En smule missunnelig

Det er veldig lett og si både det ene og det andre om sykmelding, bare husk at det finnes flere forklaringer og årsaker til at gravide blir sykemeldt. Noen har kanskje kroniske sykdommer fra før, andre har en krevende jobb, det er noen som jobber i risikoyrker, det er også noen som har vanskelige svangerskap (migrene, kvalme, oppkast, kronisk tretthet, depresjon, utmattelse, svangerskapsforgiftning for å nevne noen) og så er det mye rævva arbeidsmiljø der ute som gjør det lettere for å sykmelde seg. Dårlig arbeidsmiljø fører til stress, som igjen kan påvirke den ufødte. Det provoserer meg skikkelig når noen sier at gravide har lett for å sykmelde seg. Vi er bygd for å lage barn, og våres største jobb akkurat nå er å beskytte det barnet så godt vi kan. Hvorfor skal de som kjenner på plager presse seg på jobb? Og hva med de som har barn fra før, skal de slite seg ut på jobb og ha null overskudd til de hjemme? Familie og helse er viktigst tenker jeg. For mange er ikke det å gå gravid en bagatell, og det er alltid flere sider av samme sak. Så jeg tviler på at det er så veldig mange som tenker: "nå er jeg gravid, så nå kan jeg endelig sykmelde meg bare fordi jeg kan".
 
Jeg er ikke uenig i det. Poenget mitt er bare at jeg synes det er feil når det nesten er en selvfølge med sykemelding bare fordi man er gravid. Legen min er også svært oppgitt over det, at enkelte gravide ikke tåler noe ubehag før det sykemeldes. Man dør ikke av å være litt små uggen på jobb eller ha et litt verkende bekken, man blir ikke verre av å være på jobb. Om man ikke ha en fysisk anstrengende jobb da, som bhg feks.

Samtidig er det ikke så greit å bedømme hvor andres smerteterskel går. Da jeg var kvalm, var det over og ut for min del. Jeg verken spydde eller var i nærheten av å spy, men det var fryktelig ubehagelig. Det bør ikke være en selvfølge med sykemelding før man opplever plager, så klart. Men jeg unner ingen å gå hver dag på jobb med ubehag og smerter, og det synes jeg ikke et varmt samfunn skal gjøre. Man kjenner sin egen smertegrense best, og når 70 prosent av gravide opplever å bli kvalme, så synes jeg virkelig ikke at det er rart det blir mange sykemeldinger. Kvalme oppleves individuelt, og mens noen kan fnyse av det, vil andre slutte å fungere skikkelig. Ingen lege bør fortelle en gravid at hun skal bite i seg kvalmen og tvinge seg på jobb - det er rett og slett usympatisk.
 
Sist jeg var gravid jobbet jeg deltid (likevel mye) i en kiosk. Når jeg hadde vakt, var jeg helt alene på jobb, og hele kiosken og kundene var avhengige av at jeg var tilstede. Prøvde lenge å jobbe fordi jeg ikke ville sykemelde meg, men når kundene kommenterte og spurte om jeg var hangover (hadde mye blodtrykksfall, så måtte drikke mye vann og svimla veldig) så så jeg ingen utvei lengre. Denne gangen har jeg ingen jobb siden jeg er fulltidsstudent, men legen sa sist at om jeg hadde jobba så hadde hun sykemeldt meg på grunn av plagene mine.
På en jobb så er dine kollegaer ofte avhengig av at du gjør din del av jobben, og om du som gravid er veldig redusert og ikke får bidra som du skal, så er det faktisk bedre å sykemelde seg og få inn en vikar til jobben.
 
Sist jeg var gravid jobbet jeg deltid (likevel mye) i en kiosk. Når jeg hadde vakt, var jeg helt alene på jobb, og hele kiosken og kundene var avhengige av at jeg var tilstede. Prøvde lenge å jobbe fordi jeg ikke ville sykemelde meg, men når kundene kommenterte og spurte om jeg var hangover (hadde mye blodtrykksfall, så måtte drikke mye vann og svimla veldig) så så jeg ingen utvei lengre. Denne gangen har jeg ingen jobb siden jeg er fulltidsstudent, men legen sa sist at om jeg hadde jobba så hadde hun sykemeldt meg på grunn av plagene mine.
På en jobb så er dine kollegaer ofte avhengig av at du gjør din del av jobben, og om du som gravid er veldig redusert og ikke får bidra som du skal, så er det faktisk bedre å sykemelde seg og få inn en vikar til jobben.

Nettopp det du seier der syns jeg er et veldig godt poeng og er helt enig! Jeg har ikke bidratt slik jeg skal det jeg har jobbet siste ukene, og det går ut over mine kollegaer og ungdommene vi jobber med. Det er ikke greit. Hadde jeg feks jobbet på kontor slik jeg gjorde før kunne jeg nok klart endel på tross av kvalme (hadde kunnet planlegge dagen min mye selv mtp møter feks), men som miljøterapeut skal jeg være tilgjengelig og hjelpe folk ut i fra deres behov. Det fungerer veldig dårlig å ikke klare å være på kjøkkenet sammen med ungdommene feks, og det verste er når jeg er alene på jobb og skikkelig dårlig.
Men jeg vil uansett ikke, selv om samvittigheten for arbeidsplassen min som jeg elsker plager meg veldig, risikere min egen helse for å «holde ut» når helsa tilsier at det ikke er fornuftig. Jeg mener at det er å drive rovdrift på seg selv på et tidspunkt av livet man virkelig ikke bør gjøre det. Jeg har avtale med fastlegen min om sykmelding igjen i neste uke dersom formen fortsatt er like dårlig, og prøver minne meg selv på at det er rett både ifht meg selv og barna jeg bærer på og ifht arbeidsplassen min. Heldigvis har jeg en forståelsesfull og empatisk sjef som støtter meg.
 
Back
Topp