldig godt ❤
 
Niks. Jeg var så ultralyd pga jeg har mistet tidlig før. Pluss jeg er så nysjerrig av meg. Hun jeg går til kan tolke kjønnet nede i 13 uker. Hun har arbeidet som jordmor lenge før jeg en gang ble født. <3 Jeg mååååtte vite kjønnet!

Hun tok en vanlig sjekk. Her så alt helt perfekt ut. Perfekte mål, perfekt størrelse og perfekt alt. Likevel får jeg vondt i magen 2 uker senere og drar til legevakten, hvor vi får beskjed om barnet i magen er død..
Så trist:( føler virkelig med deg.
Håper alt går bra denne gangen ❤️
 
Helt enig! Jeg var ikke klar over at det var så mange tilfeller men det er vel desverre noe som ikke blir snakket så høyt om!
Jeg er mest urolig fordi jeg ikke har noe særlig symptomer, hadde ikke det sist heller men syns det er vanskelig å tro på at alt er bra når det ikke er noe tegn på en baby i magen Har bestemt meg for tidlig ul denne gangen så slipper jeg være urolig og stressa frem til uke 18-19!
Mange triste hendelser :( men tror mange føler trøst i å være på et forum hvor andre har opplevd det samme, så vil tro det er grunnen til at man gjerne hører så mye om det her inne.
Men igjen skal jo også ha tidlig ul for vil være sikker på at det går bra med spiren
Huff, ja. Mange triste historier her inne...:(
Nå er jeg en av de som har mistet og funnet mye trøst i forumet og det faktum at jeg ikke er alene. Men det kan virkelig sette i gang alt for mye unødvendige bekymringer om man leser for mye om det her inne. Virker jo nesten som om de som ikke mister er unntaket...
Men man må bare prøve å la bekymringene ligge og huske at det stort derfor bra, lytte til kroppen og magefølelsen. Og min er heldigvis skikkelig god:)
 
Huff, ja. Mange triste historier her inne...:(
Nå er jeg en av de som har mistet og funnet mye trøst i forumet og det faktum at jeg ikke er alene. Men det kan virkelig sette i gang alt for mye unødvendige bekymringer om man leser for mye om det her inne. Virker jo nesten som om de som ikke mister er unntaket...
Men man må bare prøve å la bekymringene ligge og huske at det stort derfor bra, lytte til kroppen og magefølelsen. Og min er heldigvis skikkelig god:)
Greier ikke ha en magefølelse enda, sikkert fordi jeg ikke greier å forestille meg at jeg faktisk er gravid, men har symptomene da, tror det blir litt automatisk nå for å beskytte oss selv i tilfelle det skulle skje noe før eller under tidlig ul.
Men vi har jo hvert kjempe heldige!
Snuppa var ikke spesielt planlagt og nå blir jeg gravid på første forsøk så vil ikke dra hellet for langt heller.
Samtidig kjenner jeg mange som har hatt spontanabort og for tidlig fødsler så ikke alt kommer herifra ;)
 
Greier ikke ha en magefølelse enda, sikkert fordi jeg ikke greier å forestille meg at jeg faktisk er gravid, men har symptomene da, tror det blir litt automatisk nå for å beskytte oss selv i tilfelle det skulle skje noe før eller under tidlig ul.
Men vi har jo hvert kjempe heldige!
Snuppa var ikke spesielt planlagt og nå blir jeg gravid på første forsøk så vil ikke dra hellet for langt heller.
Samtidig kjenner jeg mange som har hatt spontanabort og for tidlig fødsler så ikke alt kommer herifra ;)
Er ikke så dumt å holde litt igjen i starten, ting kan jo skje. Men forhåpentligvis er du en av de som både blir fort gravid og holder godt på fosteret:)
Krysser fingrene for at det går bra:)
 
Huff, ja. Mange triste historier her inne...:(
Nå er jeg en av de som har mistet og funnet mye trøst i forumet og det faktum at jeg ikke er alene. Men det kan virkelig sette i gang alt for mye unødvendige bekymringer om man leser for mye om det her inne. Virker jo nesten som om de som ikke mister er unntaket...
Men man må bare prøve å la bekymringene ligge og huske at det stort derfor bra, lytte til kroppen og magefølelsen. Og min er heldigvis skikkelig god:)
Uff så trist å høre! Men ja det er godt å ha andre i samme "båt" å snakke med!
Tror jeg er mer bekymret denne gangen fordi jeg vet hva jeg går til! Bare tanken på at jeg skal få enda en nydelig liten baby gjør meg så glad og så mye mer redd for at noe skal gå galt.. Er nok irrasjonell frykt!
 
