En fersken spire og? - Mangojenta

[Kitty]

Hurra! Det var jo flotte tester! Snart får du også hook effekten, så pass på testingen fremover

 

[Smurfeline2020]

Gratulerer så mye!

Vi har også 3 under 3! Litt annerledes, for storebror var 2 år og 2 mnd når tvillingene kom til verden. Skal ikke lyge det har vært og er tøft i perioder, men samtidig så mye glede i kaoset hverdagen vår nå består av.

Jeg har tenkt mye på hvilken glede de kommer til å få av hverandre videre fremover. Storebror er utålmodig på at småsøskna kan begynne å leke med han, selv om jeg tror det kan snu litt når de tar lekene hans uten at han prøver å dele de som han gjør nå. Jeg syns også det er en kjempe fordel at storebror ikke kommer til å huske en hverdag som alenebarn! Litt usikker på om han husker en hverdag uten de eller ikke, allerede! Han husker de merkeligste ting fra langt tilbake, men når han blir større vil de jo ikke vite om noe annet enn at de alltid har vært 3!

Som flere har nevnt før, at barn nr 3 går gratis i barnehagen er jo en kjempe fordel, og med så tette vil du jo få nyte godt av den fordelen i mange av barnehageårene! SFO er en helt annen ting, men vi får håpe de har gjort noen grep rundt det innen det blir aktuelt

Masse lykke til med svangerskapet! Og for en fantastisk gave det er å få 3 barn! Vi er bra heldige som får oppleve det

 

[Mangojenta]

Hurra! Det var jo flotte tester! Snart får du også hook effekten, så pass på testingen fremover

ja vet.

 

[Mangojenta]

Gratulerer så mye!

Vi har også 3 under 3! Litt annerledes, for storebror var 2 år og 2 mnd når tvillingene kom til verden. Skal ikke lyge det har vært og er tøft i perioder, men samtidig så mye glede i kaoset hverdagen vår nå består av.

Jeg har tenkt mye på hvilken glede de kommer til å få av hverandre videre fremover. Storebror er utålmodig på at småsøskna kan begynne å leke med han, selv om jeg tror det kan snu litt når de tar lekene hans uten at han prøver å dele de som han gjør nå. Jeg syns også det er en kjempe fordel at storebror ikke kommer til å huske en hverdag som alenebarn! Litt usikker på om han husker en hverdag uten de eller ikke, allerede! Han husker de merkeligste ting fra langt tilbake, men når han blir større vil de jo ikke vite om noe annet enn at de alltid har vært 3!

Som flere har nevnt før, at barn nr 3 går gratis i barnehagen er jo en kjempe fordel, og med så tette vil du jo få nyte godt av den fordelen i mange av barnehageårene! SFO er en helt annen ting, men vi får håpe de har gjort noen grep rundt det innen det blir aktuelt

Masse lykke til med svangerskapet! Og for en fantastisk gave det er å få 3 barn! Vi er bra heldige som får oppleve det

Tusen takk for fin melding! Du har helt rett i mye her. Er jo disse tingene vi har tenkt på som en fordel også. Og de to vi har nå er 1 og 2 år i juni og de leker sååå fint sammen. Planen vår var jo å bli gravid når de hadde fylt 2 og 3, men de vil jo ha bikket 2 og 3 innen nestemann er ordentlig i gang med krabbing og fast føde. Så egentlig er det nok ikke så krise

Gratis barnehage og arving av søsken er topp! Vi har bare 3 soverom så 2 må dele og etterhvert. 3 konfirmasjoner på 3 år blir mer spennende Mest sannsynlig vil min situasjon gjøre at de kanskje ikke trenger sfo, så da sparer vi litt på det og, hehe..

Og de sier jo at 1 er 1 og 2 er 10, så da blir det vel bare en ekstra på lasset!

 

[Mangojenta]

4+4 (sier vi, så blir jeg heller positivt overrasket hvis jeg er lengre på tul)

Har så lite symptomer enda at jeg blir helt nervøs, men må jo snart bare slå meg til ro med at jeg er gravid! Murrer litt hver dag, fort andpusten og kooookvarm om natten. Pluss sover på sofaen hver kveld, og trøtt og tafatt hele dagen kanskje ikke så lite likevel.

Skal til legen på onsdag for å bestille tul, da dette også blir regnet som risikosvangerskap. Var hos legen for 2 uker siden og sa vi Ikke planlegger flere barn med det første hahahah.

Har så mange tanker. Gråter litt, og gleder meg litt. Det er jo livets største mirakel og jeg føler meg ufattelig heldig. Men veldig spent på logistikk. Hvordan i alle dager leverer man 3 i barnehagen samtidig? Og jeg kommer ikke til å tørre å ta med meg alle 3 alene ut, før de er store nok til å høre etter mannen jobber jo turnus så kan bli morro med masse alene-ettermiddager og helger.. hehe.

Ellers er jeg utrolig spent på å få baby på vinteren. At det begynner å bli sommer, har liksom reddet meg mot slutten når graviditeten har vært tung. Og så skal vi til syden i juni/juli så vi er der når jeg bikker 12 uker

Men med dagens test, er det vel bare å innse at det kommer en liten skatt til nyttår (tror dette er siste testen)

 

[Smurfeline2020]

Tusen takk for fin melding! Du har helt rett i mye her. Er jo disse tingene vi har tenkt på som en fordel også. Og de to vi har nå er 1 og 2 år i juni og de leker sååå fint sammen. Planen vår var jo å bli gravid når de hadde fylt 2 og 3, men de vil jo ha bikket 2 og 3 innen nestemann er ordentlig i gang med krabbing og fast føde. Så egentlig er det nok ikke så krise

Gratis barnehage og arving av søsken er topp! Vi har bare 3 soverom så 2 må dele og etterhvert. 3 konfirmasjoner på 3 år blir mer spennende Mest sannsynlig vil min situasjon gjøre at de kanskje ikke trenger sfo, så da sparer vi litt på det og, hehe..

Og de sier jo at 1 er 1 og 2 er 10, så da blir det vel bare en ekstra på lasset!

Det er bare å opprette sparing til konfirmasjon og førerkort allerede nå Blir noen dyre år det der!

Kjekt å slippe sfo, så heldige er ikke vi, hvertfall ikke sånn situasjonen er nå.

Nå har jo jeg aldri fått testet ut om 2 er som 10, men syns det er overraskende lite stress med tvillinger så langt. Kan fort endre mening når de begynner å krabbe men tror ikke 3 blir stort mer stress enn 2, og unger er fantastisk tilpasningsdyktige, så dette kommer til å gå strålende! Og hvem vet, kanskje dere også får en overraskelse og får 2 for 1 da blir det jo 4 under 3

Og for en fin test du fikk i dag

 

[Alma<3]

4+4 (sier vi, så blir jeg heller positivt overrasket hvis jeg er lengre på tul)

Har så lite symptomer enda at jeg blir helt nervøs, men må jo snart bare slå meg til ro med at jeg er gravid! Murrer litt hver dag, fort andpusten og kooookvarm om natten. Pluss sover på sofaen hver kveld, og trøtt og tafatt hele dagen kanskje ikke så lite likevel.

Skal til legen på onsdag for å bestille tul, da dette også blir regnet som risikosvangerskap. Var hos legen for 2 uker siden og sa vi Ikke planlegger flere barn med det første hahahah.

Har så mange tanker. Gråter litt, og gleder meg litt. Det er jo livets største mirakel og jeg føler meg ufattelig heldig. Men veldig spent på logistikk. Hvordan i alle dager leverer man 3 i barnehagen samtidig? Og jeg kommer ikke til å tørre å ta med meg alle 3 alene ut, før de er store nok til å høre etter mannen jobber jo turnus så kan bli morro med masse alene-ettermiddager og helger.. hehe.

Ellers er jeg utrolig spent på å få baby på vinteren. At det begynner å bli sommer, har liksom reddet meg mot slutten når graviditeten har vært tung. Og så skal vi til syden i juni/juli så vi er der når jeg bikker 12 uker

Men med dagens test, er det vel bare å innse at det kommer en liten skatt til nyttår (tror dette er siste testen)
Vis vedlegget 434356

Gratulerer så mye med nummer 3!!

 

[Mangojenta]

5+3-6+0

hei fine dere. I dag trenger jeg litt boost igjen. Jeg kjenner på så utrolig mye følelser i denne graviditeten så langt. Jeg er nervøs og litt redd. Jeg fortalte til et nært familiemedlem som har ekstremt mye med våre to små å gjøre, men der var det ikke mye positivt som kom.. han/hun var redd dette blir for mye og at de 2 andre ikke skal få det de trenger/fortjener. Og når noen utenfra tenker sånn, ja da blir jeg litt redd. Jeg vet med meg selv at jeg har så masse å gi.

Men en ting jeg ikke har delt her inne (uten å utlevere for mye), er at jeg har litt fysiske «stoppere» som gjør at jeg f.eks ikke kan løpe etter ungene når vi er ute osv. Når jeg er med mannen eller andre så er det null problem, men jeg har ikke fysisk mulighet til å løpe etter de hvis de løper fra meg. Dette er noe jeg merker jeg sliter mer og mer med jo større de blir og eldste er i en skikkelig «gjøre alt mamma sier jeg ikke kan» fase. Men er det så vanlig at en mor drar ut utendørs med 2 eller 3 barn alene når de alle 3 er under 3? Jeg føler på litt skyld og skam for at det er på grunn av begrensningene mine, men er det så vanlig da? Jeg kan fint ta med begge på biltur og sånn, men bare ikke ut og gå tur, uten å ha med meg noen i tilfelle.. er det teit å bruke sele? For å gå en tur liksom. Eller er det helt normalt å vente til den andre kommer hjem?


Ellers er jeg ok i form. Ikke noe utpreget kvalm enda, men litt kvalmebølger her og der, ekstremt varm og kald om hverandre, sover i timesvis på sofaen hver kveld, og litt ekstra emosjonell

Nå ble dette lengre og mer negativt ladet enn jeg tenkte. Men godt å få det ut og ikke minst høre hva dere tenker uten at dere kjenner meg og jeg vet at dette bare er for noen få år, og så begynner de å høre osv. Men ja, jeg vil jo bare være den beste mammaen for mine

 

[Alma<3]

5+3-6+0

hei fine dere. I dag trenger jeg litt boost igjen. Jeg kjenner på så utrolig mye følelser i denne graviditeten så langt. Jeg er nervøs og litt redd. Jeg fortalte til et nært familiemedlem som har ekstremt mye med våre to små å gjøre, men der var det ikke mye positivt som kom.. han/hun var redd dette blir for mye og at de 2 andre ikke skal få det de trenger/fortjener. Og når noen utenfra tenker sånn, ja da blir jeg litt redd. Jeg vet med meg selv at jeg har så masse å gi.

Men en ting jeg ikke har delt her inne (uten å utlevere for mye), er at jeg har litt fysiske «stoppere» som gjør at jeg f.eks ikke kan løpe etter ungene når vi er ute osv. Når jeg er med mannen eller andre så er det null problem, men jeg har ikke fysisk mulighet til å løpe etter de hvis de løper fra meg. Dette er noe jeg merker jeg sliter mer og mer med jo større de blir og eldste er i en skikkelig «gjøre alt mamma sier jeg ikke kan» fase. Men er det så vanlig at en mor drar ut utendørs med 2 eller 3 barn alene når de alle 3 er under 3? Jeg føler på litt skyld og skam for at det er på grunn av begrensningene mine, men er det så vanlig da? Jeg kan fint ta med begge på biltur og sånn, men bare ikke ut og gå tur, uten å ha med meg noen i tilfelle.. er det teit å bruke sele? For å gå en tur liksom. Eller er det helt normalt å vente til den andre kommer hjem?


Ellers er jeg ok i form. Ikke noe utpreget kvalm enda, men litt kvalmebølger her og der, ekstremt varm og kald om hverandre, sover i timesvis på sofaen hver kveld, og litt ekstra emosjonell

Nå ble dette lengre og mer negativt ladet enn jeg tenkte. Men godt å få det ut og ikke minst høre hva dere tenker uten at dere kjenner meg og jeg vet at dette bare er for noen få år, og så begynner de å høre osv. Men ja, jeg vil jo bare være den beste mammaen for mine

Har følt litt på det samme nå som vi venter nummer 2, om det blir for mye for meg, har noen fysiske stoppere selv. Så synes det var godt å høre at du takler å ha 2 og jeg tenker at dere nok finner en vei med nummer 3 også. Og at man har fysiske stoppere/handikap synes jeg ikke er noen hindring for å være en god mor. Mange som sliter med ymse rundt omkring, og det viktigste tror jeg er å være en tilstedeværende og trygg, kjærlig mor, også får man tilrettelegge etter beste evne for de fysiske tingene man sliter med. Og dette er, som du sier, bare noen få år det gjelder. Bare det at du bekymrer deg for det synes jeg vitner om at du er en god mor

 

[Luna94]

5+3-6+0

hei fine dere. I dag trenger jeg litt boost igjen. Jeg kjenner på så utrolig mye følelser i denne graviditeten så langt. Jeg er nervøs og litt redd. Jeg fortalte til et nært familiemedlem som har ekstremt mye med våre to små å gjøre, men der var det ikke mye positivt som kom.. han/hun var redd dette blir for mye og at de 2 andre ikke skal få det de trenger/fortjener. Og når noen utenfra tenker sånn, ja da blir jeg litt redd. Jeg vet med meg selv at jeg har så masse å gi.

