Med mye tanker på godt og vondt... På denne tiden i fjor begynte jeg å bli dårlig, og om 4 dager er det 1 år siden jeg ble diagnosert med preeklampsi og sengeleie hjemme. Om 2 uker er det 1 år siden jeg ble akutt innlagt med krampeanfall og truende eklampsi. Akutt keisersnitt i uke 34, og 4 døgn koblet til maskiner på intensivavdelingen... 27. mars ble plutselig til 16. februar... Bursdagen til lillemor nærmer seg med storskritt, og jeg er selvsagt glad og takknemlig! Men tårene er der, det kjenner jeg... Jeg husker jo ikke. Jeg vil så gjerne huske, men informasjonen er ikke lagret... Jeg har etter traumeterapi klart å akseptere at jeg ikke har denne informasjonen i hukommelsen, men følelsene rundt at det er sårt vil nok alltid være der. Ikke hjelper det at jeg den dag i dag ser ut til å ha fått problemer med hjertet. Jeg har så mye å være glad for (og jeg er glad), men disse dagene blir nok en god blanding av alle følelser som finnes... Men aller mest takknemlighet [emoji4] For vi er her, og vi har det så fint sammen. Og jeg har blitt enig med meg selv om at innen bursdagen til lillemor er her, så skal jeg klare å være ferdig med det kjipe i meg selv... Da skal jeg bare dele gleden over at hun fyller 1 år! Helt utrolig.... Hun er nå en stor-liten jente på 8,4kg og 72cm [emoji171] Hadde bare behov for å få ut hva jeg har på hjertet...