En rhesus- 's dagbok.

[Labbetussa]

Tusentakk for at du fortsatt tenker på oss

Dagene går. Sambo er tilbake for fullt i jobb, så storesøster og jeg er hjemme alene fra natt til mandag til torsdagskveld. Jeg har ingen plan. Kjenner jeg er langt ifra fysisk klar for noe enda, så driver stort sett "dank". Psykisk går det bedre, faktisk.. Innimellom tar jeg meg selv i å tenke at "oj! Nå har jeg glemt hva jeg har vært igjennom" Den følelsen er god, for da vet jeg vi er på rett vei. Men samtidlig trist å faktisk føle at man allerede glemmer å tenke på det.

Merklig opplegg dette...

❤ ja, det er sikkert merkelig å gå gjennom så mange følelser og også sikkert merkelig å gå videre. Men det at du ikke tenker på det like mye lenger betyr jo ikke at det ikke er sant at du har vært der.

 

[Eskimonika]

Godt at psyken har bedre tider innimellom.
Kroppen kommer seg nok etter hvert den og. Godt det høres ut som du har et bra nettverk og støtte. Er jo ikke mindre viktig nå som mannen er tilbake på jobb.
Ta vare på deg selv. Det er tøffe tak. Lykke til med videre papirer og møter etc som gjenstår.

 

[Heipadei]

Idag var vi på ettersamtale på sykehuset vi fødte. Kjapp gjennomgang av obduksjonsrapporten, der det bare bekreftes det vi hsr visst. Det er rhesusproblematikken som var grunn, ikke noe annet som plutselig hadde oppstått. Så det er jo i og for seg bra.

Sykehuset har også på eget initiativ sendt inn avvik på seg selv i denne saken. (Det har ikke vi på noen som helst måte tenkt at de skulle) Fordi de har hatt samtale med StOlavs og sammen har de lurt på om d hadde vært bedre at ALL svangerskapsrelatert hos meg skulle foregått i Trondheim. Sånn at det ikke i heletatt er rom for informasjon å "falle mellom to stoler". Så de skulle vel ta gjennomgang på rutiner der også.

Snakket også litt om hva vi tenker ang å prøve igjen, og konklusjonen var nok grei der, vi ville ikke innsatt eller utskrevet prevansjon!

Godt å være "ferdig" med det som går på sykehusene og det nå. Bare Fylkesmannen å div krav som gjenstår. Men en ting er virker temmelig sikkert; hvis enten vi, eller noen andre her havner i samme situasjon ang antistoffer, så vil jeg tørre å påstå at nå er det TRYGT! Det blir nok ikke glemt med det første høres det ut som.

Så hvis noen leser dagboka mi nå å blir redd eller usikker på om de tørr satse, så sier jeg bare GO FOR IT!

 

[Ballerinaen-b0lle2B]

Idag var vi på ettersamtale på sykehuset vi fødte. Kjapp gjennomgang av obduksjonsrapporten, der det bare bekreftes det vi hsr visst. Det er rhesusproblematikken som var grunn, ikke noe annet som plutselig hadde oppstått. Så det er jo i og for seg bra.

Sykehuset har også på eget initiativ sendt inn avvik på seg selv i denne saken. (Det har ikke vi på noen som helst måte tenkt at de skulle) Fordi de har hatt samtale med StOlavs og sammen har de lurt på om d hadde vært bedre at ALL svangerskapsrelatert hos meg skulle foregått i Trondheim. Sånn at det ikke i heletatt er rom for informasjon å "falle mellom to stoler". Så de skulle vel ta gjennomgang på rutiner der også.

Snakket også litt om hva vi tenker ang å prøve igjen, og konklusjonen var nok grei der, vi ville ikke innsatt eller utskrevet prevansjon!

Godt å være "ferdig" med det som går på sykehusene og det nå. Bare Fylkesmannen å div krav som gjenstår. Men en ting er virker temmelig sikkert; hvis enten vi, eller noen andre her havner i samme situasjon ang antistoffer, så vil jeg tørre å påstå at nå er det TRYGT! Det blir nok ikke glemt med det første høres det ut som.

Så hvis noen leser dagboka mi nå å blir redd eller usikker på om de tørr satse, så sier jeg bare GO FOR IT!

Takk for alt du har delt! Har fulgt deg med glede og entusiasme, og plutselig sjokk og sorg- det ble kanskje ekstra sterkt for min del fordi jeg selv er rhs negativ og gravid for første gang(19+6 idag, og OUL i morgen!). Vet det ikke er så stor fare ved første svangerskap, men jeg er selv førstefødt og måtte igjennom bslodtanfursjon etter fødsel pga rhd- eller uforenelige blodtyper (mamma er rhd-O og jeg er rhd-A, har ikke helt oversikten for å være ærlig[emoji85]). Men det er skremmende.

Setter veldig pris på alt du har delt, din ærlighet og spesielt nå på den siste oppfordringen ift at du tenker det er trygt å «prøve» igjen både for dere selv og andre.

Tusen takk[emoji173]️

 

[Heipadei]

Takk for alt du har delt! Har fulgt deg med glede og entusiasme, og plutselig sjokk og sorg- det ble kanskje ekstra sterkt for min del fordi jeg selv er rhs negativ og gravid for første gang(19+6 idag, og OUL i morgen!). Vet det ikke er så stor fare ved første svangerskap, men jeg er selv førstefødt og måtte igjennom bslodtanfursjon etter fødsel pga rhd- eller uforenelige blodtyper (mamma er rhd-O og jeg er rhd-A, har ikke helt oversikten for å være ærlig[emoji85]). Men det er skremmende.

Setter veldig pris på alt du har delt, din ærlighet og spesielt nå på den siste oppfordringen ift at du tenker det er trygt å «prøve» igjen både for dere selv og andre.

Tusen takk[emoji173]️

Så hyggelig tilbakemelding !

Og masse lykke til, både imorgen og videre i svangerskapet ditt

 

[Eskimonika]

Jeg synes du avslutter innlegget ditt så fint.
Får absolutt inntrykk av at dere har blitt tatt på alvor og at sykehuset tar ansvar og selvkritikk.
Det er grusomt at dere mistet babyen deres, men det ser ihvertfall ut som det ikke var forgjeves!
Lykke til med prøving! Håper hjerteplasteret ikke er langt unna

 

[Heipadei]

Jeg synes du avslutter innlegget ditt så fint.
Får absolutt inntrykk av at dere har blitt tatt på alvor og at sykehuset tar ansvar og selvkritikk.
Det er grusomt at dere mistet babyen deres, men det ser ihvertfall ut som det ikke var forgjeves!
Lykke til med prøving! Håper hjerteplasteret ikke er langt unna

Takk

Nei vet du, det er NESTEN som jeg føler at dette var vårt kall. Å ha dagboka fra dag 1, og oppleve dette, og klare å stå i det veien ut. Jeg er 100% på at det ikke har vært forgjeves, og det er iallefall bra oppi det hele.
Og på samtalen dag, når vi snakket om senere graviditet, så snakket vi om sjansene til å få negativt foster å slippe unna dette styret. Og inni den samtalen, pussi nok, ramlet det ut av meg at det hadde og vært greit med ett positivt foster, bare for å sjekke at de virkelig følger opp alle lovnader. Men da måtte vi le litt, alle sammen. For legen jeg var hos idag mente at DET var absolutt ikke mitt ansvar å følge opp Kan forsåvitt være enig

Gleder meg til plasteret fester seg, men null stress. Det blir når det blir

 

[Eskimonika]

Takk

Nei vet du, det er NESTEN som jeg føler at dette var vårt kall. Å ha dagboka fra dag 1, og oppleve dette, og klare å stå i det veien ut. Jeg er 100% på at det ikke har vært forgjeves, og det er iallefall bra oppi det hele.
Og på samtalen dag, når vi snakket om senere graviditet, så snakket vi om sjansene til å få negativt foster å slippe unna dette styret. Og inni den samtalen, pussi nok, ramlet det ut av meg at det hadde og vært greit med ett positivt foster, bare for å sjekke at de virkelig følger opp alle lovnader. Men da måtte vi le litt, alle sammen. For legen jeg var hos idag mente at DET var absolutt ikke mitt ansvar å følge opp Kan forsåvitt være enig

Gleder meg til plasteret fester seg, men null stress. Det blir når det blir

Fy søren så imponert jeg er over deg.
Helt utrolig hva slags super-godt menneske du må være som kan si disse tingene oppi sorgen deres.
Virkelig!

Og godt å høre hvordan sykehuset stiller opp og er klare for å bedre rutiner.

 

[Heipadei]

Fy søren så imponert jeg er over deg.
Helt utrolig hva slags super-godt menneske du må være som kan si disse tingene oppi sorgen deres.
Virkelig!

Og godt å høre hvordan sykehuset stiller opp og er klare for å bedre rutiner.

Tusentakk for det!
Men jeg er nok ikke noe supergodt menneske mer enn noen andre. Bare veldig godt vant med sorg, og å miste de jeg er gla i. Så for hver gang man kommer igjennom det har man blitt noen hakk sterkere.

 

[Eskimonika]

Tusentakk for det!
Men jeg er nok ikke noe supergodt menneske mer enn noen andre. Bare veldig godt vant med sorg, og å miste de jeg er gla i. Så for hver gang man kommer igjennom det har man blitt noen hakk sterkere.

Huff, er ikke noe man burde bli vant med noen gang.....
ta vare på deg selv og lytt til kroppen din

 

[~Ønskebarn17&19]

Signerer det som eskimonika skriver.
Du er tøff!

 

[Heipadei]

Signerer det som eskimonika skriver.
Du er tøff!

Takk !

 

[Labbetussa]

Du er et forbilde. Så tøff på tross av alt du har vært gjennom. Tusen takk for alt du har delt ❤

 

[Heipadei]

Du er et forbilde. Så tøff på tross av alt du har vært gjennom. Tusen takk for alt du har delt ❤

Takk Labbetussa
Det har vært, og vil fortsatt være, noen tøffe tak. Men noen må ta dem, for å få endring

Kommer nok til å oppdatere mer her hvis det skjer noe mer av interesse videre i saken. Har man først begynt er det greit å få med heøe avslutningen også.

Takk for at du har vært min trofaste følger, og jeg ønsker deg all hell å lykke i en framtidig graviditet

 

[Heipadei]

Idag ble jeg oppringt av jordmor på føden igjen. Hun ville bare høre hvordan det gikk osv. Det synes jeg er veldig fint gjort

 

[Eskimonika]

Så fint gjort! Godt at dere blir husket og passet på.

 

[~Ønskebarn17&19]

Idag ble jeg oppringt av jordmor på føden igjen. Hun ville bare høre hvordan det gikk osv. Det synes jeg er veldig fint gjort

Det var veldig fint da

 

[Labbetussa]

Å, så fint. ❤

 

[Heipadei]

Så fint gjort! Godt at dere blir husket og passet på.

Det var veldig fint da

Å, så fint. ❤

Ja, det er godt å kjenne at man ikke er glemt. Som hun selv sa på tlf, det er mange som mister men ikke av denne grunnen. Og når det i tillegg er så fullbårent, at det ikke hadde vært noe å spekulert på ifht liv utenfor magen ved forløsning.

3 mnd siden idag.. Jeg synes det er fryktelig lenge siden, og selv om jeg tenker på ham hver dag er det utrolig hvor fort man "glemmer", som om dette er den mest naturlige ting i verden. Helt til det dukker opp en spesiell sang, en tanke, en fugl som plutselig kommer eller et blikk opp mot den røde himmelen. Eller at noen jeg ikke har truffet på før kommer å holder rundt meg på butikken. Hohoii..

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg tenker ang ny prøving heller. Står uten jobb, og lever på å posjonere fra stønaden jeg fikk i desember. Jeg er lei av å leve på minstesats, så ønsker meg en jobb som jeg kan tjene opp litt rettigheter på, i tillegg til å ha noe å gjøre. Nå begynner jeg virkelig å kjede meg hjemme.
Vidre kjenner jeg at hvis vi prøver nå, vil terminen nærme seg forrige termin. Og/eller fødedag. Så på den siden vil jeg holde igjen prøving også, å heller være sikker på å tangere termin.
Fortsetter bare å leve en dag om gangen, så får ting bare bli som de blir

 

[Labbetussa]

Jeg håper at alt blir lysere for deg etter hvert! ❤