Men en ting jeg ikke har delt her inne (uten å utlevere for mye), er at jeg har litt fysiske «stoppere» som gjør at jeg f.eks ikke kan løpe etter ungene når vi er ute osv. Når jeg er med mannen eller andre så er det null problem, men jeg har ikke fysisk mulighet til å løpe etter de hvis de løper fra meg. Dette er noe jeg merker jeg sliter mer og mer med jo større de blir og eldste er i en skikkelig «gjøre alt mamma sier jeg ikke kan» fase. Men er det så vanlig at en mor drar ut utendørs med 2 eller 3 barn alene når de alle 3 er under 3? Jeg føler på litt skyld og skam for at det er på grunn av begrensningene mine, men er det så vanlig da? Jeg kan fint ta med begge på biltur og sånn, men bare ikke ut og gå tur, uten å ha med meg noen i tilfelle.. er det teit å bruke sele? For å gå en tur liksom. Eller er det helt normalt å vente til den andre kommer hjem?


Ellers er jeg ok i form. Ikke noe utpreget kvalm enda, men litt kvalmebølger her og der, ekstremt varm og kald om hverandre, sover i timesvis på sofaen hver kveld, og litt ekstra emosjonell

Nå ble dette lengre og mer negativt ladet enn jeg tenkte. Men godt å få det ut og ikke minst høre hva dere tenker uten at dere kjenner meg og jeg vet at dette bare er for noen få år, og så begynner de å høre osv. Men ja, jeg vil jo bare være den beste mammaen for mine

Du sier selv at du har mye å gi til barna dine, og det er en grunn til du/dere har tenkt på et barn til, selvom det ble raskere enn planlagt/tenkt så var det likevel noe dere har tenkt på! Og det betyr jo at dere begge har kapasiteten til det og som tidligere nevnt så får en jo mye igjen fra de andre barna
Det å reise ut alene med alle 3 går jo fint an, hadde valgt en bhg I helger f.eks der er jo alt lukket inne og barna kan løpe fritt! Er jo genialt, men det er jo ikke sånn det blir den første tiden uansett
Håper vedkommende som snakket til seg sa det på en omsorgsfull måte og ikke dømmende! Dette skal nok gå helt fint

 

[pusemjau]

5+3-6+0

hei fine dere. I dag trenger jeg litt boost igjen. Jeg kjenner på så utrolig mye følelser i denne graviditeten så langt. Jeg er nervøs og litt redd. Jeg fortalte til et nært familiemedlem som har ekstremt mye med våre to små å gjøre, men der var det ikke mye positivt som kom.. han/hun var redd dette blir for mye og at de 2 andre ikke skal få det de trenger/fortjener. Og når noen utenfra tenker sånn, ja da blir jeg litt redd. Jeg vet med meg selv at jeg har så masse å gi.

Men en ting jeg ikke har delt her inne (uten å utlevere for mye), er at jeg har litt fysiske «stoppere» som gjør at jeg f.eks ikke kan løpe etter ungene når vi er ute osv. Når jeg er med mannen eller andre så er det null problem, men jeg har ikke fysisk mulighet til å løpe etter de hvis de løper fra meg. Dette er noe jeg merker jeg sliter mer og mer med jo større de blir og eldste er i en skikkelig «gjøre alt mamma sier jeg ikke kan» fase. Men er det så vanlig at en mor drar ut utendørs med 2 eller 3 barn alene når de alle 3 er under 3? Jeg føler på litt skyld og skam for at det er på grunn av begrensningene mine, men er det så vanlig da? Jeg kan fint ta med begge på biltur og sånn, men bare ikke ut og gå tur, uten å ha med meg noen i tilfelle.. er det teit å bruke sele? For å gå en tur liksom. Eller er det helt normalt å vente til den andre kommer hjem?


Ellers er jeg ok i form. Ikke noe utpreget kvalm enda, men litt kvalmebølger her og der, ekstremt varm og kald om hverandre, sover i timesvis på sofaen hver kveld, og litt ekstra emosjonell

Nå ble dette lengre og mer negativt ladet enn jeg tenkte. Men godt å få det ut og ikke minst høre hva dere tenker uten at dere kjenner meg og jeg vet at dette bare er for noen få år, og så begynner de å høre osv. Men ja, jeg vil jo bare være den beste mammaen for mine

Jeg tror at du vil klare denne oppgaven med glans og du virker jo så positiv og omsorgsfull Helt klart at det kommer masse følelser, opp og ned som er helt naturlig. Husk å stol på deg selv midt oppi det hele, andre kan tenke og tro hva de vil. Jeg tror på at det er meningen med alt som skjer selv om ikke alt virker sånn bestandig, så du hadde ikke blitt gravid nå om det ikke var meningen
Du er sterk, så dette kommer du til å naile

 

[Mangojenta]

Har følt litt på det samme nå som vi venter nummer 2, om det blir for mye for meg, har noen fysiske stoppere selv. Så synes det var godt å høre at du takler å ha 2 og jeg tenker at dere nok finner en vei med nummer 3 også. Og at man har fysiske stoppere/handikap synes jeg ikke er noen hindring for å være en god mor. Mange som sliter med ymse rundt omkring, og det viktigste tror jeg er å være en tilstedeværende og trygg, kjærlig mor, også får man tilrettelegge etter beste evne for de fysiske tingene man sliter med. Og dette er, som du sier, bare noen få år det gjelder. Bare det at du bekymrer deg for det synes jeg vitner om at du er en god mor

Takk du kommer nok til å klare 2 helt supert! Husk, det er bare stress frem til man finner en rutine som funker.

 

[Mangojenta]

Du sier selv at du har mye å gi til barna dine, og det er en grunn til du/dere har tenkt på et barn til, selvom det ble raskere enn planlagt/tenkt så var det likevel noe dere har tenkt på! Og det betyr jo at dere begge har kapasiteten til det og som tidligere nevnt så får en jo mye igjen fra de andre barna
Det å reise ut alene med alle 3 går jo fint an, hadde valgt en bhg I helger f.eks der er jo alt lukket inne og barna kan løpe fritt! Er jo genialt, men det er jo ikke sånn det blir den første tiden uansett
Håper vedkommende som snakket til seg sa det på en omsorgsfull måte og ikke dømmende! Dette skal nok gå helt fint

Takk for fin melding dette med å bruke barnehage i helgene er helt sant! Det gjorde vi mye når vi hadde en nyfødt, mens 1-åringen ville løpe rundt og leke.

Desverre kom det nok litt hardere ut enn ment, noe som ødela litt for min indre ro.. men nå er det bare sånn og vi må finne gleden og prøve å se frem mot en til med godt mot. Tror det blir fantastisk morro med 3 tette når de blir bittelitt eldre, og er jo superkoselig når de er små - bare litt hektisk

 

[Mangojenta]

Jeg tror at du vil klare denne oppgaven med glans og du virker jo så positiv og omsorgsfull Helt klart at det kommer masse følelser, opp og ned som er helt naturlig. Husk å stol på deg selv midt oppi det hele, andre kan tenke og tro hva de vil. Jeg tror på at det er meningen med alt som skjer selv om ikke alt virker sånn bestandig, så du hadde ikke blitt gravid nå om det ikke var meningen
Du er sterk, så dette kommer du til å naile

Tror også veldig på at det som skjer, er meningen! Takk.

 

[Alma<3]

Takk du kommer nok til å klare 2 helt supert! Husk, det er bare stress frem til man finner en rutine som funker.

Hihi selv takk! Det er veldig sant! Det skal nok gå fint for oss begge tror jeg med både 2 og 3

 

[Mangojenta]

7+6 ble satt frem en uke på privat tul i dag! Så et hjerte banke

Formen har vært ræva siste to ukene. Bare spydd et par ganger men har mindre energi enn noen gang, heeeelt forbanna død. Uggen, sulten, sliten, VONDT i bekkenet og tja. Gravid!

Det begynner å synke mer og mer inn, og selv om det blir sinnsykt hektisk, så ser vi frem mot å bli en familie på 5(!!!) i desember/januar. Jeg pleier jo å bli satt i gang noen uker før termin, og julebaby er kos det altsååå.. men for ungens skyld hadde det vært såå fint å bikke nyttår trodde jo jeg var 6+6 i dag, men spiren målte 7+6, altså 8+0 i morgen! Hvaaa at jeg går inn i uke 9 er jo helt vilt?!

Har fått tul på sykehuset 12+0, 3 dager før vi reiser til syden. Så det er deilig å få sjekket at alt er bra osv før vi skal på tur!

Wæææ jeg skal bli 3-barns mamma og det blir veldig koselig, veldig hektisk, og litt trist at dette mest sannsynlig er siste gang..

 

[ConCon]

Hvordan går det med deg?

 

[pusemjau]

Hvordan går det med deg?