FørsteVesleImagen
Forelsket i forumet
Er du enebarn?
Hva er fordelene og ulempene ved å være det, syns DU?
[:)]
Hva er fordelene og ulempene ved å være det, syns DU?
[:)]
Enebarn! Fordeler og ulemper?
- Trådstarter FørsteVesleImagen
- Opprettet
amaasen
Elsker forumet
ORIGINAL: Tøsa
Jeg er enebarn, og jeg har aldri tenkt over ulempene ved det.
Jeg har ALDRI savnet det å ha søsken.
Men det er jo klart dersom man har søsken kunne man vel ikke tenkt seg et liv uten.
Jeg synes det var deilig å kunne bestemme over meg selv... hehe.
Jeg fikk nella når jeg lekte med naboungene, for de forsto ikke at det måtte være realistiske størrelsesforhold når man lekte med barbie blant annet[:-] Kunne ikke plutselig komme med en playmosau! Hallo!
Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, men jeg hadde helt sikkert hatt et helt annet liv og vært en helt annen person dersom jeg hadde søsken.
Men det er livet jeg har levd som har gjort meg til den jeg er, og det er jeg glad for!
Bra jeg ikke er den eneste som var sær allerede som barn [:D][8D]
Men enebarn er jeg ikke, så skal ikke uttale meg her [;)]
FørsteVesleImagen
Forelsket i forumet
ORIGINAL: Tøsa
Jeg er enebarn, og jeg har aldri tenkt over ulempene ved det.
Jeg har ALDRI savnet det å ha søsken.
Men det er jo klart dersom man har søsken kunne man vel ikke tenkt seg et liv uten.
Jeg synes det var deilig å kunne bestemme over meg selv... hehe.
Jeg fikk nella når jeg lekte med naboungene, for de forsto ikke at det måtte være realistiske størrelsesforhold når man lekte med barbie blant annet[:-] Kunne ikke plutselig komme med en playmosau! Hallo!
Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, men jeg hadde helt sikkert hatt et helt annet liv og vært en helt annen person dersom jeg hadde søsken.
Men det er livet jeg har levd som har gjort meg til den jeg er, og det er jeg glad for!
Så bra[:D]
Jeg får alltid høre at jeg må jo få en unge til, eller så blir hun så ensom stakkar..
Enebarn kan ha det akkurat like bra som de som har søsken.
Mener jeg da:)
Mikke
Glad i forumet
Tja. Jeg var enebarn i 13,5 år og søsken var egentlig aldri et savn.
Ikke før jeg fikk broren min og forstod hva jeg hadde manglet.
Det er vel dette som er grunnen til at jeg ønsket to barn såpass tett. Mine barn skal vokse opp med søsken. Det å ha noen der å leke med. Selskap osv.
Ikke bare voksne.
Jeg husker sååå mange ganger at jeg har vært med på besøk osv til voksne som ikke har barn og det morsomme var jo at jeg alltid fikk mye oppmerksomhet av dem. Jeg ble jo veldig godt sett.
Foreldrene mine kunne nyte all sin oppmerksomhet kun på meg. Og ja det var nok kjempefordel på mange måter. Det er vel derfor mange sier at enebarn blir bortskjemt.
Men jeg ser også på de som bare har ett barn og de begynner å komme i skolealder. Det er mye viktigere for de barna å hele tiden ha mye kontakt med venner. Komme på besøk. Invitere på besøk osv. så jeg tror de tvinges til å være sosiale på en annen måte.
Et barn bråker mindre enn 2, for mine to ihvertfall bråker for 10 [:D]
Men jeg vil si fordelen med søsken er at de automatisk sosialiseres på den måtene hjemme. Når jeg ser guttene mine. De er blitt så utrolig gode venner. Måten de leker sammen må og føler trygghet til hverandre. De sover på samme rom nå. De fikk først ett rom hver, men slik ville de ikke ha det så nå har vi ett lekerom og et soverom.
Jeg har alltid sagt at ingen skal få flere barn enn de orker og de skal få dem for sin egen skyld og ikke fordi de tror barna trenger søsken, men jeg har prøvd begge deler i oppveksten og derfor har mitt valg blitt som det har blitt.
Ikke før jeg fikk broren min og forstod hva jeg hadde manglet.
Det er vel dette som er grunnen til at jeg ønsket to barn såpass tett. Mine barn skal vokse opp med søsken. Det å ha noen der å leke med. Selskap osv.
Ikke bare voksne.
Jeg husker sååå mange ganger at jeg har vært med på besøk osv til voksne som ikke har barn og det morsomme var jo at jeg alltid fikk mye oppmerksomhet av dem. Jeg ble jo veldig godt sett.
