Enebarn! Fordeler og ulemper?

ORIGINAL: Labambie

Synes de som ikke er enebarn faktisk ikke trenger å uttale seg. Blir liksom for dumt...

Jeg er enebarn. Jeg har ingenting negativt å si om det, for jeg har jo ingenting å sammenligne med. Akkurat som dere med søsken ikke har noenting å sammenligne med.
Jeg har et meget godt forhold til foreldrene mine. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det har sine materialistiske fordeler, selvom jeg ikke merket dette så mye som lita.
Foreldrene mine (begge to) kunne alltid være med på mine fritidsaktiviteter, de slapp å dele seg. Ensom var jeg aldri, det var jo selvsagt mange barn å leke med, dessuten trives jeg veldig godt i mitt eget selskap.. Eneste er at jeg kunne tenke meg "noen" nå i voksen alder, men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Bare en tanke som streifer meg i ny og ne.

Kjenner jeg faktisk blir provosert av de som har søsken og ikke vet hva det vil si å være enebarn, skal mene noe den ene eller den andre veien. Mener dere virkelig at det er synd på enebarn?? [:-]
Dere som er enebarn og synes det er negativt kan selvsagt få mene det alt dere orker. Jeg derimot kan ikke fatte at man kan savne noe man ikke har ei heller noensinne har opplevd.

At noen kan gulpe ut at det er synd på de som er enebarn bør faktisk sprekke bobla si og tenke litt over hva de faktisk sier. Noen kan faktisk ikke få fler barn, og det er sårt som f*en! [:-]


De fleste som skriver i denne tråden ER jo enebarn, eller har vært det, eller opplevd det på andre vis..?
 
Jeg fikk lillebror da jeg var 7 år. Husker jeg hadde veldig mye sinne inne og sikkert fordi det var en omveltning for meg. Jeg var veldig mye syk da jeg var liten, så var nok vandt med å få all oppmerksomhet[;)] Var ørebarn.

Jeg er alenemamma og har en jente på 4 år. Hun har en halvsøster hos pappaen sin på 8 år, så hun har heldigvis søsken i den forstand. For jeg vil ikke ha flere barn selv. Kan jo være det blir flere halvsøsken etterhvert på faren sin side.
 
var alenebarn i 10 år, og når mine 2 brødre kom tett i tett etterpå,hadde jeg jo så klart ikke bytta noe imot det, er først nå når eldste lillebror på 17 år er begynt å bli voksen at vi har super kontakt, og jeg kunne ikke tenke meg å være alene den dagen mamma går bort, så fint at vi er blitt 3 søsken som har hverandre.

er nok pga det at jeg valgte å få 2 tette,og ser allerede nå at de har myyye selskap ihverandre, trygghet osv..
 
Uff... Eg hadde igrunn berre tenkt meg 1, men... Tanken på ein til har jo streifa meg, men det er jo mest pga snuppa mi, sånn at ho skal få selskap.. Men fekk tårer i augene eg no og føler meg skikkelig jævli som vurderer å la snuppa mi vekse opp som einebarn...[&:][&o]
 
ORIGINAL: Labambie

Synes de som ikke er enebarn faktisk ikke trenger å uttale seg. Blir liksom for dumt...

Jeg er enebarn. Jeg har ingenting negativt å si om det, for jeg har jo ingenting å sammenligne med. Akkurat som dere med søsken ikke har noenting å sammenligne med.
Jeg har et meget godt forhold til foreldrene mine. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det har sine materialistiske fordeler, selvom jeg ikke merket dette så mye som lita.
Foreldrene mine (begge to) kunne alltid være med på mine fritidsaktiviteter, de slapp å dele seg. Ensom var jeg aldri, det var jo selvsagt mange barn å leke med, dessuten trives jeg veldig godt i mitt eget selskap.. Eneste er at jeg kunne tenke meg "noen" nå i voksen alder, men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Bare en tanke som streifer meg i ny og ne.

Kjenner jeg faktisk blir provosert av de som har søsken og ikke vet hva det vil si å være enebarn, skal mene noe den ene eller den andre veien. Mener dere virkelig at det er synd på enebarn?? [:-]
Dere som er enebarn og synes det er negativt kan selvsagt få mene det alt dere orker. Jeg derimot kan ikke fatte at man kan savne noe man ikke har ei heller noensinne har opplevd.

