Er barna deres redd...

Joda.. Men prøver å fortelle han at ulven ikke er her mer (han trenger jo ikke vite at det ble sett en til/den samme) i vinter :p ) Og ikke nytter det å si at ulven er mer redd mennesker enn vi er ulven.. Vel vel, går vel over en gang.
Ja men jeg syns liksom det er en rasjonell frykt, her har guttungen nektet å gå ned i gangen uten oss de siste dagene, for han er redd det skal være en t-rex der...:p
 
Min gutt er også redd store hunder. Ene søsteren min har en jakthund, som enda er like leken som da hun var valp, så hunden skjønner ikke at guttungen ikke vil herje på samme måte som eierne. Så ifjor sommer måtte vi springe etter guttungen som løp hylende unna hunden, mens hun sprang etter han. Forklarte han at hunden bare ville leke og trodde han herjet med henne.
Etter 5 min ble de bestevenner igjen og lekte i flere timer ilag. :)
 
Hun er jo veldig lita enda da. Så fint at dere jobber med tryggheten med dyr, har selv opplevd at mange barn blir redd hund og katt pga uheldige opplevelser i ung alder :)
Her er det liksom ikke noe "alternativ" å være redd dyr, vi har katt selv, svigers har hund og det er en hel del dyr i nabolaget. Så vi jobber mye med det ja, forbereder henne så godt vi kan før de kommer inn, sitter ved siden av henne/holder henne i hånda og snakker til det går bra. Jobber også mye med hunden, hun er veldig voldsom når hun skal hilse og vi prøver å avlære det, for det er sånn at voksne også kan reagere (jeg var redd henne da jeg var gravid).

Heldigvis er hun glad i både å se på dyr og kose med dem, bare de ikke kommer for brått på. Det prøver vi å unngå.
 
3-åringen her er høysensitiv og derfor redd høye, skarpe lyder. Hun liker ikke kjøkkenmaskinen, busser, lastebiler, støvsugeren, høy musikk etc. Men vi har lært henne å takle lydene ved å holde seg for ørene eller bruke ørevarmere (hun tror de stenger ute lyd). :)
 
Back
Topp