Er adhd en unnskyldning?

  • Trådstarter Trådstarter RoseBusk
  • Opprettet Opprettet
Ja det er helt riktig, man kan ikke klandre eleven hvis han ikke har evnen til impulskontroll.

Men man må klandre skolen for å ikke gi han nok hjelp. Dersom barnet ikke fungerer godt nok sosialt, så må det være en ekstra voksen tilstede for å hjelpe. Både for gutten sin del og for alle andre rundt.

Jeg er helt enig med deg i at andre barn skal ikke bli utsatt for vold ol bare fordi noen har ADHD eller andre diagnoser eller problemer.

Vi har ikke spesialskoler fordi de skal integreres i samfunnet. De med ADHD må få hjelp til å kunne leve et godt liv med diagnosen sin. Noen trenger medisiner for dette. Ja det er veldig store variasjoner i den diagnosen.

Jeg hadde vært like forbanna som deg om jeg opplevde det du skriver her. Det er en forklaring ja, for at du ikke skal bli sur på barnet (som ikke kan noe for det) eller foreldrene fordi man tror det bare er mangel på oppdragelse. Men jeg ville absolutt satt krav til skolen for å forhindre slikt. Klarer de det ikke hadde jeg klaget høyere opp! Selv om dere bytter skole.
 
Nei, ADHD er ingen unnskyldning. De skal også få oppdragelse og konsekvenser ved en slik oppførsel, (dessverre, er det mange som glemmer det og barnet blir da mer frustrert) men det kan være en forklaring. Ingen barn mer enn ADHD barn trenger klare regler og forutsigbarhet, uten dette blir barna fort utagerende. Så her glemmer vel skolen dette?

Helt enig
 
Eldste her har Asperger og ADHD , og fungerer nå fint i skolen. Klarer seg uten medsin nå , men brukte tidligere i flere år. Har vært episoder, da hadde han ikke ekstrahjelp og ble ikke forstått skikkelig . Han trenger god tid, forutsigbarhet og ikke stress. Når skolen tok tak her , løsnet det. Han har også støttekontakt.
 
Jeg er miljøarbeider på ungdomsskole og jobber med "sånne" så du så hyggelig kaller dem

Elever med diagnoser og tilknytningsvansker har rett til opplæring som alle andre .
Utagerende oppførsel kan delvis skyldes diagnose ja, de har ikke lært seg impulskontroll og har et mindre toleransevindu enn oss andre.
Men det er de voksne sin jobb å lære de strategier å mestre dette ,så de har best mulig forutsetninger å takle hverdagen som voksen.
MEN de andre elevene har rett på en trygg skole uten vold.
Så virker som skolen ikke har sett inn de rette tiltakene for alle parter skal ha en tilfredstillende skolehverdag,
 
Alle har rett på å gå på skolen. Ville nok prøvd å få frem at de kanskje kunne hatt en assistent på dette barnet. Min sønn pga sin sykdom( refluks som gir smerter og uten noe særlig språk) ble voldelig ved bhg start i mars. Hadde mange møter og dette pågikk også hjemme mot stakars storesøster. Det er noe man må jobbe med og krever godt samarbeid med skole og hjemmet. Men den skolen virker ikke villig til å samarbeide siden de skylder på stammingen til din sønn. Her må kommunen og skolesjefen( aner ikke hva den stillingen heter, veit at hos oss er det naboen vår) inn.
 
"Han kan jo ikke noe for det, han har jo adhd" er ofte gjengangerne i klassen her når en spesiell elev har vært voldelig mot de andre i klassen. Og det skjer ofte. Snakker med lærer og rektor og de unnskylder han med dette hele tiden.

Og det er ikke det eneste gangen jeg har hørt det. Banning og vold blant barn blir ofte unnskyldt med ADHD.

Syntes ikke det er riktig jeg. Godtar faktisk ikke at mine barn blir utsatt for hets og vold bare fordi ett annet barn har diagnose. Da bør de barna tas ut av klassen/skolen. Finnes det ikke spesialskole for sånne?

Nå skal det sies at jeg kjenner flere barn og voksne med ADHD som absolutt ikke oppfører seg slikt også da. Som er helt normale og fungerer normalt. Er store forskjeller ute å går.

Oioi... her var det mye stygge holdninger gitt, håper ikke du viderefører disse til ungene dine. Adhd er absolutt ingen grunn til vold, vold skal ikke skje men dessverre skjer det. Da må man jobbe med det og NEI, man kan ikke lukke ut «sånne» pga en diagnose, alle har heldigvis like stor rett på opplæring og godt psykososialt miljø. Heldigvis!!!!