Er ikke så dumt å holde litt igjen i starten, ting kan jo skje. Men forhåpentligvis er du en av de som både blir fort gravid og holder godt på fosteret:)
Krysser fingrene for at det går bra:)
Ja så håper jeg kan føle det sånn frem til tidlig ul, og håper jo selvsagt at det skal gå bra og at vi alle her inne holder i små skrikende babyer i oktober ;)
 
Jeg prøver også å tenke at man kanskje har større behov for å snakke og dele erfaringer når man har opplevd noe tøft, som å miste. Sånn at det er mange (aller flest) det går veldig bra med, og så får vi prøve å tenke at vi er en av dem for å ha minst mulig belastning i kroppen mens vi venter på tiden som går <3

Jeg kan normalt IKKE FORDRA å være kvalm, men i dag har jeg vært skikkelig uggen og håper det fortsetter. Hurra for symptomer :D
 
Jeg prøver også å tenke at man kanskje har større behov for å snakke og dele erfaringer når man har opplevd noe tøft, som å miste. Sånn at det er mange (aller flest) det går veldig bra med, og så får vi prøve å tenke at vi er en av dem for å ha minst mulig belastning i kroppen mens vi venter på tiden som går <3

Jeg kan normalt IKKE FORDRA å være kvalm, men i dag har jeg vært skikkelig uggen og håper det fortsetter. Hurra for symptomer :D
Ja, det ligger nok mye i det at man har større behov for å snakke om de kjipe tingene... Det er bare litt synd det blir så mye at folk blir bekymra og nesten forventer at de skal måtte oppleve det samme. For det er det heldigvis mange som slipper:)
 
Jeg prøver også å tenke at man kanskje har større behov for å snakke og dele erfaringer når man har opplevd noe tøft, som å miste. Sånn at det er mange (aller flest) det går veldig bra med, og så får vi prøve å tenke at vi er en av dem for å ha minst mulig belastning i kroppen mens vi venter på tiden som går <3

Jeg kan normalt IKKE FORDRA å være kvalm, men i dag har jeg vært skikkelig uggen og håper det fortsetter. Hurra for symptomer :D
Hehe jeg var litt misunnelig på de som var kvalme sist jeg var gravid for jeg ønsket meg symptomer
Er glad jeg slapp det når jeg tenker tilbake da
 
Jeg tror mange av oss som har mista, tidlig og sent, er/har vært prøvere over lengre tid (jeg er visst superfruktbar ifølge legen, så gjelder ikke meg), og mange prøvere samles på forum og utveksler erfaringer. Vi som ikke har vært prøvere, men som har mista, søker også ofte til folk med like erfaringer. Jeg tenker at det er en grunn til at førstegangsgravide blir anbefalt å holde seg borte fra gravidforum! Her kan jeg snakke fritt uten at noen vet hvem jeg er, og om noen blir støtt av det jeg skriver så ser jeg det ikke. Min lille håpefulle ble en engel på september og jeg har erfart at å snakke om det ansikt til ansikt er veldig vanskelig både for meg og den som hører på. Og de fleste sier "bra du ikke var lengre på vei da", noe som gjør ting ti ganger verre for min del hvertfall. Her inne møter jeg derimot stor forståelse for at jeg har det tungt, og sånn tror jeg det er for mange. Samtidig tror jeg det er greit at gravide har en sunn skepsis, og er klar over at det kan gå galt. Er du redd du blir livredd av å lese om alle som mister, anbefaler jeg at man hopper over slike tråder som dette.
 
Jeg tror mange av oss som har mista, tidlig og sent, er/har vært prøvere over lengre tid (jeg er visst superfruktbar ifølge legen, så gjelder ikke meg), og mange prøvere samles på forum og utveksler erfaringer. Vi som ikke har vært prøvere, men som har mista, søker også ofte til folk med like erfaringer. Jeg tenker at det er en grunn til at førstegangsgravide blir anbefalt å holde seg borte fra gravidforum! Her kan jeg snakke fritt uten at noen vet hvem jeg er, og om noen blir støtt av det jeg skriver så ser jeg det ikke. Min lille håpefulle ble en engel på september og jeg har erfart at å snakke om det ansikt til ansikt er veldig vanskelig både for meg og den som hører på. Og de fleste sier "bra du ikke var lengre på vei da", noe som gjør ting ti ganger verre for min del hvertfall. Her inne møter jeg derimot stor forståelse for at jeg har det tungt, og sånn tror jeg det er for mange. Samtidig tror jeg det er greit at gravide har en sunn skepsis, og er klar over at det kan gå galt. Er du redd du blir livredd av å lese om alle som mister, anbefaler jeg at man hopper over slike tråder som dette.
Aldri hørt om at de som er gravide for første gang blir anbefalt å holde seg unna forum, hvem sier det?

Og tror de aller fleste blir bekymret og ikke redd, det å være bekymret er ikke alltid noe negativt.
Hos min familie har de hvert åpne om spontanaborter, sykdom ved fødsel osv. Ei barndomsvenninne har mistet to barn rett før uke 24.
Aftenposten hadde en artikkel som jeg ikke greier å lese om noen som hadde født 4 barn men har kun et barn på jorden, kommentarfeltet der kommer garantert til å stå om flere.

Vi lever i en verden nå hvor informasjon ligger lett tilgjengelig uansett og det har blitt mer akseptert å snakke om spontanaborter, men hvis noen er så bekymret at de ikke greier å tenke på noe annet ville de nok hvert det uansett og burde snakke med jordmor.
 
Back
Topp