Folk er forutinntatte og mener det er noe feil hjemme når sykdom ikke synes. Jeg er vant til stygge blikk pga mine sønns smerte hyl som kan var opptil 2 timer, men baksnakking sårer. Han skriker så lenge han trenger og ingenting hjelper. Han gikk rundt i nesten en time mens jeg gikk hakk i hel i fjor, kan tru jeg fikk mange blikk men ingen sa noe heldigvis. Takler det dårlig. Noen kom bort å så ifra ang eldste en gang og jeg ble bare paff. Sånt liker jeg ikke. Ingen veit hva som foregår. Min eldste er sensitiv og kan klikke når det kommer følelser hu ikke skjønner. For hennes sikkerhet så festet jeg selen i vognen med makt, men det likte visst ikke den andre personen. Den vognen holdt på å velte flere ganger. Heldigvis roet hu seg ned fort og alt gikk bra. Vanskelig dette med følelser for hu. Jeg skjønner hu godt siden jeg er sånn selv men noen sånne anfall skjer innimellom. Ikke alltid like lett å roe ned når hva som hjelper forandrer seg hele tiden. Jeg setter pris på hjelp og råd men ikke kjeft fordi jeg prøver å hjelpe dem eller baksnakking.
Jeg tror noe av problemet her er hvordan oppdragelse blir sett på. Jeg mener enkelte mener at det å kjefte på barnet er barnemishandling, og da har det gått for langt. ADHD kan unnskylde mye, men dersom man ikke håndterer de riktig kommer de til å bli ekle voksne som håndterer ting på feil måte. Her ville jeg nok kanskje tatt kontakt med foreldrene, og skolen burde sette inn spesialtiltak. Jeg ble mobbet da jeg var yngre og unnskyldningen var at han hadde ADHD, og da måtte jo det være greit. Skal si jeg slo tilbake, for jeg godtok rett og slett ikke å bli behandlet slik.
I tillegg når man blir mobbet o.l selv så kan det føre til problemer videre, f eks trøbbel med å kontrollere følelsene sine i anspente situasjoner.. er en ond sirkel at mobberne ikke blir straffet, uansett grunnen til utagerende oppførsel.
I tillegg når man blir mobbet o.l selv så kan det føre til problemer videre, f eks trøbbel med å kontrollere følelsene sine i anspente situasjoner.. er en ond sirkel at mobberne ikke blir straffet, uansett grunnen til utagerende oppførsel.
I
Ingenbruker
Guest
Man kan da gjerne tolke men man må vel kunne innrømme å ha tolket feil, noe jeg gjorde.
Her burde jo absolutt PPT og BUP kobles på! På den måten kan dette barnet få tettere oppfølging både ved å lære å regulere egne impulser, samt at ansatte på skolen kan få veiledning i hvordan de skal håndtere han! PPT kan skrive vedtak på at barnet trenger èn til èn oppfølging, og på denne måten kan slike hendelser forebygges! Det er ikke greit at medelever utsettes for vold, men det er heller ikke riktig å gi barnet skyld! Barn har aldri skylda! Mest sannsynlig så ligger det mer bak enn bare ADHD her, og hans måte å utrykke seg på er smerteuttrykk!
Hilsen barnevernspedagog som jobber med barn i institusjon og som jobber tett med oppfølging av barn i skolen!
Hilsen barnevernspedagog som jobber med barn i institusjon og som jobber tett med oppfølging av barn i skolen!
Skolen og systemet ligger helt klart langt etter i denne saken. Uansett tenker jeg at jeg ville faktisk muligens taklet situasjonen annerledes om jeg visste at denne voldelige ingen hadde en diagnose. Sur og forbanne for at det gikkutover min unge, ja, men mulig det er enklere for andre barn å vise litt ekstra hensyn også om det trengs? Vet ikke.
Uansett, denne skolen i denne saken er jo helt håpløs
M
My heart
Guest
Adhd er ikke en unnskyldning, men en forklaring.
En gutt i min sønn sin klasse har adhd pluss en del andre adferds problemer. Han har en til en ute i friminuttet, overgangsituasjoner, og i timene. Mest for å støtte og veilede han, stoppe han før han gjør noe mot andre og for å skåne andre.
Gutten bor i fosterhjem og har hatt en voldelig oppvekst med sine biologiske. Det er mye forklaring på oppførselen. Ikke gutten sin feil.
Men han får mye hjelp til å regulere seg slik at han blir en bra ungdom/ voksen.
Uten hjelp vil han spille seg selv ut og miste venner og komme inn i en ond sirkel.
Viktig at den som mobber får hjelp, for det er jo der problemet ligger.
Skolen må være tett på. Noe de ofte ikke er.
Har vært på kurs om mobbing gjennom jobben, og for å oppdage mobbing må de voksne være tett på og være i situasjonene. Hjelper ikke å stå på 15 meters avstand og se
En gutt i min sønn sin klasse har adhd pluss en del andre adferds problemer. Han har en til en ute i friminuttet, overgangsituasjoner, og i timene. Mest for å støtte og veilede han, stoppe han før han gjør noe mot andre og for å skåne andre.
Gutten bor i fosterhjem og har hatt en voldelig oppvekst med sine biologiske. Det er mye forklaring på oppførselen. Ikke gutten sin feil.
Men han får mye hjelp til å regulere seg slik at han blir en bra ungdom/ voksen.
Uten hjelp vil han spille seg selv ut og miste venner og komme inn i en ond sirkel.
Viktig at den som mobber får hjelp, for det er jo der problemet ligger.
Skolen må være tett på. Noe de ofte ikke er.
Har vært på kurs om mobbing gjennom jobben, og for å oppdage mobbing må de voksne være tett på og være i situasjonene. Hjelper ikke å stå på 15 meters avstand og se
I
Ingenbruker
Guest
Skolen og systemet ligger helt klart langt etter i denne saken. Uansett tenker jeg at jeg ville faktisk muligens taklet situasjonen annerledes om jeg visste at denne voldelige ingen hadde en diagnose. Sur og forbanne for at det gikkutover min unge, ja, men mulig det er enklere for andre barn å vise litt ekstra hensyn også om det trengs? Vet ikke.
Uansett, denne skolen i denne saken er jo helt håpløs
Helt håpløst ja, jeg tenker jo at barn ikke skal forholde seg til diagnoser jeg da, de skal ikke gå på skolen og tenke at «håper ikke ole blir sinna i dag, det kan jo skje for han har adhd» det er ikke riktig, alle barn skal da kunne gå til skolen og føle seg trygge, trygge på at de elevene som evt har vansker med å
Komtrollere seg har noen der som passer på de og hjelper de med å styre seg.
Ja, her har skolen sviktet altså, ingen tvil.
Jeg syns også at barn skal slippe å bekymre seg for andres diagnoser, men så tenker jeg at det kanskje er greit at de vet om det? Skikkelig dårlig formulering... da jeg gikk på barneskolen hadde vi en psykisk utviklingshemma gutt i klassen. Han er slik at man virkelig ser at det er mye galt med han. Han hadde en fenomenal assistent, hun forklarte veldig enkelt og greit for oss at han ikke hadde kommet like langt med utviklingen som vi hadde, at hans alder tilsvarte ca to år. Vi fikk mye mer forståelse for «rare» handlinger osv. Assistenten til denne gutten var virkelig på hele tiden da, hun var så fantastisk flink, og hadde alle assistenter vært slik hadde det aldri vært noe problem.
Men uansett; skolen her har jo svikta totalt. Skammelig.
Vært her før
Elsker forumet
Kjenner til slike tilfeller selv og blir så forbanna inni meg. Det skal vel ikke gå utover andre i klassen at et barn har en diagnose. Da må det settes inn tiltak på det barnet da. Punktum.