En annen ting, om rektor skylder på adhd så er det ulovlig. Elevers diagnosr er ikke noe man deler.
 
Om en av ungene mine ble skadet fordi en i klassen har ADHD, og det liksom hadde vært greit i følge skolen, hadde jeg gitt de en dags frist på å komme med en knallgod løsning. Hadde de ikke klekket ut en plan på hvordan ungene skal slippe å bli skada, hadde det kostet meg lite å kontakte media. ADHD er ingen unnskyldning, da må skolen følge opp mer.
 
Ja det var litt uheldig ordvalg det der. Er ikke alltid jeg tenker på at alt kan føles krenkende for enkelte lm man ikke pakker set inn k rosa sukkerspinn. Men hvis du legger godviljen til så tror jeg til og med du skjønner at det ikke er ondskapsfulle baktanker bak det uheldige ordvalget

Helt forståelig å bli fiendtlig innstilt mot de som gjør dine egne vondt. Men foreldre av barn med diagnoser har vanskelig for å se det, de synes bare synd på seg og sitt barn, og skjønner ikke hvor mye de kan plage andre. Å forkorte definisjonen på barn med ulike diagnoser og atferdsproblemer med «sånne» i frustrasjon og sinne er ikke akkurat veldig sterk kost synes jeg. Er også lei av at alt må være sukkerspinn her inne
 
Helt forståelig å bli fiendtlig innstilt mot de som gjør dine egne vondt. Men foreldre av barn med diagnoser har vanskelig for å se det, de synes bare synd på seg og sitt barn, og skjønner ikke hvor mye de kan plage andre. Å forkorte definisjonen på barn med ulike diagnoser og atferdsproblemer med «sånne» i frustrasjon og sinne er ikke akkurat veldig sterk kost synes jeg. Er også lei av at alt må være sukkerspinn her inne

Tror du ikke foreldre med barn med ekstra behov i en eller annen form eller fasong ser det selv?
 
Tror du ikke foreldre med barn med ekstra behov i en eller annen form eller fasong ser det selv?

Noen gjør jo det. Men Ts er ikke den eneste som har møtt holdninger om at man bare må ta hensyn til barna med diagnose.
Jeg har snakket med en mor i barselgruppe som ikke skjønte at foreldrene til et barn hennes gutt slo i barnehagen ble sinte. For han kunne jo ikke noe for det og det var jo så synd på hennes gutt som det var noe galt med.
 
Noen gjør jo det. Men Ts er ikke den eneste som har møtt holdninger om at man bare må ta hensyn til barna med diagnose.
Jeg har snakket med en mor i barselgruppe som ikke skjønte at foreldrene til et barn hennes gutt slo i barnehagen ble sinte. For han kunne jo ikke noe for det og det var jo så synd på hennes gutt som det var noe galt med.

Hva skal de gjøre da mener du? Legge seg flat og legge ut info om sitt eget barn, fortelle om vanskelighetene man møterbi hverdagen? Vil tro det er rimelig vanskeligå ha et barn med utfordringer mtp alle de dårlige holdningene rundt det. Det er ikke barnets skyld, vil vel heller si at skolen bør ta tak, barn med diagnoser trenger oppfølging og hjelp.
 
Hva skal de gjøre da mener du? Legge seg flat og legge ut info om sitt eget barn, fortelle om vanskelighetene man møterbi hverdagen? Vil tro det er rimelig vanskeligå ha et barn med utfordringer mtp alle de dårlige holdningene rundt det. Det er ikke barnets skyld, vil vel heller si at skolen bør ta tak, barn med diagnoser trenger oppfølging og hjelp.

Hvis jeg hadde hatt et barn med adferdsproblemer pga en diagnose, og resultatet ble at andre barn fikk bla barista ribbein ville jeg nok prøvd å forklare ja. En unge som stadig vekk skader andre barn ville jeg sett på som en uheldig unge med ekstremt udugelige foreldre, og derfor en drittunge uten folkeskikk. Derfor forklare ja. Jeg ville også gått hardt ut mot skolen og krevd assistent til barnet mitt, for mitt egen barn IG alle andre sin del.
 
Hva skal de gjøre da mener du? Legge seg flat og legge ut info om sitt eget barn, fortelle om vanskelighetene man møterbi hverdagen? Vil tro det er rimelig vanskeligå ha et barn med utfordringer mtp alle de dårlige holdningene rundt det. Det er ikke barnets skyld, vil vel heller si at skolen bør ta tak, barn med diagnoser trenger oppfølging og hjelp.
Hakke sagt noe om hva de skal gjøre eller ikke. Men at forståelse må gå begge veier.
Hvis ungen din daglig slår en ettåring så må du skjønne at lille ungen og foreldra ikke liker det. Ikke bli overraska over at foreldrene ikke synes dette er en OK situasjon.

Det er jo mange unger som slår og biter uten at det er noe galt med dem. Det er normale faser som noen unger er igjennom. Men man skjønner jo at det er fælt for et barn å bli bitt. Sjøl om man veit at ungen ikke kan klandres.
 
Hvis jeg hadde hatt et barn med adferdsproblemer pga en diagnose, og resultatet ble at andre barn fikk bla barista ribbein ville jeg nok prøvd å forklare ja. En unge som stadig vekk skader andre barn ville jeg sett på som en uheldig unge med ekstremt udugelige foreldre, og derfor en drittunge uten folkeskikk. Derfor forklare ja. Jeg ville også gått hardt ut mot skolen og krevd assistent til barnet mitt, for mitt egen barn IG alle andre sin del.

Det ville jeg også gjort men jeg tenker st dette ikke er noe alle hadde turt, jeg tror det er fryktelig krevende og måtte stå i en slik situasjon. Jeg tenker ting som skjer på skolen er skolens ansvar, det er en diagnose her og ppt burde vært på banen for lenge siden slik at dette barnet fikk hjelp, oppfølging og voksentilsyn, da kan man forhindre slikt før det skjer.
 
Hakke sagt noe om hva de skal gjøre eller ikke. Men at forståelse må gå begge veier.
Hvis ungen din daglig slår en ettåring så må du skjønne at lille ungen og foreldra ikke liker det. Ikke bli overraska over at foreldrene ikke synes dette er en OK situasjon.

Det er jo mange unger som slår og biter uten at det er noe galt med dem. Det er normale faser som noen unger er igjennom. Men man skjønner jo at det er fælt for et barn å bli bitt. Sjøl om man veit at ungen ikke kan klandres.

Nå var det vel ikke snakk om en ett åring vel? Dette er skolebarn der de antageligvis vet at dette barnet har utfordringer.

Tenker dette er vanskelig for alle de innvilverte jeg, her må familien og ungen få hjelp, så dette barnet får tilsyn av voksne på skolen. Da kan slikt forhindres før det skjer.
 
Nå var det vel ikke snakk om en ett åring vel? Dette er skolebarn der de antageligvis vet at dette barnet har utfordringer.

Tenker dette er vanskelig for alle de innvilverte jeg, her må familien og ungen få hjelp, så dette barnet får tilsyn av voksne på skolen. Da kan slikt forhindres før det skjer.

Det er snakk om en ettåring jo. Jeg snakket om hun i min barselgruppe som sønnen hennes på 5 år slo som du quota meg i. Hvis du snakker om Ts sin situasjon så er det feil å quote mitt innlegg om hun fra barselgruppa mi.

Det er vanskelig for begge parter ja, ikke bare diagnoseungen som alle skal ha forståelse for.
 
