Noelialita
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Desemberskatter 2016
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Julilykke 2023
Marsmagi 2025
Denne magiske reisen startet for ca. 269 dager siden, altså 38 uker og 3 dager siden. Lite visste jeg da hva fremtiden ville bære. Etter å ha vært skikkelig hormonell og andre graviditetstegn viste seg i uke 3, tok jeg en test den dagen jeg ventet mensen, 9. April 2016. Testen slo positiv med en gang, og slo ut pusten av både meg og sambo. Dette var så absolutt ikke planlagt, men det var alikevell veldig ønsket.
Her var jeg akkurat 4 uker på vei, og visste lite hva fremtiden ville bringe. Abort var aldri et alternativ, til tross for alle skumle tankene om hvordan det kom til å bli framover. Jeg gikk andre året på videregående skole, og var i stor gang med planleggingen av russetiden min våren 2017. Nå måtte alle planer settes på pause, og unnskyldninger for å ikke kunne komme i mine venners bursdagsfester kom en etter en.
Jeg har alltid hatt et godt forhold til min mor, men å fortelle henne dette var utrolig vanskelig for meg. Allikevel gjorde jeg det dagen etter jeg selv fant det ut, og det har vært det beste valget jeg har gjort. Hun har sammen med samboeren min vært den beste støttespilleren gjennom denne magiske reisen, og jeg har fått et så mye sterkere og nærmere bånd med henne.
Uka etter positiv test, fikk jeg en blødning, og på tul. i uke 6 så vi to fostersekker der den ene var tom. Den andre hadde et hjerte som slo, og jeg fikk høre et hjerte slå. Her sa de til meg at siden hjertet slo så fint nå, så var det veldig lite sannsynlighet for at noe skulle gå galt. Og foreløpig ser det ut som de har rett.
Da sommerferien startet, ble nyheten sluppet offentlig. Både venner, familie, bekjente og ukjente hadde sine meninger om dette, men jeg brydde meg ikke lenger om det. De nærmeste hadde visst det en stund, og de støttet meg og gledet seg sammen med meg. På oul, fikk vi se en fin liten gutt. De var så absolutt ikke usikker på kjønnet, da han var veldig glad i å vise seg frem. Dette ble bekreftet på flere ultralyder som vi var på for å hjelpe ultralyd damen her med en oppgave hun holdt på med. Terminen endret seg ikke heller, så den har hele tiden vært 20.12.2016
Nå sitter jeg her med 2 uker til termin, og vet at om 4 uker så har et nytt kapittel i mitt liv startet. Jeg har aldri likt det ukjente, men jeg vet dette kapittelet har mye glede å by på og jeg gleder meg enormt. Lillegutt har allerede satt sine spor i mitt hjerte, og til tross for alderen, plagene og forandringene så gleder jeg meg til å endelig møte han og starte min egen lille familie. I dag fikk jeg også lov til å gå ut i permisjon fra skolen, der det er 10 skoledager igjen før juleferien starter.
Så nå sitter jeg her, 18 år, halvveis i mitt tredje år på vgs studiespesialisering, og venter verdens beste julegave! Det er mye jeg kanskje ville gjort annerledes i livet, men å oppleve dette svangerskapet ville jeg aldri byttet bort.
Her var jeg akkurat 4 uker på vei, og visste lite hva fremtiden ville bringe. Abort var aldri et alternativ, til tross for alle skumle tankene om hvordan det kom til å bli framover. Jeg gikk andre året på videregående skole, og var i stor gang med planleggingen av russetiden min våren 2017. Nå måtte alle planer settes på pause, og unnskyldninger for å ikke kunne komme i mine venners bursdagsfester kom en etter en.
Jeg har alltid hatt et godt forhold til min mor, men å fortelle henne dette var utrolig vanskelig for meg. Allikevel gjorde jeg det dagen etter jeg selv fant det ut, og det har vært det beste valget jeg har gjort. Hun har sammen med samboeren min vært den beste støttespilleren gjennom denne magiske reisen, og jeg har fått et så mye sterkere og nærmere bånd med henne.
Uka etter positiv test, fikk jeg en blødning, og på tul. i uke 6 så vi to fostersekker der den ene var tom. Den andre hadde et hjerte som slo, og jeg fikk høre et hjerte slå. Her sa de til meg at siden hjertet slo så fint nå, så var det veldig lite sannsynlighet for at noe skulle gå galt. Og foreløpig ser det ut som de har rett.
Da sommerferien startet, ble nyheten sluppet offentlig. Både venner, familie, bekjente og ukjente hadde sine meninger om dette, men jeg brydde meg ikke lenger om det. De nærmeste hadde visst det en stund, og de støttet meg og gledet seg sammen med meg. På oul, fikk vi se en fin liten gutt. De var så absolutt ikke usikker på kjønnet, da han var veldig glad i å vise seg frem. Dette ble bekreftet på flere ultralyder som vi var på for å hjelpe ultralyd damen her med en oppgave hun holdt på med. Terminen endret seg ikke heller, så den har hele tiden vært 20.12.2016
Nå sitter jeg her med 2 uker til termin, og vet at om 4 uker så har et nytt kapittel i mitt liv startet. Jeg har aldri likt det ukjente, men jeg vet dette kapittelet har mye glede å by på og jeg gleder meg enormt. Lillegutt har allerede satt sine spor i mitt hjerte, og til tross for alderen, plagene og forandringene så gleder jeg meg til å endelig møte han og starte min egen lille familie. I dag fikk jeg også lov til å gå ut i permisjon fra skolen, der det er 10 skoledager igjen før juleferien starter.
Så nå sitter jeg her, 18 år, halvveis i mitt tredje år på vgs studiespesialisering, og venter verdens beste julegave! Det er mye jeg kanskje ville gjort annerledes i livet, men å oppleve dette svangerskapet ville jeg aldri byttet bort.
Masse lykke til, jeg heier på deg!!
Veldig greit med så mange gode folk rundt meg som motiverer, og hjelper meg til å klare dette! 
Lærerne syntes det var læringsrikt for de andre elevene å få informasjonen fra noen som hadde opplevd det, i stedet for fra læreboken