Foreldrene mine kunne nyte all sin oppmerksomhet kun på meg. Og ja det var nok kjempefordel på mange måter. Det er vel derfor mange sier at enebarn blir bortskjemt.
Men jeg ser også på de som bare har ett barn og de begynner å komme i skolealder. Det er mye viktigere for de barna å hele tiden ha mye kontakt med venner. Komme på besøk. Invitere på besøk osv. så jeg tror de tvinges til å være sosiale på en annen måte.
Et barn bråker mindre enn 2, for mine to ihvertfall bråker for 10 [:D]
Men jeg vil si fordelen med søsken er at de automatisk sosialiseres på den måtene hjemme. Når jeg ser guttene mine. De er blitt så utrolig gode venner. Måten de leker sammen må og føler trygghet til hverandre. De sover på samme rom nå. De fikk først ett rom hver, men slik ville de ikke ha det så nå har vi ett lekerom og et soverom.
Jeg har alltid sagt at ingen skal få flere barn enn de orker og de skal få dem for sin egen skyld og ikke fordi de tror barna trenger søsken, men jeg har prøvd begge deler i oppveksten og derfor har mitt valg blitt som det har blitt.
FørsteVesleImagen
Forelsket i forumet
ORIGINAL: Mikke
Tja. Jeg var enebarn i 13,5 år og søsken var egentlig aldri et savn.
Ikke før jeg fikk broren min og forstod hva jeg hadde manglet.
Det er vel dette som er grunnen til at jeg ønsket to barn såpass tett. Mine barn skal vokse opp med søsken. Det å ha noen der å leke med. Selskap osv.
Ikke bare voksne.
Jeg husker sååå mange ganger at jeg har vært med på besøk osv til voksne som ikke har barn og det morsomme var jo at jeg alltid fikk mye oppmerksomhet av dem. Jeg ble jo veldig godt sett.
Foreldrene mine kunne nyte all sin oppmerksomhet kun på meg. Og ja det var nok kjempefordel på mange måter. Det er vel derfor mange sier at enebarn blir bortskjemt.
Men jeg ser også på de som bare har ett barn og de begynner å komme i skolealder. Det er mye viktigere for de barna å hele tiden ha mye kontakt med venner. Komme på besøk. Invitere på besøk osv. så jeg tror de tvinges til å være sosiale på en annen måte.
Et barn bråker mindre enn 2, for mine to ihvertfall bråker for 10 [:D]
Men jeg vil si fordelen med søsken er at de automatisk sosialiseres på den måtene hjemme. Når jeg ser guttene mine. De er blitt så utrolig gode venner. Måten de leker sammen må og føler trygghet til hverandre. De sover på samme rom nå. De fikk først ett rom hver, men slik ville de ikke ha det så nå har vi ett lekerom og et soverom.
Jeg har alltid sagt at ingen skal få flere barn enn de orker og de skal få dem for sin egen skyld og ikke fordi de tror barna trenger søsken, men jeg har prøvd begge deler i oppveksten og derfor har mitt valg blitt som det har blitt.
Kloke ord![:)]
Sinikka
Gift med forumet
Fint med slik tråd. [:)] Jeg er ikke enebarn selv, så jeg vet ikke hvordan det er, men det er vel en fare for at lillesnupp blir det. Vi får se.
Det eneste som egentlig bekymrer meg med at hun blir enebarn er at vi har veldig liten familie og når vi takker for oss står hun igjen alene... [&o]
Akkurat den tanken gnager en del...
Det eneste som egentlig bekymrer meg med at hun blir enebarn er at vi har veldig liten familie og når vi takker for oss står hun igjen alene... [&o]
Akkurat den tanken gnager en del...
mari1976
Elsker forumet
ORIGINAL: Vugge
Ulemper;
Fikk all kjeften.
Ensom på ferier.
Ingen å "rotte" seg sammen med.
Ingen å leke med hjemme. Utrolig kjedelig når alle var på ferie..
Fikk alle oppgavene hjemme.. Oppvask, søppelbæring osv..
Kunne i grunn ramset opp i fleng for jeg HATET det..
[8|]
Samme her........ og når foreldrene våre blir gamle er vi alene om å ta oss av de!!!
er enebarn, og har alltid HATET det!!
ingen å dele oppveksten med, og når mamma en dag blir gammel og syk så kommer jeg til å stå med alt alene, den dagen hun er borte står jeg igjen helt alene.. ingen søsken å dele sorgen eller god minner med.. og når hun blir gammel er det begrenset hvor god tid jeg har til å ta meg av min gamle mor..
jobber i eldre omsorgen og 99% sier at de angrer på at de ikke fikk flere barn, og at de føler seg ensomme..
så i mine øyne er det kun negativt å være alene.. har fått all oppmerksomheten alltid, men ville heller delt den med en søster eller bror!
så jeg har vært veldig klar på at min sønn ikke skulle bli enebarn dersom vi kunne få flere barn.. nå venter vi 2 små troll til[:)][:)]
ingen å dele oppveksten med, og når mamma en dag blir gammel og syk så kommer jeg til å stå med alt alene, den dagen hun er borte står jeg igjen helt alene.. ingen søsken å dele sorgen eller god minner med.. og når hun blir gammel er det begrenset hvor god tid jeg har til å ta meg av min gamle mor..
jobber i eldre omsorgen og 99% sier at de angrer på at de ikke fikk flere barn, og at de føler seg ensomme..
så i mine øyne er det kun negativt å være alene.. har fått all oppmerksomheten alltid, men ville heller delt den med en søster eller bror!
så jeg har vært veldig klar på at min sønn ikke skulle bli enebarn dersom vi kunne få flere barn.. nå venter vi 2 små troll til[:)][:)]
helsen min sier at jeg kanskje ikke bør få flere,for jeg er redd at bekkenet mitt klikker helt i såfall,hadde jeg bare hadd mange år på å bli bra fra nr 1,så kanskje,men jeg er jo 31 år allerede.. så tenkene kverner konstant!!!
men jeg vil så gjerne ha en til,kan ikke se for meg at mini skal bli helt alene når vi er vekk!!!
men jeg vil så gjerne ha en til,kan ikke se for meg at mini skal bli helt alene når vi er vekk!!!
spirenlill
Flørter med forumet
ORIGINAL: Sinikka
Fint med slik tråd. [:)] Jeg er ikke enebarn selv, så jeg vet ikke hvordan det er, men det er vel en fare for at lillesnupp blir det. Vi får se.
Det eneste som egentlig bekymrer meg med at hun blir enebarn er at vi har veldig liten familie og når vi takker for oss står hun igjen alene... [&o]
Akkurat den tanken gnager en del...
Ebleskråtten&gutta
Glad i forumet
ORIGINAL: Nr.1!
Ser absolutt ingen fordeler med å være enebarn.
Signerer!
Blåveispiken
Glad i forumet
Moren min er enebarn, og mannen min en enebarn!
Mannen ser ingen store ulemper med dette...ikke enda iallefall....
Eneste kvalene han har hatt er julaften og sånt.. da vi har vært hver for oss i mange år.. fordi han syntes det er så trist at foreldrene og besteforeldrene skal sitte "alene" på julaften...
Men mamma har en mor som er 83 og krever VELDIG mye.. og hun skulle ønske hun ikke var enebarn... Det er ikke så lett å være i mer enn 100% jobb ( hun driver og eier et regnskapsfirma.. og til tider ( når det kreves ved moms og sånt) så er hun der omtrent hele dagen og kvelden)... og da i tillegg å ha en mor som forventer besøk så og si hver dag... må ha hjelp til å dusje..vaske vinduer og skifte på senga... må få middag lage/levert for å spise middag...dette er ganske krevende for henne til tider.. Itillegg så må mamma være med på alt at legetimer og sykehusbesøk...og hun savner å ha noen å dele mormor med, og diskutere mormor med...
Dette smitter jo ned på meg.. jeg har flyttet en bit unna, men har konstent dårlig samvittighet når det er mye med mormor... i en periode da hun var veldig syk så tok jeg meg faktisk fri en dag for å kjøre henne inn på sykehuset ( 2t fra meg til mormor- og 1 t tilbake til sykehuset.. og var på sykehuset hele dagen i forbindelse med prøver og sånt).. da viste virkelig ikke mamma hvordan hun skulle få dagene til å gå opp...
Så jeg har sagt til meg selv at jeg gjerne vil ha 2 barn... for sånn som mamma har det unner jeg ingen å ha det... man vet ikke hvordan man blir når man blir gammel... mormor har blitt akkurat som moren sin... noe mormor sa hun aldri skulle bli for moren hennes var så slitsom....Så jeg gleder meg til mamma blir gammel..*fnis* heldigvis har jeg en lillesøster å dele henne med.. hehehe...
Når det er sagt tror jeg bare det er deilig å være enebarn når man er liten.. var i grunn det selv en periode.. søsteren min kom ikke før jeg var 8,5 år.. og det var ikke populært... det ble egentlig ikke populært før jeg flyttet ut å skulle studere.. først da vi ble venner ;)
puh.. langt!!
Mannen ser ingen store ulemper med dette...ikke enda iallefall....
Eneste kvalene han har hatt er julaften og sånt.. da vi har vært hver for oss i mange år.. fordi han syntes det er så trist at foreldrene og besteforeldrene skal sitte "alene" på julaften...
Men mamma har en mor som er 83 og krever VELDIG mye.. og hun skulle ønske hun ikke var enebarn... Det er ikke så lett å være i mer enn 100% jobb ( hun driver og eier et regnskapsfirma.. og til tider ( når det kreves ved moms og sånt) så er hun der omtrent hele dagen og kvelden)... og da i tillegg å ha en mor som forventer besøk så og si hver dag... må ha hjelp til å dusje..vaske vinduer og skifte på senga... må få middag lage/levert for å spise middag...dette er ganske krevende for henne til tider.. Itillegg så må mamma være med på alt at legetimer og sykehusbesøk...og hun savner å ha noen å dele mormor med, og diskutere mormor med...
Dette smitter jo ned på meg.. jeg har flyttet en bit unna, men har konstent dårlig samvittighet når det er mye med mormor... i en periode da hun var veldig syk så tok jeg meg faktisk fri en dag for å kjøre henne inn på sykehuset ( 2t fra meg til mormor- og 1 t tilbake til sykehuset.. og var på sykehuset hele dagen i forbindelse med prøver og sånt).. da viste virkelig ikke mamma hvordan hun skulle få dagene til å gå opp...
Så jeg har sagt til meg selv at jeg gjerne vil ha 2 barn... for sånn som mamma har det unner jeg ingen å ha det... man vet ikke hvordan man blir når man blir gammel... mormor har blitt akkurat som moren sin... noe mormor sa hun aldri skulle bli for moren hennes var så slitsom....Så jeg gleder meg til mamma blir gammel..*fnis* heldigvis har jeg en lillesøster å dele henne med.. hehehe...
Når det er sagt tror jeg bare det er deilig å være enebarn når man er liten.. var i grunn det selv en periode.. søsteren min kom ikke før jeg var 8,5 år.. og det var ikke populært... det ble egentlig ikke populært før jeg flyttet ut å skulle studere.. først da vi ble venner ;)
puh.. langt!!
OldieGoldie
Elsker forumet
Kan ikke si at jeg ser noen fordeler i hele tatt faktisk.. Jeg er alenebarn og har hatet det gjennom hele oppveksten.
Jeg kan ikke beskrive hvor ensom og alene jeg følte meg da jeg såg andre barn leke med sine søsken, krangle med sine søsken, ha et bånd med sine søsken osv. Ferier var et mareritt, jeg var alltid eneste barn og følte meg igjen ensom.
Det var i grunn det som var det værste, jeg var alltid alene om ting. Hadde ingen å dele hemmeligheter med, rotte seg sammen med, slet mer når det kom til samhold og kommunikasjon med andre barn.
det er helt uaktuelt at min datter blir enebarn (med mindre det skulle skje noe som gjør at jeg ikke kan få fler selvsagt), for jeg vil ALDRI la henne gå gjennom alt jeg gikk gjennom som barn..
Jeg kan ikke beskrive hvor ensom og alene jeg følte meg da jeg såg andre barn leke med sine søsken, krangle med sine søsken, ha et bånd med sine søsken osv. Ferier var et mareritt, jeg var alltid eneste barn og følte meg igjen ensom.
Det var i grunn det som var det værste, jeg var alltid alene om ting. Hadde ingen å dele hemmeligheter med, rotte seg sammen med, slet mer når det kom til samhold og kommunikasjon med andre barn.
det er helt uaktuelt at min datter blir enebarn (med mindre det skulle skje noe som gjør at jeg ikke kan få fler selvsagt), for jeg vil ALDRI la henne gå gjennom alt jeg gikk gjennom som barn..
JEG er ikke enebarn, men pappan til datteren min er det.
Husker at han var så oppgitt over det. Foreldrene hans begynner bli gamle og han er helt aleine om å ta seg av alt dem trenger hjelp til...
I tillegg syns han det var ensomt, sa han... Så jeg vet ikke hva fordelene er, men leser spent denne tråden :)
Husker at han var så oppgitt over det. Foreldrene hans begynner bli gamle og han er helt aleine om å ta seg av alt dem trenger hjelp til...
I tillegg syns han det var ensomt, sa han... Så jeg vet ikke hva fordelene er, men leser spent denne tråden :)
Bruker552mar
Forumet er livet
Jeg VAR enebarn, frem til jeg var 9 år..
Jeg ser ingen fordeler med å være enebarn, og mange fordeler med å ha søsken.. (og NEI, det betyr IKKE at jeg ser ned på, rart på eller syns synd i de som får/blir enebarn!)
Jeg ser ingen fordeler med å være enebarn, og mange fordeler med å ha søsken.. (og NEI, det betyr IKKE at jeg ser ned på, rart på eller syns synd i de som får/blir enebarn!)
eg e enebarn...eg har hatt en veldi trygg og go oppvekst! eg har ikke hatt noen ulempe me å vere enebarn., hatt masse venna og hatt foreldre som har hatt tida t meg heile tida..hadde veldi lyst på søsken, men foreldrene mine kunne ikke få fleire...eg merka no når eg e eldre så savna eg søsken å dele ting me...eg va veldi klar på at vi skulle ha mer enn ett barn når vi fikk barn..og d har vi heldigvis fått ...vi har no to og eg ser gleden dei har av kvarandre...e jo som mange seie at vi som er enebarn står jo heilt aleine når den dagen kjeme at foreldrene våres ikke er her meir...men da har vi barna våres da :) e ikke alltid en kan velge om en ska ha ett eller flere barn..sånn e d bare ....
Synes de som ikke er enebarn faktisk ikke trenger å uttale seg. Blir liksom for dumt...
Jeg er enebarn. Jeg har ingenting negativt å si om det, for jeg har jo ingenting å sammenligne med. Akkurat som dere med søsken ikke har noenting å sammenligne med.
Jeg har et meget godt forhold til foreldrene mine. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det har sine materialistiske fordeler, selvom jeg ikke merket dette så mye som lita.
Foreldrene mine (begge to) kunne alltid være med på mine fritidsaktiviteter, de slapp å dele seg. Ensom var jeg aldri, det var jo selvsagt mange barn å leke med, dessuten trives jeg veldig godt i mitt eget selskap.. Eneste er at jeg kunne tenke meg "noen" nå i voksen alder, men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Bare en tanke som streifer meg i ny og ne.
Kjenner jeg faktisk blir provosert av de som har søsken og ikke vet hva det vil si å være enebarn, skal mene noe den ene eller den andre veien. Mener dere virkelig at det er synd på enebarn?? [:-]
Dere som er enebarn og synes det er negativt kan selvsagt få mene det alt dere orker. Jeg derimot kan ikke fatte at man kan savne noe man ikke har ei heller noensinne har opplevd.
At noen kan gulpe ut at det er synd på de som er enebarn bør faktisk sprekke bobla si og tenke litt over hva de faktisk sier. Noen kan faktisk ikke få fler barn, og det er sårt som f*en! [:-]
Jeg er enebarn. Jeg har ingenting negativt å si om det, for jeg har jo ingenting å sammenligne med. Akkurat som dere med søsken ikke har noenting å sammenligne med.
Jeg har et meget godt forhold til foreldrene mine. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det har sine materialistiske fordeler, selvom jeg ikke merket dette så mye som lita.
Foreldrene mine (begge to) kunne alltid være med på mine fritidsaktiviteter, de slapp å dele seg. Ensom var jeg aldri, det var jo selvsagt mange barn å leke med, dessuten trives jeg veldig godt i mitt eget selskap.. Eneste er at jeg kunne tenke meg "noen" nå i voksen alder, men dette er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt. Bare en tanke som streifer meg i ny og ne.
Kjenner jeg faktisk blir provosert av de som har søsken og ikke vet hva det vil si å være enebarn, skal mene noe den ene eller den andre veien. Mener dere virkelig at det er synd på enebarn?? [:-]
Dere som er enebarn og synes det er negativt kan selvsagt få mene det alt dere orker. Jeg derimot kan ikke fatte at man kan savne noe man ikke har ei heller noensinne har opplevd.
At noen kan gulpe ut at det er synd på de som er enebarn bør faktisk sprekke bobla si og tenke litt over hva de faktisk sier. Noen kan faktisk ikke få fler barn, og det er sårt som f*en! [:-]
forvirretmor
Gift med forumet
ORIGINAL: Sinikka
Fint med slik tråd. [:)] Jeg er ikke enebarn selv, så jeg vet ikke hvordan det er, men det er vel en fare for at lillesnupp blir det. Vi får se.
Det eneste som egentlig bekymrer meg med at hun blir enebarn er at vi har veldig liten familie og når vi takker for oss står hun igjen alene... [&o]
Akkurat den tanken gnager en del...
Ja huff,dette var min tanke også[&o]