Hva skal de gjøre da mener du? Legge seg flat og legge ut info om sitt eget barn, fortelle om vanskelighetene man møterbi hverdagen? Vil tro det er rimelig vanskeligå ha et barn med utfordringer mtp alle de dårlige holdningene rundt det. Det er ikke barnets skyld, vil vel heller si at skolen bør ta tak, barn med diagnoser trenger oppfølging og hjelp.
Ja. Jeg er lei av baksnakking pga mitt barn. Forferdelig å overhøre sånt med uhell. Jeg ville heller at de kom bort og spurte. Eller at bhg kunne informere om sånne ting. Min sønn utagerer pga smerte og ingen mulighet til å fortelle om det siden han er for liten og for lite språk. Dette er noe som jobber med både hjemme og i bhg siden vi har ett fantastisk samarbeid. Jeg ville heller lagt ut alt om min sønn enn at folk skal baksnakke han. Han har refluks som gir smerter i mage og hals, hovne mandler som han er til ønh med, operert for 3 brokk 8 uker gammel og operert igjen 20 mnd gammel. Han veit ikke hvordan det er å ikke ha smerter så vanskelig for han å skjønne det. Når smertene kommer og han ikke får kommunisert med andre barn om at han ikke vil fordi han har vondt så blir ham voldelig. Dette gjelder også voksne men vi har lettet for å forstå. Jeg greier ikke å telle hvor mange ganger han har slått meg, mannen og storesøster. Gått mest utover storesøster stakar. Jeg tok min sønn i bhg en gang hvor han med ett uhell slo noen fordi han snurret, da stod plutselig to mødre inne og så at noe måtte være galt i familien vår og at dette måtte bhg gå videre med. Jeg ble kjempe lei meg. De kunne ha spurt. Min sønn kan ikke noe for det og jeg blir så lei meg hver gang han gjør noe mot noen andre. Man må som foreldre onde at sitt barn er problemet. Der viktigste er å se problemene som forelder og samarbeide med bhg og skolen. Jeg håper min sønn har det bedre snart. Forferdelig å se han sånn. Men heldigvis pga godt samarbeid så er det fint lite problemer nå. Han slår ikke så mye hjemme heller lengre . Alle foreldre burde ønske at sine barn er lykkelige. Barn som slår er det noe med og de trenger hjelp til å forstå hva som foregår inni dem. Veit ikke helt hva jeg skal med dette. Men åpenhet og hjelp er viktig for syke barn.
 
Det er snakk om en ettåring jo. Jeg snakket om hun i min barselgruppe som sønnen hennes på 5 år slo som du quota meg i. Hvis du snakker om Ts sin situasjon så er det feil å quote mitt innlegg om hun fra barselgruppa mi.

Det er vanskelig for begge parter ja, ikke bare diagnoseungen som alle skal ha forståelse for.

Da tolket jeg deg feil. Beklager det.

Men seriøst? En ettåring har da vel ikke adhd? Den diagnosen stilles svært sjeldent før skolealder.
 
Ja. Jeg er lei av baksnakking pga mitt barn. Forferdelig å overhøre sånt med uhell. Jeg ville heller at de kom bort og spurte. Eller at bhg kunne informere om sånne ting. Min sønn utagerer pga smerte og ingen mulighet til å fortelle om det siden han er for liten og for lite språk. Dette er noe som jobber med både hjemme og i bhg siden vi har ett fantastisk samarbeid. Jeg ville heller lagt ut alt om min sønn enn at folk skal baksnakke han. Han har refluks som gir smerter i mage og hals, hovne mandler som han er til ønh med, operert for 3 brokk 8 uker gammel og operert igjen 20 mnd gammel. Han veit ikke hvordan det er å ikke ha smerter så vanskelig for han å skjønne det. Når smertene kommer og han ikke får kommunisert med andre barn om at han ikke vil fordi han har vondt så blir ham voldelig. Dette gjelder også voksne men vi har lettet for å forstå. Jeg greier ikke å telle hvor mange ganger han har slått meg, mannen og storesøster. Gått mest utover storesøster stakar. Jeg tok min sønn i bhg en gang hvor han med ett uhell slo noen fordi han snurret, da stod plutselig to mødre inne og så at noe måtte være galt i familien vår og at dette måtte bhg gå videre med. Jeg ble kjempe lei meg. De kunne ha spurt. Min sønn kan ikke noe for det og jeg blir så lei meg hver gang han gjør noe mot noen andre. Man må som foreldre onde at sitt barn er problemet. Der viktigste er å se problemene som forelder og samarbeide med bhg og skolen. Jeg håper min sønn har det bedre snart. Forferdelig å se han sånn. Men heldigvis pga godt samarbeid så er det fint lite problemer nå. Han slår ikke så mye hjemme heller lengre . Alle foreldre burde ønske at sine barn er lykkelige. Barn som slår er det noe med og de trenger hjelp til å forstå hva som foregår inni dem. Veit ikke helt hva jeg skal med dette. Men åpenhet og hjelp er viktig for syke barn.

At folk kan baksnakke og oppføre seg slik er jo bare trist[emoji20]
 
Da tolket jeg deg feil. Beklager det.

Men seriøst? En ettåring har da vel ikke adhd? Den diagnosen stilles svært sjeldent før skolealder.

Leste nettopp i annet tråd at du var i mot å tolke innlegg jeg... Leser du det som blir skrevet? Det står ganske tydelig. Ettåringen var den som ble slått. Av femåringen hennes. Som det var noe galt med skrev jeg, ikke ADHD.
 
Back
Topp