*Endelig skal 3 bli til 4*

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av Thessaniya, 7 Apr 2016.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Herlig med slike dager ♡♡
     
    • Liker Liker x 1
  2. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    20/10, på termin, kom vår prinsessa endelig ut etter en utrolig rå opplevelse :D
    Jeg som ALDRI skulle forstå hvordan noen VIL føde sitt barn når det finnes noe som heter keisersnitt, sitter nå og tenker på neste fødsel allerede :p
    Jaja, det var grusomt vondt, selvom jeg hadde både epidural og lystgass, men det var så tøft å være med om! :D Og smertene glemte man jo etterpå ;)
    Nu koser vi oss hjemme og jeg kunne ikke være lykkeligere ❤️
    ImageUploadedByBV Forum1477775667.097111.jpg ImageUploadedByBV Forum1477775691.933165.jpg ImageUploadedByBV Forum1477775710.899904.jpg ImageUploadedByBV Forum1477775729.417300.jpg ImageUploadedByBV Forum1477775743.319395.jpg ImageUploadedByBV Forum1477775751.177890.jpg
     
    • Liker Liker x 4
  3. Endeligmamma Elsker forumet Maiblomstene 2016

    Så koselig! Gratulerer!
     
    • Liker Liker x 1
  4. VictoriaH Ventende August 2018 Assistert-jentene

    Gratulerer så mye :)
     
    • Liker Liker x 1
  5. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Gratulerer så mye!! :) :)
     
    • Liker Liker x 1
  6. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Tusen takk :)
     
  7. Marsmamman Elsker forumet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Nydelig frøken<3 og så utrolig masse fint hår :D
     
    • Liker Liker x 1
  8. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Ja, jeg håper på å få lage mange fine oppsett i det håret ❤️
     
    • Liker Liker x 1
  9. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Fødselen :)
    Dagen før termin var jeg til jordmor på kontroll og da strippet hun meg etter å ha sett at jeg hadde ca 1 cm åpning. Etterpå fikk jeg mensmurring som til kvelden fikk selskap av vonde tak. Når takene kom ble det også mye brun/blodig slim og jeg tror jeg så slimproppen.

    Til natten ble jeg nøtt til å ta to Paracet og klarte å sove i 3 timer, helt til storebror kom til vår seng og jeg ikke klarte å sovne på nytt fordi jeg var sulten. Sto opp og spiste ca kl 04, og la meg deretter i en annen seng da det var så trangt i vår. Når klokken var 05 og oppdaget at de vonde takene kom tilbake startet jeg rieteller på mobilen og etter 2 timer fant jeg utav at jeg hadde sånn 8-10 min mellom takene som varte i 40-60 sekunder.

    Når samboer sto opp og tok storebror på badet i 7-tiden ringte jeg føden for å forhøre meg om det var normalt å ha så vonde tak som startet på nytt dagen etter en tøyning. Jeg tenkte det var lurt å sjekke om samboer skulle kjøre på jobb etter han kjørt gutten i bhg eller om han skulle komme hjem igjen. Hun jeg snakket med sa at ettersom vi har så lang vei å kjøre og at jeg har GBS kunne vi kom inn på en sjekk i hvert fall :)

    Når vi kjørte hjemmefra i 8-tiden hadde de siste riene kommet med bare 2 minutters mellomrom, men i bilen begynte det igjen å bli 5-6 minutter i mellom, og på de 20-25 min vi lå med ctg fikk jeg bare en eller to rier! :( Etter ctg’n sjekket hun åpningen og den var kun 1,5 cm, så vi forberedte oss på å bli sendt hjem igjen. Men så kom hun tilbake og sa at hjertelyden til jenta vårres va litt høyt, så de ønsket å ha meg på overvåking for å følge med.

    Etter tøyingen tok seg riene opp igjen og jeg begynte å måtte stå å vugge frem og tilbake og bare puste meg igjennom enkelte av de. Rieteller viste 3-5 minutter mellom og ca 40-60 lange. Vi skulle få et rom på barsel mens vi ventet på aktiv fødsel, men i det jordmor kom inn og sa "nå går vi til barsel så får du være der til det er tide for å finne en fødestue" og jeg reiste meg for å gå, kom det en ri som jeg gjorde at jeg måtte lene meg over sengen og puste dypt, så hun så på meg og fortsatte; "eller så blir dere bare her en stund til". Vi valgte å bli på fødestua vi ;)

    Kl 13 var det på tide å sjekke åpning igjen, og når jeg la meg på sengen sa jeg at det kjentes som at det kom noe i trusa, og når hun sjekket åpningen kom det en del fostervann. Yeeey! :D
    Men det var bare 2 cm åpning enda så jeg ble litt oppgitt! Etter alle disse rier! Hun tøyde litt mer når hun sjekket, så satte de og tok blodprøver. Det ble også bestilt anestesilege for vurdering av epidural (mitt eget ønske å få satt den TIDLIG i prosessen)

    Etter epiduralen ble satt kl 14 var jeg i himmelen :D Jeg hadde masse rier, 3 stk per 10 min, men jeg kjente absolutt ingenting :) Jeg lå og hvilte meg og sovnet til og med noen ganger

    Så ble det vaktskifte og plutselig åpner MIN jordmor døren og sier "Hei! Så her ska det bli baby ja!?"
    Både jeg og samboer ble overlykkelig over at det var hun som skulle være med oss i kveld, hun som fulgt min reise både gjennom første svangerskapet (som endte i keisersnitt pga angst) og i dette der hun har klart å overbevise meg om at jeg ikke skulle dø av å prøve å føde.
    Men når hun sjekket åpningen ble det enda en nedtur. Bare 3 cm. Klokken var nå 17 og jeg kjente håpet for å få en terminbaby sammen med min jordmor rant ut i sanden. Men jeg hadde jo ikke så veldig vondt da, og ut kommer hun allikevel, og det var det som tellet :)

    Riene fortsatte å komme, ca 4 stk per 10:e minutt, og de begynte til og med å kjennes gjennom epiduralen. Når hun sjekket åpningen igjen 18:30 var det nesten 4 cm så hun tøyde det siste. Nå var vi i hvert fall i aktiv fødsel og jordmor spurte om jeg ville ha noe å drikke, teks te.
    Hun hentet te til meg, og på den lille stund hun var borte fikk jeg en ri som var så vond at den skremte meg. Hun så direkte på meg når hun kom inn at det var noe som var feil og når jeg forklarte at jeg var redd tok hun frem lystgassen. Min nye beste venn ;)
    Jeg flira som bare det og fikk latterkrampe, lå å ropet at jeg var høy som et hus og samboer og jordmor smilte mot hverandre. Så ble jordmor tilkalt av noen, og hun sa vi kunne fortsette sånn, så skulle hun snart komme tilbake.

    Her husker jeg ikke så mye mer, for på neste ri tok jeg lystgassen for seint, og når smerten satte inn ble alt svart. Det første jeg husker igjen er hjertelyden som står å piper. Den skar i ørene som en cd-skiva med hakk som stoppet opp. Også hører jeg samboer med smått panikk rope "Pust! Du må pust" om og om igjen. Så ser jeg hvordan han lener seg over meg for å få tak i larmsnoret og jeg begynner få inn en annen rar lyd. Det hørtes ut som en galen esel som fått syn på noe den vil ha men at den sitter fast og ikke kan gå noen steder. Når jeg så ser døra går opp og jordmor kommer springende mot oss innser jeg at det var min egen pusting jeg hørte. Og jeg oppdager at jeg ligger å slår vilt omkring meg med begge armene. Jeg oppfatter alt som skjer men klarer ikke å gjøre eller si noe, jeg bare hyperventilerer.

    Hun får meg tilbake til jorden og når jeg vel klarer å snakke hulker jeg frem at "Det HER går ikke! Æ MÅ ha snitt. NÅ!" Hun så litt skremt på meg og sa hun bare vil sjekke en ting først. Hun sjekket åpningen, og her kommer det syke. Nå var det 6 cm! 2 cm på bare en halvtime? Til og med jordmor hørtes sjokkert ut og sa "oi, nå går det nok unna!" Og det var egentlig bare det jeg trengte å høre for å forsøke å prøve en liten stund til. Men jeg sa til henne at hun ikke fikk gå ifra oss flere ganger, og da forlat hun ikke min side.

    15 min senere sier jeg «nå jeg orker ikke mange rier til», begynte gråte og var på vei å få et nytt anfall. Hun stoppet det før jeg forsvant helt og sjekket hun åpningen på nytt. Nå var det hele 8 cm!
    Da fikk jeg ekstra epidural for å få hvile noen minutt, men det var ikke snakk om mange minutter. En eller to rier kanskje. I mens startet de å klargjøre sengen for fødsel.

    Etter enda 15 min sjekket hun åpningen igjen og nå var det nesten 10cm, bare en liten kant igjen, så hun lot hånda stå i gjennom rien og det var den verste smerte jeg hittil hadde følt! Jeg brølte til henne inni maska "FÅ UT HÅNDA!!", men hun klarte i hvert fall å få vekk de siste millimeterne og vi kunde starte med pressinga :D

    Pga at min urinblære var full sto jenta vårres og stanget i 40 minutter, men så snart de tappet den kom hun ut på 2-3 presserier og lykken var total. Jeg hadde klart det!! Samboer skrek og fikk etter hvert klippe navlestrengen. Selv lå jeg bare å ikke skjønte noe som helst. Orket ikke å grine en gang. Hva hadde jeg nettopp gjort? Og jeg lever fortsatt? Det er klart at en var øm etter fødselen, men smertene, de var borte nå :)


    Dessverre revnet jeg en hel del innvendig og jordmor måtte bruke nesten en time på å sy meg sammen, men jeg brydde meg ikke så hardt der jeg lå med verdens vakreste Emilie på brystet
     
    • Liker Liker x 1
  10. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    At en skulle ha då mye vondt så lenge etter en vaginal fødsel, det var jeg ikke klar over :(
    Først var man øm og hoven, pluss at jeg hadde ett hematom som presset mot endetarmen, hvilket gjorde at jeg konstant følte at jeg måtte på do o_O
    Etter noen dager ble brystknoppene ømme og begynte etterhvert å bløde så jeg måtte kjøpe inn ammeskjold for en periode.
    Lite søvn og dårlig på å drikke resulterte i skikkelig hodepine.
    Sånn 10 dager etter fødselen tok seg smerten i stingene og hematomet opp og jeg gikk fra Paracet til Paralgin Forte og booket meg en legetime. Samme dag jeg skulle til legen forsvant de smertene over natten :eek: men erstattes av smerte, svie og kløe fra en hemoroide som blitt glemt av opp i alle smerter, så jeg fikk salve mot denne og leverte urinprøve for dyrking.
    Etter dette oppdaget jeg fort at det gjorde vondt i skambenet og det sliter jeg fortsatt noe voldsomt med :( det føles som at det ligger en bit skjelett og skaver foran urinblæra, som ligger løst i kroppen og gjør vondt ved trykk. Så om jeg sitter ned og reiser meg opp gjør det sinnsykt vondt. Detsamme om jeg sitter på do og tar i :(
    Nei, huff! Nå håper jeg at jeg blir kvitt plagene snart! Jeg vil begynne å nyte barseltiden! :)
     
  11. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Den tiden er den verste ><
    Man føler seg gjerne skikkelig mørbanka nedentil etter vaginal fødsel. Alt er vondt, sårt og jævlig..:(
    Du får ha god bedring!
     