At noen kan gulpe ut at det er synd på de som er enebarn bør faktisk sprekke bobla si og tenke litt over hva de faktisk sier. Noen kan faktisk ikke få fler barn, og det er sårt som f*en! [:-]



Takk for det! Jeg er på leting etter fordeler ved å være enebarn! Selv kan jeg ikke uttale meg om hvordan det er. Jeg har selv 5 søsken og ELSKET det, men jeg vet jo ingenting om hvordan livet mitt ville vært uten dem. Har alltid ønsket meg en stor familie selv, og jeg har ønsket det for sønnen min sin del. Slik skulle det jo ikke bli. og nå er det jo store sjanser for at William vil forbli enebarn, så jeg setter pris på alt jeg kan finne som argument for at det ikke er så ille, for det er som du sier utrolig sårt!
 
Pssh... Vi som har søsken kan vel å få svare? [8|]

Jeg har 4 søsken, og jeg hadde ikke klart å være enebarn. Mannen min er enebarn, og han HATER det. Foreldrene hans var litt oppi åra når de fikk han, og begynner å bli gamle nå. Han elsker min store familie, og han ser godt hva han har gått glipp av [:(]

Derfor skal vi ha minst 3 barn.
 
Akkurat som jeg skulle ha sagt det selv. Ser heller Ingen fordeler med å være enebarn. Er utrolig ensomt og kjedelig...
ORIGINAL: MorStine

Kan ikke si at jeg ser noen fordeler i hele tatt faktisk.. Jeg er alenebarn og har hatet det gjennom hele oppveksten.

Jeg kan ikke beskrive hvor ensom og alene jeg følte meg da jeg såg andre barn leke med sine søsken, krangle med sine søsken, ha et bånd med sine søsken osv. Ferier var et mareritt, jeg var alltid eneste barn og følte meg igjen ensom.

Det var i grunn det som var det værste, jeg var alltid alene om ting. Hadde ingen å dele hemmeligheter med, rotte seg sammen med, slet mer når det kom til samhold og kommunikasjon med andre barn.

det er helt uaktuelt at min datter blir enebarn (med mindre det skulle skje noe som gjør at jeg ikke kan få fler selvsagt), for jeg vil ALDRI la henne gå gjennom alt jeg gikk gjennom som barn..
 
ORIGINAL: BølleBella

Pssh... Vi som har søsken kan vel å få svare? [8|]

Jeg har 4 søsken, og jeg hadde ikke klart å være enebarn. Mannen min er enebarn, og han HATER det. Foreldrene hans var litt oppi åra når de fikk han, og begynner å bli gamle nå. Han elsker min store familie, og han ser godt hva han har gått glipp av [:(]

Derfor skal vi ha minst 3 barn.


For en idiotisk ting å si! Du vet da vel ikke hvordan det ville vært, og selvsagt hadde du klart det, for du hadde ikke visst om noe annet!
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: BølleBella

Pssh... Vi som har søsken kan vel å få svare? [8|]

Jeg har 4 søsken, og jeg hadde ikke klart å være enebarn. Mannen min er enebarn, og han HATER det. Foreldrene hans var litt oppi åra når de fikk han, og begynner å bli gamle nå. Han elsker min store familie, og han ser godt hva han har gått glipp av [:(]

Derfor skal vi ha minst 3 barn.


For en idiotisk ting å si! Du vet da vel ikke hvordan det ville vært, og selvsagt hadde du klart det, for du hadde ikke visst om noe annet!


Jeg har prøvd begge deler.. Har 7 søsken NÅ, men har alikevell vært enebarn lenge nok til å kjenne på det (er tildels enebarn fortsatt..) - har JEG "stemmerett" da..?
Og spørsmålet i HI er todelt, og kan tolkes dithen at ALLE kan svare.. Er du enebarn? Hva syns du? På to adskilte linjer..
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: BølleBella

Pssh... Vi som har søsken kan vel å få svare? [8|]

Jeg har 4 søsken, og jeg hadde ikke klart å være enebarn. Mannen min er enebarn, og han HATER det. Foreldrene hans var litt oppi åra når de fikk han, og begynner å bli gamle nå. Han elsker min store familie, og han ser godt hva han har gått glipp av [:(]

Derfor skal vi ha minst 3 barn.


