Hvordan ser en vanlig dag ut hos dere? Har dere fått bedagelige sjeler som dere drasser med overalt, eller er det fler som blitt litt låst plutselig når de første greie «soveukene» er over?
Mine første 2 barn bare sov, spiste, bæsjet og hengte på armen eller lå i vogna og pludret fornøyd gjennom hele spedbarnstiden. Null stress å ta med på alt fra snartur i butikken, trilleturer, vennebesøk, flyreiser eller med på restaurant. De var med på alt fra dag 1 og bare koste seg.
Naivt trodde jeg at det var «slike barn jeg laget» eller at roen min smittet av eller noe annet tøys. For jaggu fikk jeg en liten vekker med den karen her.
Nettene er nydelig. Vi legger oss i tolvtiden, pupper for natta og bebis sover ved min side. Spiser i femtiden, sover videre og spiser så i syv-åttetiden. Vi kan fint ligge å dra oss til ti og bare pludre og kose oss i senga. Så starter moroa hvor det soves i stort sett 20 minutter sammenhengene. Og da gjerne på armen min. Utover det må det bæres og bæres. Og det gråtes mye i løpet av dagen. Trille-og biltur funket en stund, men nå er det også fryktelig ukult. Smokk er også ut siden noen dager tilbake og pupp brukes ikke kun til måltidene og de i varmen svært hyppige drikkepausene, men helst hele tiden.
Jeg skriver av mye på denne h****ttes varmen som gjør livet hardt for oss store også, men også i aircondosjonerte rom er det konstant misnøye.
Er vi fler? Som ikke fått disse bedagelige bebisene det ser ut som alle har på Instagram som ligger der i armkroken med et skjevt lite smil mens mor gjør sin greie gjennom dagen? Som nesten er blitt redd for å dra ut fordi vi plutselig har en fullstendig krakilsk og utrøstelig bebis så å si hele tiden til leggetid?
Puddingen er 5 uker nå.
Vi er fler? Sant? Si at vi er fler????
Tredje barnet, men føler at dette er første gang jeg har bebis...
Mine første 2 barn bare sov, spiste, bæsjet og hengte på armen eller lå i vogna og pludret fornøyd gjennom hele spedbarnstiden. Null stress å ta med på alt fra snartur i butikken, trilleturer, vennebesøk, flyreiser eller med på restaurant. De var med på alt fra dag 1 og bare koste seg.
Naivt trodde jeg at det var «slike barn jeg laget» eller at roen min smittet av eller noe annet tøys. For jaggu fikk jeg en liten vekker med den karen her.
Nettene er nydelig. Vi legger oss i tolvtiden, pupper for natta og bebis sover ved min side. Spiser i femtiden, sover videre og spiser så i syv-åttetiden. Vi kan fint ligge å dra oss til ti og bare pludre og kose oss i senga. Så starter moroa hvor det soves i stort sett 20 minutter sammenhengene. Og da gjerne på armen min. Utover det må det bæres og bæres. Og det gråtes mye i løpet av dagen. Trille-og biltur funket en stund, men nå er det også fryktelig ukult. Smokk er også ut siden noen dager tilbake og pupp brukes ikke kun til måltidene og de i varmen svært hyppige drikkepausene, men helst hele tiden.
Jeg skriver av mye på denne h****ttes varmen som gjør livet hardt for oss store også, men også i aircondosjonerte rom er det konstant misnøye.
Er vi fler? Som ikke fått disse bedagelige bebisene det ser ut som alle har på Instagram som ligger der i armkroken med et skjevt lite smil mens mor gjør sin greie gjennom dagen? Som nesten er blitt redd for å dra ut fordi vi plutselig har en fullstendig krakilsk og utrøstelig bebis så å si hele tiden til leggetid?
Puddingen er 5 uker nå.
Vi er fler? Sant? Si at vi er fler????
Tredje barnet, men føler at dette er første gang jeg har bebis...
Last edited: