Drittunger!

Hjelpe meg... Nei, jeg ser min del av frekke drittunger siden jeg jobber i matbutikk. Fysj!

En sånn unge skal ikke jeg ha, og jeg hadde blitt så flau om jeg fikk vite at ungen min var frekk i kjeften og slem med andre. Da hadde jeg feilet et sted....

Så allerede nå har vi begynt å si "værsego" når hun får ting av oss, og vi sier "tusen takk" når vi får ting av henne. Og vi sier "nei" om hun slår og klorer, og da blir hun satt på gulvet.
Kan ikke lære sånt tidlig nok spør du meg!

 
Opplevd det samme hundre ganger selv, spesielt på plasser som Ikea og kjøpesentre.

Unger og ikke minst foreldre uten oppdragelse.

Mine unger kan være to små jævler hjemme, men ute er ikke det godkjent. Hadde jeg tatt de i å ta leker fra andre på slike steder, eller dytte og slå- hadde jeg satt de fint i bilen og reist hjem.
 

Froskegele skrev:
Det er skremmende, og foreldrene er LIKE ILLE faktisk.. Verre egentlig, med tanke på at de skal være forbilder.. Var på en slags forestilling der ungene kunne få hilse på figurene fra drømmehagen, jeg og mine sto i kø (trodde vi) og ventet på tur, for ungene skulle komme inn to og to - men neida, foreldrene LØFTET ungene over gjerdet i hopetall eller sto på sidelinjen og INSTRUERTE sine barn hvordan de skulle "bølle" seg frem fortest mulig..
Jeg ble forbannet og skuffet, og gav ganske klar beskjed om det til de som sto nærmest..

I tillegg får jeg alltid skryt og kommentarer om at mine barn er så snille og høflige, sier værsåsnill og tusen takk, venter på tur og takker fint for maten.. Det SKULLE DA VEL FOR POKKER BARE MANGLE??!!
Det burde være normalt å si takk og versåsnill.Men blandt slike unger HI skriver om er slikt trolig fremmedord!!
 
Åhh! Det er godt å se det er flere som oss :)
Her sier han takk for mat, tusen takk når han får noe, værsegod og bare hyggelig. Av og til overdriver han, og jeg aner ikke hvem han tar det fra, men han smelter i alle fall alle som gir ham noe med et "åhh, takk og takk, og TAKK og priiiis".. :O

Ikke får han gå fra bordet før alle har spist heller. Ikke er han borti andres biler, og han vet han skal holde i hånda når vi går på parkeringsplass (noe som irriterer meg at andre ikke gjør- fader det er skummelt å kjøre inn på parkeringsplasser her i byen).

Skryt, skryt, skryt. Men det driter jeg i :) Det virker som jeg oppdrar et fornuftig miniatyr-menneske, og da må jeg få være litt kry <3 
 
Jeg hadde en sånn en en gang i tiden, han hørte rett og slett ometrent ikke, og viste derfor ikke hvordan han skulle ta kontakt med andre barn...
Jeg sa som regel i fra når jeg så det, eller når jeg så den andre ungen ble lei seg...
Men om jeg så han gjorde det med en som tok igjen, sa jeg ingenting... For man lærer av erfaring...
Husk at det er ikke altid det er foreldrene det er noe galt med, men det kan faktisk være noe galt med barnet... 

Men her er det høflighet, takk for maten, dele det man har(gjør han ikke det får han ingenting faktisk), og spørre om lov før man "låner" av andre...
Og den ene gangen jeg så han "mobba" en annen gutt, så var jeg så sinna jeg skalv litt...
 
Jeg må innrømme at jeg av og til lurer på hvordan de kommende generasjoner skal bli når mange barn allerede fra tidlig alder har en slik oppførsel. Litt folkeskikk har alle bare godt av å lære, og da helst fra de er små! Eller skal man bare la ungene få gjøre akkurat som de vil, for så å senere klage på at barnehagen/skolen ikke lærer ungene å oppføre seg? 
 
Uff, jeg synes synd i barna som får "fri barneoppdragelse" jeg... Man skal vel lære seg hvordan å fungere i et samfunn sammen med alle andre under oppveksten, og om alle skal ha spisse albuer, null empati og null respekt for hverandre i voksen alder - hvordan skal det gå da?

Jeg mener da at barn har godt av å lære seg folkeskikk, forståelse og respekt for andre, køkultur og alskens annet som er nevnt her... Jeg kommer i allefall til å være streng med det, jeg er selv det man kaller "veloppdratt" - da min mor absolutt ikke tolererte "dårlig" oppførsel. Barn skal få være barn selvfølgelig, men tror ikke de har godt av at foreldre ikke bryr seg om å lære dem hvordan man "oppfører seg blant folk"...!
 
Jeg tror de fleste foreldre har et håp om at barna skal bli snille, høflige og ordentlige... og de fleste foreldre prøver å hjelpe barna på denne veien...
Men ikke alle barn er like.. jeg har en høflig sønn, en empatisk sønn og på alle måter en veldig snill sønn..
Han sier unnskyld når han vil forbi voksne folk i butikken med handlevogna si - og blir møtt av et hånlig blikk eller døve ører. Han lærer seg å stå i kø - og får forklart hvorfor man må stå i kø fordi han lurer på hvorfor man må det.. det er jo kjedelig må vite..

Men noen ganger mister han kontrollen.. han blir "grepet av øyeblikket" og da kan albuene komme fram, da kan det hende han tråkker på noen tær for å nå målet sitt... kanskje det er det røde sitteegget på ikea han gjerne vil sitte i med en gang.. eller kanskje det er å komme først til en karusell i dyreparken.
Det betyr ikke at han er sånn HELE tiden.. men barn er barn - og noen ganger blir de revet med. Er han ufin mot andre får han tilsnakk og blir tatt vekk fra situasjonen, og jeg er påpasselig med se at det gikk bra med det andre barnet og at det får en unnskyldning.

Men igjen - barn er barn, og selv om noen barn faktisk vokser opp til å bli drittunger, så tror jeg ikke det er mange barn som på pur faen tråkker på 2åringer på sin vei i barneavdelingen på ikea...
 
JEG trur at det ikke bare har med oppdragelse å gjøre, men også barnets personlighet.
I tillegg går de aller fleste barn i bhg, med de følgene dèt får (mange barn, få voksne, kjemp deg fram og finn din plass).

Veit DU hvordan barnet ditt er når du ikke er der???
 
Veldig interessant tråd.  Unger blir som foreldrene mener iallefall jeg. Hvis ikke vi er gode eksempler for barna våre kan vi bare glemme å få veloppdragne unger.  Dét er jo et mye bedre kompliment å få enn "så søte barn du har...".  Har sett akkurat det samme som ts og hadde det vært min unge i gitte eksempler over her hadde jeg blitt regelrett dritflau og pelt meg hjem med ungen under armen..  Normal folkeskikk burde ikke være et tema engang, det burde være det naturligste i verden å lære ungen sin.   Stå på alle "strenge" foreldre :)
 
Jeg oppdrar min til å være veloppdragen. MEN: Jeg sier også at han får lov til å ta igjen hvis unger er slemme med han og det ikke hjelper å si i fra til dem at det ikke er lov.
 Mulig det ikke er pedagogisk riktig, men jeg mener at de bør lære å ordne opp seg imellom. Ikke bare løpe til mamma hver gang noen er slemme.
 
Jeg tror de fleste prøver å lære barna sine å være høflige og oppdrar dem. Ifølge mange av dere her skulle man tro at et barn var et blankt ark som man kunne forme akkurat som man vil. Barn er barn, barn er forskjellige, med sin helt egen personlighet. Barn skal IKKE oppføre seg som en voksen. Selvfølgelig skal ikke barn være slemme, og når de er det må foreldrene (om de ser det) snakke med barnet. Men de fleste barn VIL teste grenser, det er en viktig del av utviklingen. Noe av det verste jeg ser er barn som ikke får være barn.
Mange av deres barn (og ja dere kan nekte så mye dere vil) vil teste grenser og gjøre ulovlige ting selv om dere oppdrar de godt.
 
Reagerer mye selv!

Her må vesla dele, vente på tur, takke for mat/ vente på at resten er ferdig ved bordet, generelt og være høflig!

Hun er jo bare 3 år, men likevel så gir vesla gladelig ifra seg snope posen sin om noen sprø! Her en dag var vi på stranda, og vesla synst litt synd i gutten som sto og såg på at hun hadde fått kjeks! Så hun gjekk bort og gidde ifra seg hele esken, uten at eg hadde sagt noe! Det var helt greit for meg, for det er en ting vi har lagt mye vekt på her hjemme! at alle må DELE!!:)

En annen ting som gjør meg veldig stolt, er at om vesla møter på en gammel dame i rulle stol, eller eit barn som ikkje er helt som alle andre, så viser hun virkelig at hun bryr seg! Går bort, gir en kos og prarter med personen!

Hun kan være sta og sur hun også altså!:P Men da tar eg hun bort fra situasjonen, og sier at " enten må alle dele/ leke fint, eller så må vi ta deg vekk"
 
Jeg har ingen problemer med å si fra når unger ikke oppfører seg mot mitt eller andres barn, selv om foreldrene er der. Slik type oppførsel er normalt for barn, med mindre de lærer noe annet (oppdragelse-veiledning og grensesetting).

Men det er jo viktig å påpeke at foreldrene ikke alltid er årsaken, - foreldrene gjør en glitrende jobb, men barnet er særlig utfordrende og har atferd deretter
 

mamma_møø skrev:
JEG trur at det ikke bare har med oppdragelse å gjøre, men også barnets personlighet.
I tillegg går de aller fleste barn i bhg, med de følgene dèt får (mange barn, få voksne, kjemp deg fram og finn din plass).

Veit DU hvordan barnet ditt er når du ikke er der???

Ehm.. ja?
Jeg vet hvordan mitt barn er når jeg ikke er der.
Mulig det ikke har kun med manglende oppdragelse på hjemmebane å gjøre, men det forandrer ikke det faktum at foreldrene er tafatte tåper som står på sidelinjen og lar sine barn herje på som de vil.
Jeg er forøvrig forkjemper for mindre barnehager med flere ansatte, nettopp for at hvert barn skal bli sett.
Vi er heldig, og har gutten i en barnehage med 9 andre barn. Og 3 ansatte som ivrer etter å lære barna rett og galt, respekt og høflighet. 

Dessuten tviler jeg på det er så mye av personligheten som skinner gjennom hos en 4-åring som skubber og stjeler leker fra andre. 

 

*Nothernstar* skrev:
Jeg tror de fleste prøver å lære barna sine å være høflige og oppdrar dem. Ifølge mange av dere her skulle man tro at et barn var et blankt ark som man kunne forme akkurat som man vil. Barn er barn, barn er forskjellige, med sin helt egen personlighet. Barn skal IKKE oppføre seg som en voksen. Selvfølgelig skal ikke barn være slemme, og når de er det må foreldrene (om de ser det) snakke med barnet. Men de fleste barn VIL teste grenser, det er en viktig del av utviklingen. Noe av det verste jeg ser er barn som ikke får være barn.
Mange av deres barn (og ja dere kan nekte så mye dere vil) vil teste grenser og gjøre ulovlige ting selv om dere oppdrar de godt.

Har ikke tenkt å nekte på det.
Jeg går ikke rundt å tror at barnet mitt aldri vil gjøre noen noe vondt, eller at han oppfører seg "riktig" hele tiden.
Han kan se meg inn i øynene mens han tømmer melka på gulvet. Han kan bli så sint at han sparker meg i leggen. Han kan tømme sand i håret på unger i barnehagen. Men han får beskjed med en gang at sånt ikke er greit. Det er DET jeg savner. At foreldre griper inn når ungene sine oppfører seg dårlig mot andre.
Det er ikke å teste grenser når grensene ikke er der.
Og mener du virkelig at jeg hindrer sønnen min i å være barn fordi han må sitte i ro ved matbordet til alle er ferdige, lærer seg å stå i kø og vente på tur, si takk- værsågod- bare hyggelig- og vær så snill, at han vet det er nulltoleranse for å være ufin mot andre? Er det å hindre et barns utvikling når jeg lærer ham slike ting?
 
Jeg er helt enig med deg om at det finnes mange ufordragelige drittunger der ute!
Og jeg blir så provosert når foreldrene ikke gidder snakke til ungene sine når de hærjer og er stygg med andre.
For å ta et eksempel:

Jeg var på butikken en dag og skulle legge varene mine i pose etter at jeg hadde handla.
Da kom det en liten på 4-5år og pælma handlevogna inn i hælen på meg!
Jeg snudde meg og sa til han at sånn måtte han ikke gjøre.
Fortsatte med mitt og det samme gjentok seg 3-4 ganger.
Mora fikk med seg hva som skjedde, og det provoserte meg kraftig at hu ikke snakka til guttungen, så jeg snudde meg og sa rolig " jeg tror du skal snakke til gutten, jeg har gitt han beskjed men han ville ikke høre på meg".
Da bare ler hun og sier at "nei, det skal jeg ikke! Han har fri oppdragelse han"
DA kjente jeg at det kokte inni meg, så jeg tok melka jeg hadde kjøpt, åpna den og helte den over huet på kjærringa og sa med et smil " det hadde jeg også"!!!!
 
Vi må ikke glemme at barn er barn også....
Det handler ikke altid om oppdragelse, men faser de faktisk må gjennom...
Noen unger er vanskelige og gjør sånn, men de er ikke drittunger av den grunn...

Liker ikke at man bruker ordet drittunger i det hele tatt, det er ca 1000 grunner til at barn oppfører seg som de gjør...

Og jeg er en av de som tror at noen ganger, så må man faktisk la barnet lære av egene erfaringer(jeg sier ikke at man skal la barnet løpe rundt og herje med andre barn altså)...
Men det er ikke altid vi voksene skal blande oss, for tro meg, hverken din, min eller dems kommer til å være englebarn når de blir større og skal være sammen med venner alene, da trengs det at de har lært noen gyldene regler innenfor lek som de bare lærer av erfaring, og ikke av at vi holder de i hånda hele tiden..
De trenger å erfare at andre mennesker er sterkere, og tar det de vil ha...
De trenger å lære at man ikke kan stå stille i køen og tilate at andre bare draser forbi...
For ute i den virkelige verden, hvor de ikke er barn lenger, så må de ta igjen for å komme seg noen vei...

Beklager å si det, men livets lærdom er ganske jævlig for oss alle, og de trenger all den erfaringen de kan få....


 

Bizarre skrev:
Jeg er helt enig med deg om at det finnes mange ufordragelige drittunger der ute!
Og jeg blir så provosert når foreldrene ikke gidder snakke til ungene sine når de hærjer og er stygg med andre.
For å ta et eksempel:

Jeg var på butikken en dag og skulle legge varene mine i pose etter at jeg hadde handla.
Da kom det en liten på 4-5år og pælma handlevogna inn i hælen på meg!
Jeg snudde meg og sa til han at sånn måtte han ikke gjøre.
Fortsatte med mitt og det samme gjentok seg 3-4 ganger.
Mora fikk med seg hva som skjedde, og det provoserte meg kraftig at hu ikke snakka til guttungen, så jeg snudde meg og sa rolig " jeg tror du skal snakke til gutten, jeg har gitt han beskjed men han ville ikke høre på meg".
Da bare ler hun og sier at "nei, det skal jeg ikke!
DA kjente jeg at det kokte inni meg, så jeg tok melka jeg hadde kjøpt, åpna den og helte den over huet på kjærringa og sa med et smil " det hadde jeg også"!!!!

ER det mulig? Kjerring

Hadde sagt unnskyld meg veldig høyt og gått demonstrativt fra stedet!!
 

Bizarre skrev:
Jeg er helt enig med deg om at det finnes mange ufordragelige drittunger der ute!
Og jeg blir så provosert når foreldrene ikke gidder snakke til ungene sine når de hærjer og er stygg med andre.
For å ta et eksempel:

Jeg var på butikken en dag og skulle legge varene mine i pose etter at jeg hadde handla.
Da kom det en liten på 4-5år og pælma handlevogna inn i hælen på meg!
Jeg snudde meg og sa til han at sånn måtte han ikke gjøre.
Fortsatte med mitt og det samme gjentok seg 3-4 ganger.
Mora fikk med seg hva som skjedde, og det provoserte meg kraftig at hu ikke snakka til guttungen, så jeg snudde meg og sa rolig " jeg tror du skal snakke til gutten, jeg har gitt han beskjed men han ville ikke høre på meg".
Da bare ler hun og sier at "nei, det skal jeg ikke! Han har fri oppdragelse han"
DA kjente jeg at det kokte inni meg, så jeg tok melka jeg hadde kjøpt, åpna den og helte den over huet på kjærringa og sa med et smil " det hadde jeg også"!!!!

ehhhhm... hu var idiot... men jeg tror faktisk du var hakket værre...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp