Tenkte å skrive en dagbok her inne, kanskje det hjelper å organisere tankene i all håpløsheten med denne prøvingen.
Vårt største ønske er å få en liten skatt, men veien for å få det til er lang og slitsom.
Det hele startet i 2015, da jeg i januar kastet pillene. Vi bestemte oss for å prøve i juni. Vi var svært heldige og ble gravid på første forsøk, men mistet dessverre da jeg var 5+4. Vi var likevel med godt mot, ettersom vi visste at vi kunne bli gravide. Vi prøvde videre og testet med EL-tester for å prøve å treffe EL best mulig, og i desember samme år ble jeg gravid igjen til stor glede å jubel. Jeg var så glad og fikk denne gangen flere symptomer på graviditeten, men jeg mistet dessverre også denne spiren da jeg var 6+0. Vi startet likevel med godt mot igjen og prøvde hver måned, noen sykluser med EL-tester, noen ganger med sex hver dag, andre hver dag, sykluser der vi sparte opp før EL osv. Men vi lyktes likevel ikke, skuffelsene kom sterkere og sterkere hver måned.
I oktober valgte vi å søke etter hjelp i det private. Det ble da en utredning av meg og han hvor de fant ut at han hadde litt moderat mengde svømmere og at det på UL så det ut som jeg hadde få eggfollikler. To uker senere fikk jeg telefon av klinikken som bekreftet mistanken om at jeg hadde få eggreserver igjen; jeg hadde en AMH verdi på 1. Selv om vi følte at hele drømmen brast litt sammen, forsøkte vi ett insemineringsforsøk samme måned uten hell.. det ble veldig sårt og skuffende å ikke få det til.. Jeg ble deprimert og han kjente på håpløsheten sammen med meg.
I desember prøvde vi ett nytt insemineringsforsøk samtidig som vi begynte med hormoner til et prøverør som skulle starte i januar. Insemineringsforsøket resulterte også denne gang i negativ test og nok en skuffelse.
Men vi hadde likevel håp, vi skulle jo ha et prøverør i januar. I uke to starter jeg med hormonstimulering i form av sprøyter og etter en uke var jeg på ultralyd. Dessverre var det kun to egg som var modnet 20mm og 22mm og tre andre som var for små fra 8-14mm. Dermed ble forsøket avbrutt, men vi bestemte oss for å gå for en siste inseminering i stede. Ble inseminert på fredag og er 4dpo i dag. Det var jo to egg denne gangen og ikke ett som de to gangene før. Så vi håper det kan gi noe utslag! Aner virkelig ikke hvordan jeg skal takle ett nytt nederlag.
Vårt største ønske er å få en liten skatt, men veien for å få det til er lang og slitsom.
Det hele startet i 2015, da jeg i januar kastet pillene. Vi bestemte oss for å prøve i juni. Vi var svært heldige og ble gravid på første forsøk, men mistet dessverre da jeg var 5+4. Vi var likevel med godt mot, ettersom vi visste at vi kunne bli gravide. Vi prøvde videre og testet med EL-tester for å prøve å treffe EL best mulig, og i desember samme år ble jeg gravid igjen til stor glede å jubel. Jeg var så glad og fikk denne gangen flere symptomer på graviditeten, men jeg mistet dessverre også denne spiren da jeg var 6+0. Vi startet likevel med godt mot igjen og prøvde hver måned, noen sykluser med EL-tester, noen ganger med sex hver dag, andre hver dag, sykluser der vi sparte opp før EL osv. Men vi lyktes likevel ikke, skuffelsene kom sterkere og sterkere hver måned.
I oktober valgte vi å søke etter hjelp i det private. Det ble da en utredning av meg og han hvor de fant ut at han hadde litt moderat mengde svømmere og at det på UL så det ut som jeg hadde få eggfollikler. To uker senere fikk jeg telefon av klinikken som bekreftet mistanken om at jeg hadde få eggreserver igjen; jeg hadde en AMH verdi på 1. Selv om vi følte at hele drømmen brast litt sammen, forsøkte vi ett insemineringsforsøk samme måned uten hell.. det ble veldig sårt og skuffende å ikke få det til.. Jeg ble deprimert og han kjente på håpløsheten sammen med meg.
I desember prøvde vi ett nytt insemineringsforsøk samtidig som vi begynte med hormoner til et prøverør som skulle starte i januar. Insemineringsforsøket resulterte også denne gang i negativ test og nok en skuffelse.
Men vi hadde likevel håp, vi skulle jo ha et prøverør i januar. I uke to starter jeg med hormonstimulering i form av sprøyter og etter en uke var jeg på ultralyd. Dessverre var det kun to egg som var modnet 20mm og 22mm og tre andre som var for små fra 8-14mm. Dermed ble forsøket avbrutt, men vi bestemte oss for å gå for en siste inseminering i stede. Ble inseminert på fredag og er 4dpo i dag. Det var jo to egg denne gangen og ikke ett som de to gangene før. Så vi håper det kan gi noe utslag! Aner virkelig ikke hvordan jeg skal takle ett nytt nederlag.