For en idiotisk ting å si! Du vet da vel ikke hvordan det ville vært, og selvsagt hadde du klart det, for du hadde ikke visst om noe annet!


Haha. Du er så enspora at jeg får vondt [:D]
Pga MIN personlighet så hadde jeg ikke klart å være enebarn. Jeg er for sosial og avhengig av andre til å klare meg alene.
Kan da ikke sitte og si at det er idiotisk å si at man ikke hadde klart ditten og datten fordi man ikke vet om noe annet? [8|]
 
ORIGINAL: BølleBella

ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: BølleBella

Pssh... Vi som har søsken kan vel å få svare? [8|]

Jeg har 4 søsken, og jeg hadde ikke klart å være enebarn. Mannen min er enebarn, og han HATER det. Foreldrene hans var litt oppi åra når de fikk han, og begynner å bli gamle nå. Han elsker min store familie, og han ser godt hva han har gått glipp av [:(]

Derfor skal vi ha minst 3 barn.


For en idiotisk ting å si! Du vet da vel ikke hvordan det ville vært, og selvsagt hadde du klart det, for du hadde ikke visst om noe annet!


Haha. Du er så enspora at jeg får vondt [:D]
Pga MIN personlighet så hadde jeg ikke klart å være enebarn. Jeg er for sosial og avhengig av andre til å klare meg alene.
Kan da ikke sitte og si at det er idiotisk å si at man ikke hadde klart ditten og datten fordi man ikke vet om noe annet? [8|]


Ahaaa... Så teit. Så da kan jeg si det samme, jeg hadde aaaaaaldri klart å ha søsken, det passer ikke meg. Selvom jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om for jeg har aldri opplevd det?

Handler ikke om å være enspora i det hele tatt. Jeg bare kan ikke fatte å begripe at noen kan si de ikke hadde klart det, når du faktisk ikke aner noe om hvordan det er andre veien. Personligheten din hadde heller ikke vært den samme om du var enebarn btw.
 
Jeg tror nok at jeg hadde vært like nevrotisk og paranoid selv om jeg ikke hadde hatt søsken. Hadde antageligvis vært verre [8D]
 
ORIGINAL: Labambie

Synes de som ikke er enebarn faktisk ikke trenger å uttale seg. Blir liksom for dumt...

Jeg er enebarn. Jeg har ingenting negativt å si om det, for jeg har jo ingenting å sammenligne med. Akkurat som dere med søsken ikke har noenting å sammenligne med.
Jeg har et meget godt forhold til foreldrene mine. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det har sine materialistiske fordeler, selvom jeg ikke merket dette så mye som lita.
Foreldrene mine (begge to) kunne alltid være med på mine fritidsaktiviteter, de slapp å dele seg. Ensom var jeg aldri, det var jo selvsagt mange barn å leke med, dessuten trives jeg veldig godt i mitt eget selskap.. Eneste er at jeg kunne tenke meg "noen" nå i voksen alder, men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Bare en tanke som streifer meg i ny og ne.

Kjenner jeg faktisk blir provosert av de som har søsken og ikke vet hva det vil si å være enebarn, skal mene noe den ene eller den andre veien. Mener dere virkelig at det er synd på enebarn?? [:-]
Dere som er enebarn og synes det er negativt kan selvsagt få mene det alt dere orker. Jeg derimot kan ikke fatte at man kan savne noe man ikke har ei heller noensinne har opplevd.

At noen kan gulpe ut at det er synd på de som er enebarn bør faktisk sprekke bobla si og tenke litt over hva de faktisk sier. Noen kan faktisk ikke få fler barn, og det er sårt som f*en! [:-]



mulig du ikke ser det!
men jeg ser helt klart og har sett bånd mellom søsken, alt det positive med å ha søsken.. så ja jeg vet hva jeg har gått glipp av!
alle er vi forskjellige og min opplevelse er at jeg ville mye heller hatt søsken enn all oppmerksomhet!!

blir ungen din enebarn siden du er så i forsvarsposisjon?
alle har da forskjellige meninger.. enebarn, eller de med søsken...
 
Jeg er enebarn, men har hatt ei fostersøster. Hun er sterkt rammet av CP. Så jeg har jo litt andre opplevelser i å med at hun trengte mye oppmerksomhet og hjelp. Jeg har alltid ønsket meg mange søsken. Men det ble nå ikke sånn. Mine barn har jo ingen kusiner og fettere så derfor ønsker jeg ikke at mine barn skal være enebarn. Jeg synes familie er viktig og en god ting[:)]
 
Jeg har en god venninne som er enebarn!!
Pappaen hennes døde da hun var 6, og hun snakket ofte om at hun skulle ønske hun hadde noen og snakke om "da vi var små" med, spesielt da for å holde litt liv i minnene..

Da vi var 19 ble moren hennes alvorlig syk. Hun fikk brystkreft med spredning til skjelettet, og løpet var mer eller mindre kjørt..
De gjorde ufattelig vondt å se venninne min pleie moren sin mer eller mindre alene, og det at hun ikke hadde noen å dele sorgen sin med!

Bestemoren og farmoren hennes hjalp til så best de kunne, men det ble på en helt annen måte..
Moren var også enebarn, så hun hadde ingen tanter eller onkler som kunne hjelpe..

Nå er både moren, bestemoren og farmoren borte, og venninnen min er alene her i verden.. 28 år gammel..

(hun ble alene da hun var 23)

Mye pga dette så SKULLE datteren min ha søsken!
Jeg har selv søsken, så datteren min har jo søskenbarn på hennes alder som hun har god kontakt med, men jeg ville for mitt barn at hun skulle ha noen med felles oppvekst og at hun ikke en dag står alene med sin mor og far..

Så jeg
 
Eneste fordelen er vel kanskje at jeg fikk litt mer av det jeg ønska meg... Ettersom jeg var bare en å bruke penger på...

Ellers kunne jeg tenkt meg søsken for var mye alene..
 
ORIGINAL: Tøsa

Dere som er enebarn og kunne tenkt dere søsken, ser dere virkelig ingen fordeler med å være enebarn?
Nekter jeg å tro!
Eller mulig dere ikke tenker over det siden dere ikke har prøvd å ha søsken?

Greit at dere heller kunne tenkt dere å hatt søsken altså, skal ikke prøve å overbevise dere om noe annet.
Men jeg nekter å tro dere når dere sier det BARE er ulemper.


Jeg har prøvd begge deler, og nei- jeg ser ingen fordeler.. Jeg haddde også enebarn i mange år før vi bestemte oss for å "gi" ham søsken..
 
er vel ikke alle enebarn som har flust av venner og mange å være sosiale med... For det er jo tråden bland de enebarn som er kjempefornøyde. Jeg hadde ikke det, og var mye ensom. Og etter å ha sett mine foreldre og deres søskens sammhold når mine besteforeldre døde er jeg vettaskremt over å være alene når det samme skjer meg. Klart det er positive sider ved å være enebarn, men det er et hav av fler fordeler ved å ha søsken. er man enebarn og er fornøyd, kjempeflott! 
 
Jeg er ikke alenebarn.. men har vokst opp så og si alene... da mine søstre er 12 og 14 år eldre enn meg.. og de flyttet ut da de var 16-17 år

Jenta mi blir nok mest sannsynlig alenebarn (hun har en halvbror da.. men han ser hun så og si aldri.. og han er 12 år eldre enn henne) og tror ikke hun vil lide noen nød!

Husker da jeg var liten.. jeg hadde jo ikke søsken jeg feiret ferier med.. men da hadde jeg med meg venninner da[:)] Ingen problem det! Ellers så klarte jeg meg veldig godt alene også!

Jeg er en person som trives i mitt eget selvskap.. og det tror jeg kan komme av at jeg er vokst opp alene uten søsken rundt meg 24/7
 
Jeg er ikke enebarn.
Så flott med 3 søsken. Mannen min er en av fem. [;)]
Vi har alltid noen å feire jul ol sammen med. Og er ikke avhengig av foreldrene våre. Vi har flotte svigersøsken og en haug med skjønne nieser og nevøer. Dette unner jeg jentene mine. Men siden vi har så nær kontakt med resten av familien frykter jeg ikke di blir å stå alene. Derfor kan jeg vurdere å ha to unger. Hadde vi ikke hatt så nær kontakt skulle jeg hatt minst tre. En har aldri vært noe alternativ. Om jeg av noen grunn ikke skulle fått mer enn en ville jeg adoptert.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp