En rar tid i vente...

Skrømt (Vimsa)

Forumet er livet
VIP
Med mye tanker på godt og vondt... På denne tiden i fjor begynte jeg å bli dårlig, og om 4 dager er det 1 år siden jeg ble diagnosert med preeklampsi og sengeleie hjemme. Om 2 uker er det 1 år siden jeg ble akutt innlagt med krampeanfall og truende eklampsi. Akutt keisersnitt i uke 34, og 4 døgn koblet til maskiner på intensivavdelingen... 27. mars ble plutselig til 16. februar... Bursdagen til lillemor nærmer seg med storskritt, og jeg er selvsagt glad og takknemlig! Men tårene er der, det kjenner jeg... Jeg husker jo ikke. Jeg vil så gjerne huske, men informasjonen er ikke lagret... Jeg har etter traumeterapi klart å akseptere at jeg ikke har denne informasjonen i hukommelsen, men følelsene rundt at det er sårt vil nok alltid være der. Ikke hjelper det at jeg den dag i dag ser ut til å ha fått problemer med hjertet. Jeg har så mye å være glad for (og jeg er glad), men disse dagene blir nok en god blanding av alle følelser som finnes... Men aller mest takknemlighet [emoji4] For vi er her, og vi har det så fint sammen. Og jeg har blitt enig med meg selv om at innen bursdagen til lillemor er her, så skal jeg klare å være ferdig med det kjipe i meg selv... Da skal jeg bare dele gleden over at hun fyller 1 år! Helt utrolig.... Hun er nå en stor-liten jente på 8,4kg og 72cm [emoji171] Hadde bare behov for å få ut hva jeg har på hjertet...
 
Kjære, kjære deg. Dere har vært gjennom noe helt utenkelig for mange av oss, iallefall meg. Sveve sånn mellom liv og død. Det er klart det går innpå deg! Det er helt lov å føle på det, helt naturlig. Jeg tror det blir enklere for hvert år som går, for ett år er tross alt ikke så lenge. Trist å lese at du har fått hjerteproblemer i tillegg :( Du er god, hold deg fast og klamre deg til familien din [emoji173] Ettåring i hus da! [emoji173] Fantastisk! Har dere planer for hvordan den store dagen skal feires? [emoji4]
 
Takk for gode ord, smiler nå jeg leser hva du skriver [emoji4] Det svinger mye, men det går jo bra. Må bare holde fast i det. Men rart, det er det. Hehe [emoji173] Et år er egentlig ingenting! Hvertfall ikke når man har små i hus. Jeg synes det var godt å jobbe igjen, og få en normal hvertdag. Selvom jeg nå er sykemeldt, så ser jeg frem til å bli ferdig utredet og jobbe igjen [emoji4][emoji173] Du, det blir hele 3 feiringer :-O Vi har stor familie og liten leilighet, så her blir det mye bursdag. Men alle nære skal få delta [emoji173]
 
Takk for gode ord, smiler nå jeg leser hva du skriver [emoji4] Det svinger mye, men det går jo bra. Må bare holde fast i det. Men rart, det er det. Hehe [emoji173] Et år er egentlig ingenting! Hvertfall ikke når man har små i hus. Jeg synes det var godt å jobbe igjen, og få en normal hvertdag. Selvom jeg nå er sykemeldt, så ser jeg frem til å bli ferdig utredet og jobbe igjen [emoji4][emoji173] Du, det blir hele 3 feiringer :-O Vi har stor familie og liten leilighet, så her blir det mye bursdag. Men alle nære skal få delta [emoji173]
Det er alltid godt når en utredning er over, og man vet hva man står ovenfor. Usikkerhet er det verste, hvertfall for meg.

Vi hadde også tre feiringer med storesøster, mest for at det ikke skulle bli så mye på en gang for henne :) hehe, det fungerte fint det!
 
Det er alltid godt når en utredning er over, og man vet hva man står ovenfor. Usikkerhet er det verste, hvertfall for meg.

Vi hadde også tre feiringer med storesøster, mest for at det ikke skulle bli så mye på en gang for henne :) hehe, det fungerte fint det!

Ja, jeg er så enig med deg. Jeg hater å ikke vite, men jeg takler det meste bare jeg vet hva det er. Nå får jeg ikke jobbe, og det tærer litt på.

Ja, det er nok godt for de små også å få delt det opp litt [emoji173] Hun tålte ikke dåpen så bra da hun var 6mnd, såå pleier å ha litt mindre folk av gangen.
 
I dag fikk jeg bekreftelse fra Storebrand, om at Aleris straks kontakter meg angående time til Holter-registrering. Kjenner jeg slapper litt bedre av, og at ting ble litt lettere :) I første omgang får vi ta denne målingen, og krysse fingrene for at de kan se noe.
 
Siste timene med monitor nå. Imorgen klokken 11 får jeg svar... Sykt spent, syk bekymret, sykt lenge å vente akkurat nå. Dette kan være svaret på om jeg noengang tåler å få flere barn eller ei. Og selvsagt svaret på om alt er bra, eller om jeg nå må gjøre mange gode valg i livet for å passe på maskineriet. Kanskje kommer det noe godt ut av det uansett..
 
Siste timene med monitor nå. Imorgen klokken 11 får jeg svar... Sykt spent, syk bekymret, sykt lenge å vente akkurat nå. Dette kan være svaret på om jeg noengang tåler å få flere barn eller ei. Og selvsagt svaret på om alt er bra, eller om jeg nå må gjøre mange gode valg i livet for å passe på maskineriet. Kanskje kommer det noe godt ut av det uansett..
:Heartred:Heartred:Heartred
 
Håper du har fått det svaret du håpet på :happy:
Skulle ønske det, Pedal! Men foreløpig dårlig med ordentlige svar. Ekg viste ingenting (heldigvis), og ultralyd så fin ut, har litt klaffesprut men det er ganske normalt. Desverre møtte jeg en lege jeg ikke var tilfreds med, og dro hjem med like lite svar som da jeg kom dit... En lege som ikke lyttet, og som ignorerte informasjon jeg tenker er relevant. Hun ville gjerne skylde på stoffskifte og medisiner når det gjalt pulsen. Men som jeg forklarte henne, så var dette allerede utelukket av min fastlege, og prøver der. Jeg har lavt stoffskifte, og er ikke overmedisinert. Det kunne vært en forklaring, men den gang ei... Under sykkeltest måtte vi avbryte etter 5 minutter, da jeg etter 3 minutter var på makspuls. Skulle egentlig syklet 10 minutter, og presset kroppen litt. Dog ingen utslag på ekg, men hun så at pulsen økte ekstremt raskt. Hun lurte på hvorfor jeg ble sykemeldt, og jeg forklarte at det var fordi jeg gikk gjennom hele arbeidsdagen med 130-140 i puls, og det hele endte i et anfall med puls på 170, da sykemeldte legen meg til vi kommer til bunns i dette. De vil dog ha nye tester om 5 måneder, så virker ikke som de er helt trygge på at det ikke skjer noe under disse anfallene med hjertebank som slår pusten ut av meg. Jeg kommer nok til å be om en second opinion, da dette var privat gjennom forsikring, og jeg fortsatt har mulighet for den "offentlige" timen. De oppfordrer til at jeg skal komme meg til lege/legevakt om det oppstår slike anfall, og håpe på at de varer lenge nok til at de rekker å fange det på ekg. Det er ikke ofte jeg møter leger jeg ikke er trygg på, eller stoler på, men denne gangen kom jeg hjem med enda flere spørsmål, og veldig lite svar... Håper selvsagt at det ikke er hjertet! Men noe gir meg høy puls, og gjør at jeg svimler og går som en full sjømann gjennom arbeidsdagen og ved anstrengelse. Skal til min fastlege igjen på onsdag, og høre hva h*n tenker er ansvarlig oppi det hele.
 
Jeg fikk dog beskjed om at jeg er veldig utsatt for å utvikle høyt blodtrykk, og eventuelt andre karsykdommer, og burde derfor leve deretter.
 
Jeg fikk dog beskjed om at jeg er veldig utsatt for å utvikle høyt blodtrykk, og eventuelt andre karsykdommer, og burde derfor leve deretter.

Så utrolig frustrerende å ikke få svar og ikke bli trodd når du sier at noen ting er utelukket allerede.
Håper fastlegen din kan hjelpe deg og veilede deg videre!
Klem til deg :)
 
Så utrolig frustrerende å ikke få svar og ikke bli trodd når du sier at noen ting er utelukket allerede.
Håper fastlegen din kan hjelpe deg og veilede deg videre!
Klem til deg :)
Ja, det er litt frustrerende. Fastlegen ønsker meg nok allikevel til legen jeg i utgangspunktet ble henvist til, fordi hun vet han er god. Grunnen til at jeg endte opp der jeg gjorde, er fordi vi har avtaler privat gjennom jobben for å få raskere time... Var nok uheldig med legen jeg traff, jeg pleier ikke å være kravstor.
 
Nei, så dumt at du ikke fikk gehør, og at du ikke er blitt noe klokere.. Fem måneder er lenge å vente :(
 
Jag är och har alltid varit intresserad av medicin och akut, jag älskar att se dokumentärer, se reality serier från sjukhus och ER/akut.

Jag kommer ihåg ett avsnitt där det kom in en man med hög puls , han hade haft en sån hög puls att han svimmade av och ramlade ner för trappan och skada foten.
Så det naturliga här var att dom skulle finna ut varför han svimmade av. Han berättade att han ofta hade "anfall" med hög puls och att han då var tvungen och lägga sig ned. (Det här var en ung man ) ingen speciell sjukhistoria som kunde tyda på varken det ena eller det andra, alla tester var fina . EKG och blodprov var normala.

Det kom sedan en läkare med ett papper med frågor på , frågor mannen svarade på och utifrån det så fick läkaren hint om att det kunde vara ångest.

Dom tog det upp med mannen och han berättade då att han över lång tid har varit orolig och lite stressad för att han skulle flytta hemifrån ( finna lägenhet och allt) han hade inget fast jobb och var också stressad över det.

Det var alltså inget fel på mannen fysiskt sett utan han var bara stressad , vilket förde till ångest och vidare till anfall med hög puls.

Kom och tänka på det när jag läste inlägget ditt [emoji173]
 
Nei, så dumt at du ikke fikk gehør, og at du ikke er blitt noe klokere.. Fem måneder er lenge å vente :(
Ja, 5 måneder er lenge. Jeg er enn så lenge sykemeldt, men settes på ringeliste ved avbestilling. Men nå er det dog 2 måneder til jeg har time hos offentlig kardiolog. Desverre er det slik at man blir stående i kø om ingenting annet akutt dukker opp. Krysser fingrenen for en raskere time :)
 
Jag är och har alltid varit intresserad av medicin och akut, jag älskar att se dokumentärer, se reality serier från sjukhus och ER/akut.

Jag kommer ihåg ett avsnitt där det kom in en man med hög puls , han hade haft en sån hög puls att han svimmade av och ramlade ner för trappan och skada foten.
Så det naturliga här var att dom skulle finna ut varför han svimmade av. Han berättade att han ofta hade "anfall" med hög puls och att han då var tvungen och lägga sig ned. (Det här var en ung man ) ingen speciell sjukhistoria som kunde tyda på varken det ena eller det andra, alla tester var fina . EKG och blodprov var normala.

Det kom sedan en läkare med ett papper med frågor på , frågor mannen svarade på och utifrån det så fick läkaren hint om att det kunde vara ångest.

Dom tog det upp med mannen och han berättade då att han över lång tid har varit orolig och lite stressad för att han skulle flytta hemifrån ( finna lägenhet och allt) han hade inget fast jobb och var också stressad över det.

Det var alltså inget fel på mannen fysiskt sett utan han var bara stressad , vilket förde till ångest och vidare till anfall med hög puls.

Kom och tänka på det när jag läste inlägget ditt [emoji173]

Hehe, ja da er vi to :) Slikt er veldig interessant!

Ja, det er absolutt mange tilfeller av angstanfall som har sammenheng med høy puls og ubehag, og de aller fleste tilfeller (heldigvis) som kommer inn til lege/legevakt er angst eller psykisk relatert. Og det hadde sådan vært det beste i mitt tilfelle.

Nå er det slik at jeg i tidligere år har slitt med angst, og vet godt å gjenkjenne et angstanfall. Men hadde det dog kun vært anfall med høy puls, så ville jeg nok tenkt i de baner selv :) Min lege også. Spesielt om jeg hadde vært i en stresset eller vanskelig periode. Så absolutt et godt innspill :) Men jeg har desverre symptomer på at det ligger noe annet bak. Jeg får fortsatt mye ødemer etter svangerskapet, i hender, ansikt og ben. Og svangerskapet med eklampsi og utviklende hellp gir en historikk som desverre ikke er så pen med tanke på kroppens påkjenning. Det vistes et mønster gjennom anstrengelse og økt puls hos meg, hvor pulsen ligger høyt over lengre tid og gir svimmelhet og synsforstyrrelser i tide og utide. Pulsen øker også brått når jeg sover, og jeg våkner av mine egne pulsslag i halsen og brystet. "Anfallene" har kommet i avslappende settinger, en gang etter jeg la meg for å sove, og en gang da jeg kjørte bil på vei fra jobb. Jeg skulle dog heller ønske det var angst, for det ville vært en forklaring det er lett å leve med :)
 
Hvordan går det med deg?
 
Hvordan går det med deg?
Det går forsåvidt bra etter forholdene [emoji4] Så lenge jeg klarer å holde et fornuftig tempo og lytte til kroppen, så får jeg fortsette å jobbe 50%, noe som hjelper på hodet hvertfall. Har hatt en liten økning på blodtrykket, men det kan også være at jeg generelt ikke er i form. Ellers har jeg veldig store ansamlinger med vann i armer, ben og ansikt i tide og utide [emoji23] Så ser festlig ut til tider.

Jeg skal ha nye ekg målinger i april/mai med ultralyd og belastningstest på nytt. Om et par uker skal jeg ha MR av hodet, så går å venter da, hehe. Pulsen er den samme, og ser ikke ut til å roe seg - uavhengig av situasjon. Hadde en samtale med legen min for en ukes tid siden, hvor jeg spurte hva hun mente var optimal puls for meg om jeg var frisk, i løpet av en arbeidsdag og fikk da et perspektiv på hvorfor de har reagert. Med alder, helse og vekt så skulle jeg ikke liggi noe særlig høyere enn 100 på arbeid, og jeg ligger jo vesentlig høyere enn dette bare ved normal gange. Og jeg fikk da også svar på at de mistenker en hjerterytmeforstyrrelse av noe slag, og at det kan virke til å være flimmer. De vet dog ikke før de eventuelt får fanget det opp på ekg. Og medisiner får jeg ikke før de vet hva dette kommer av [emoji4]

Så er vel egentlig det samme enda, men de har lagt inn en MR i tillegg. Takk som spør! [emoji4]
 
Ja, i og med at jeg nå har brukt denne tråden litt så kan jeg jo fortsette.

Jeg har nå hatt MR, og fått svar. Det positive er at jeg har en bihulebetennelse, og det er store håp om at denne har skapt trøbbel med hvertfall hodepine. Men på samme bilde viser det seg at jeg har en cyste i hodet, og det var en litt vanskelig beskjed å få. Dette kan på mange måter være helt problemfritt, men med mine symptomer er det usikkerhet rundt dette. Jeg blir henvist til nevrologisk om symptomene ikke forsvinner med bihulebetennelsen... Da får å se om denne cysten klemmer på uheldige punkter. Ikke moro å ha ting i hodet som ikke skal være der...
 
Back
Topp