Igår...nei nei, jeg mener i fjor. Ja, for ett år siden på denne dagen ble jeg firebarnsmamma. Det føles som igår, samtidig som jeg føler de alltid har vært her. En hel evighet har de vært her, samtidig som tiden er gått alt for fort. Lille vesle frøken på rett over to kg, og lille mannen min på nesten tre kg..de er nå blitt store. De utvikler seg mer og mer for hver dag som går. Og det er så gøy og bli kjent med personlighetene deres. M som er fryktelig avhengig av mammaen sin. Og vil helst være med ho. Men som er tøff som ett fjell når han har ho i nærheten, da er ingen utfordring for liten, og han baner seg vei, klatrer og kryper. Han elsker å stå i vinduet og "blåse". Hun som gjerne klarer seg selv, underholder seg selv. Hun som smiler bare du ser på henne. Hun som blir fryktelig sint hvis hun ikke kommer seg frem. Hun som stikker andre veien og ler hvis man roper på ho. På ett år har det gått ifra å være hjelpeløse babyer, til å kunne sitte, og stå. Kunne gi uttrykk for flere ting. De tenker, har egne meninger, de har ett samspill med hverandre. Tenk at jeg har fått så fantastisk flotte unger! <3 <3 så idag roper jeg ett høyt hurra for sjarmtrolla mine. Og kjenner at mammahjertet svulmer litt ekstra av stolthet idag.
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum