Er barna deres redd...

Mi har vært redd fluer, støvsugeren, kjøkkenmaskina, gå på do, høye lyder og skyggen sin.
Kunne ikke gjøre annet enn å prøve å gjøre henne trygg på ting og bare vente til det går over.
 
5 åringen her var fryktelig redd for sokkelo/bøss han hadde mellom tærne når han var mindre:D så han loet i dusjen/badekaret begynte han å hylgrine og ville ut. Det har han heldigvis vokst av seg.
Vi prøvde alltid å ta det bort før han gikk i dusjen, men var ikke alltid vi husket det..
 
Vesla har vært redd for slanger, har hatt mareritt om dem og har villet sove i vår seng fordi det ikke var slanger der. Da har vi prøvd å rasjonalisere og forklare at det ikke finnes slanger her og ikke i huset osv, og gjort det vi kan for at hun skulle føle seg trygg, blant annet latt henne sove i vår seng. Det har stort sett gått over, tror jeg.

Edderkopper har hun også blitt litt redd, selv om jeg har jobbet hardt med meg selv for å ikke vise henne at jeg er redd dem også. :p

Ellers er hun redd for vinden når den uler rundt huset, da vil hun gjerne sove i vår seng, og noen ganger har hun sovet med hørselsvern. Generelt er lyder vanskelig, vi har sluttet å prøve på nyttårsaften, da får hun bare stå inne og se på hvis hun vil, eller hun kan legge seg hvis hun vil. Tror rett og slett hun får vondt av smellene, for hun reagerer på andre ting som bråker veldig, brå og skarpe lyder osv. Så det prøver vi å ta hensyn til.
 
Vesla var redd for ting som bråkte. Motorsag, blender, håndmikser osv... Forklarte at det ikke var farlig, men veldig bråkete.
Da vi var ute og mannen holdt på med bråkete ting, gikk vi et stykke unna eller bak huset. Når jeg skulle bruke blender osv inne sa jeg ifra at nå måtte jeg bråke, så da fikk hun være i stua og jeg lukket døra til kjøkkenet.

Betyr ikke noe om det er rasjonell eller irrasjonell frykt. Frykt er frykt og det bør man respektere. Jeg har total angst for store etterkopper, og ja, jeg vet de ikke er farlige, men frykten kan ikke jeg kontrollere.
 
Her er størstemann på tre år livredd for hakkespetten... Helt utrolig rart! Finnes ikke redd andre dyr eller fugler (eller noe annet egentlig) bare hakkespetten...
 
Åjada, vi har vært igjennom både kjøkkenmaskiner, støvsuger, katta, menn, gamle damer, fremmede generelt, snø, senga si.. men så er hun bare 14 mnd da og det meste har gått over, men hun er litt skvetten når det gjelder bråkete ting og dyr.

Tar all frykt på alvor, rasjonell eller ei (det meste som babyer er redd for er jo irrasjonelt i våre øyne). Holder henne på avstand, er nær henne og prøver å vise at stavmikseren ikke er farlig, at katten bare vil kose etc, men tar henne unna om hun ikke roer seg. Er alltid nær henne når katten kommer inn, eller hunden til svigers som er litt voldsom, og snakker rolig til henne så går det som regel bra. Det eneste vi sliter med er tunneler, det virkelig hater hun, og det er jo ikke alltid man kan unngå dem. Helt grusomt når jeg kjører alene med henne og ikke kan holde henne i hånda.
 
Jeg har komplett irrasjonell fobi mot edderkopper og veps. Jeg vet edderkopper er ufarlige. Jeg vet hvor vondt et vepsestikk er og min lammende panikk står ikke i stil.

Og jeg hadde senest i helgen et oppgjør med min mann om hva det gjør med meg når han lo av mitt utbrudd da en edderkopp gikk over meg.

Jeg vet at det er irrasjonell fobi men å bli ledd av er virkelig mye, mye, mye verre. Det forteller deg at du er en latterlig dritt som ikke er verd noe.
Jeg har akkurat den samme irasjonelle fobier mot edderkopper, så jeg vet godt hvordan det er, og jeg ler virkelig ikke med vilje altså! Tror jeg ordla meg litt feil, for det er mer et litt ukontrollert fnis, det er ikke sånn at jeg står og latterliggjør han :p
Vi jobber med det sammen, ute prøver vi gjerne å ta edderkopper i hendene, men inne roper vi på mannen :rolleyes:

Jeg vil virkelig jobbe med hans frykt for fluer, så det ikke styrer han slik som min edderkoppskrekk gjør med meg, det er jo unødvendig.
 
Jeg er redd veps, og springer unna hvis den kommer for nær.
Guttungen er redd fluer og edderkopper.
Edderkopper er jeg også redd for.

Men kunne ALDRI ledd av guttungen for at han er redd fluer/edderkopper!
Synes ikke noe om å bli ledd av selv, så hvorfor skal guttungen bli ledd av?
Må svare deg og her, det er ikke slik at jeg står og peker og ler meg skakk av det, det er litt mer som et ukontrollert fnis :p Det er mitt barn, så for dere som ikke kjenner han kan det sikkert høres brutalt ut, men tro meg, han tar seg ikke nær av det. Vi jobber med frykten sammen, siden jeg er latterlig redd edderkopper :)
Han var til sammenligning mye mer redd giraffen Sophie :p
 
Mine er redd for fluer og edderkopper. Selv har jeg araknofobi(forbi mot edderkopper)

Guttenes redsel kommer ikke fra meg da jeg alltid har skjult frykten godt :P

Ellers er de redd for forskjellige ting i forskjellige perioder.
 
Åjada, vi har vært igjennom både kjøkkenmaskiner, støvsuger, katta, menn, gamle damer, fremmede generelt, snø, senga si.. men så er hun bare 14 mnd da og det meste har gått over, men hun er litt skvetten når det gjelder bråkete ting og dyr.

Tar all frykt på alvor, rasjonell eller ei (det meste som babyer er redd for er jo irrasjonelt i våre øyne). Holder henne på avstand, er nær henne og prøver å vise at stavmikseren ikke er farlig, at katten bare vil kose etc, men tar henne unna om hun ikke roer seg. Er alltid nær henne når katten kommer inn, eller hunden til svigers som er litt voldsom, og snakker rolig til henne så går det som regel bra. Det eneste vi sliter med er tunneler, det virkelig hater hun, og det er jo ikke alltid man kan unngå dem. Helt grusomt når jeg kjører alene med henne og ikke kan holde henne i hånda.
Hun er jo veldig lita enda da. Så fint at dere jobber med tryggheten med dyr, har selv opplevd at mange barn blir redd hund og katt pga uheldige opplevelser i ung alder :)
 
Hun er jo veldig lita enda da. Så fint at dere jobber med tryggheten med dyr, har selv opplevd at mange barn blir redd hund og katt pga uheldige opplevelser i ung alder :)

Jeg klarer ikke å skjule frykten. :P Jeg kan kveppe sånn at en ukontrollert lyd kommer om jeg støter på en edderkopp inne. ;) Jeg måtte forklare vesla at mamma er redd for edderkopper selv om de ikke er farlige, så du trenger ikke være redd. :P Dette gjentar hun nå og da om vi kommer inn på tema. "Mamma, du e redd små edderkoppa. Eg e redd for store, eg. Store som hus! Og monsteret". :P Fantasien tar litt over iblant. (Hun er ikke redd edderkopper. Monstere kan diskuteres) :P
 
Mine er redd for fluer og edderkopper. Selv har jeg araknofobi(forbi mot edderkopper)

Guttenes redsel kommer ikke fra meg da jeg alltid har skjult frykten godt :p

Ellers er de redd for forskjellige ting i forskjellige perioder.
Jeg er også redd edderkopper, og hver vår må jeg øve på å ikke være redd igjen. Barna i bhg min syns det er veldig morsomt å skremme meg med dem nå når de begynner å kravle rundt igjen :p

Når gutten min var to år, og vi var på en skitur langt inni skogen pekte jeg og viste han harespor. Han remjet og skrek, hysterisk redd for haren, som han ikke visste hva var :p Måtte Google et bilde å vise han for at han skulle roe seg, etter det gikk det over :p
 
Jeg klarer ikke å skjule frykten. :p Jeg kan kveppe sånn at en ukontrollert lyd kommer om jeg støter på en edderkopp inne. ;) Jeg måtte forklare vesla at mamma er redd for edderkopper selv om de ikke er farlige, så du trenger ikke være redd. :p Dette gjentar hun nå og da om vi kommer inn på tema. "Mamma, du e redd små edderkoppa. Eg e redd for store, eg. Store som hus! Og monsteret". :p Fantasien tar litt over iblant. (Hun er ikke redd edderkopper. Monstere kan diskuteres) :p
Haha ja min gutt var ikke redd monstre før han så Monsterbedriften, lite gjennomtenkt av meg :p
Jeg husker at jeg har sagt noe lignende om edderkopper til min gutt, men vet ikke om han kjøper det :p
 
Jeg er også redd edderkopper, og hver vår må jeg øve på å ikke være redd igjen. Barna i bhg min syns det er veldig morsomt å skremme meg med dem nå når de begynner å kravle rundt igjen :p

Når gutten min var to år, og vi var på en skitur langt inni skogen pekte jeg og viste han harespor. Han remjet og skrek, hysterisk redd for haren, som han ikke visste hva var :p Måtte Google et bilde å vise han for at han skulle roe seg, etter det gikk det over :p
Hehe, ja våren den er et ***** hvert år!!
Ofte de er redd det de ikke vet hva er. Bra vi har Google ;)
 
Edderkopper:p har full forståelse og hjelper til når de ser en så godt jeg kan:p
 
Haha ja min gutt var ikke redd monstre før han så Monsterbedriften, lite gjennomtenkt av meg :p
Jeg husker at jeg har sagt noe lignende om edderkopper til min gutt, men vet ikke om han kjøper det :p

Haha :P
Planen var jo å skjule frykten, men det funker dårlig så da måtte jeg jo innrømme det. ;) Heldigvis skjønte hun. :)
 
Det skjønner jeg veldig godt at han er redd:eek:
Joda.. Men prøver å fortelle han at ulven ikke er her mer (han trenger jo ikke vite at det ble sett en til/den samme) i vinter :P ) Og ikke nytter det å si at ulven er mer redd mennesker enn vi er ulven.. Vel vel, går vel over en gang.
 
Hehe, ja våren den er et ***** hvert år!!
Ofte de er redd det de ikke vet hva er. Bra vi har Google ;)
Haha ja jeg husker jeg var redd øyenstikkere når jeg var lita, for det hørtes jo dritskummelt ut! Har enda ikke helt funnet ut av navnet men vet jo at de er ufarlige.

Så skulle jeg forklare dette til barna i bhg når vi var på tur og så en. Den satt i et tre og vi kom ganske nært, men så lettet den, fløy litt rundt, og så landet den på den halvåpne glidelåsen på jakken min! Den var så nært ansiktet mitt at når jeg så rett ned, så jeg at den drev og tygde på et svært insekt den hadde tatt i luften, sånn på størrelse med en veps! Ungene var fullstendig skrekkslagen, men jeg klarte og stå i ro, ta mobilen opp av lommen, også fløy den når jeg hadde kameraet klart :p De syns i ettertid at det var skikkelig kult :cool:
 
Back
Topp