    • Liker Liker x 1
  12. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Takk for det ❤️
    Det var vondt etter keisersnittet for 4 år siden og, men det var en annen type vondt o_O mer som et handikapp på en måte. Nå går man bare og irriterer seg :p
     
  13. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Var ikke mye action her nei :p
    Må teste lite tegn nå når appen har oppdatert seg :) [emoji849]
    Ellers forbereder vi oss til dåp neste helg!! Yey som jeg gleder meg til pynting, mat og kake :) også skal vi feire storebror samtidig, han fyller 4 år to dager etter dåpen [emoji173]
    Det var alt jeg orket skrive nå, må gå å forberede bordkortene til dåpen! [emoji1]
     
  14. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    [IMG]
    Hun vokser no jenta vårres i hvert fall :) 7 kg nå [emoji173]
     
  15. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Såå fin [emoji173]️
    Blir sikkert greit å få feira storebror også da, når først alle er samlet [emoji4]
     
    • Liker Liker x 1
  16. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Ja :) det er jo en del som har 50 mil å kjøre, de skulle ha feiret han den her helgen uansett, og nå slipper vi ha feiring både lørdag og søndag helgen etter. For da skal bhg-barna kom :p
     
  17. Lillafrosk Forumet er livet Sensommerlykke 2017

    Høres ut som en lur idé :)
    Kan også være fint for han på 4 å føle at han ikke blir glemt liksom.. At det blir en dag KUN for lillesøster kan kanskje være vanskelig når man er så liten [emoji14]
     
  18. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Ja, det gjør at det føles "ekstra rett" :) selvom han får være med å åpne pakkene hennes så blir det nok ikke det samme som å faktisk gå egne pakker... med ting HAN vil ha! :D
    Men han er veldig grei med henne ellers da :) Det har aldri vært tilfelle med sjalusi, noe jeg egentlig syns er rart, og han er alltid så veldig snill og grei mot sin lillesøster :)
     
    • Liker Liker x 1
  19. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Igår hadde vi dåp! Og for en dag [emoji16] vi er overveldet over hvor mye fine mennesker vi har i våre liv [emoji173]
    Dåpsbarnet var blid og glad i kirken, og sov seg gjennom nesten hele middagen, hvilket var synd ettersom vi ikke fikk tatt noen bilder med henne og de som kom [emoji17] men hun var sikkert trøtt ettersom hun sovet dårlig de siste dagane så det var godt at hun sov allikevel!
    Storebror som fyller 4 på tirsdag var også veldig trøtt etter dagen. Han ble feiret av slekten når vi allikevel var samlet, og storkoset seg med både kusiner og maaaaange gaver [emoji1]
    [IMG][IMG][IMG][IMG]
     
    • Liker Liker x 3
  20. Thessaniya Forumet er livet ❤ Oktoberbaby 2016 ❤

    Emilie vokser og vokser [emoji1] Idag er hun 4 måneder og 2 uker og på siste kontroll var hun 7,6 kg og 66 cm, nesten doble fødselsvekta! (3,9 kg)
    For noen uker siden, bare dager før hun ble 4 måneder, rullet hun fra rygg til mage aldeles selv [emoji173]
    Da begynte en ganske travel periode for mor, der E snudde seg på mage med en gang hun havnet på gulvet, men ikke orket å ligge på mage så lenge så hun begynte å skrike. Nå klarer hun lengre stunder og fikser på noe vis å "ake" seg av matten hvis hun får holde på lenge selv [emoji12]
    Hun har sovet som en gud på nettene, helt fra fødselen faktisk. Bare en natt i ny og ne der ting krangler og hun våkner mye. Men nå i det siste har hun begynt å våkne veldig mye [emoji21] sånn annenhver/hver tredje time. Det er mulig det er "4 month sleep regression", eller så er det en reaksjon på at hun fikk begynne med grøt i helgen... jeg ga henne grøten tidligere idag så får vi se om natten går bedre i natt. Prøvde å legge henne kl 20 nå i kveld, men 20:30 var det bare å gi opp for hun lå å pludra og flira der på soverommet og var ikke trøtt i det hele tatt [emoji12]
     
    • Liker Liker x 2

Del denne siden