Drittunger!

Gollemor

Gollemor

Forumet er livet
VIP
Lurer på om jeg og min samboer fikk en altfor streng oppvekst, for vi blir sjokkert over holdningene barn har til hverandre.

Vi oppdrar gutten vår slik vi selv ble oppdratt. Respekt for andre (også andre barn), vente på tur, dele, omsorg, empati. 

Trodde det var riktig, jeg.

Så vi har en høflig og snill gutt på 2,5 år. Han får beskjed om at det ikke er snilt å dytte andre i sandkassa, og han har lært seg å dele av rosinpakken sin.
Bare eksempler.
Det er ganske vanlig, er det ikke?

I går var vi på Ikea. Vi og resten av byen, virket det som. I barneavdelingen var det utstilt lekekjøkken og arbeidsbenk. Guttungen stilte seg i kø for å prøve. Der ble han stående, for å si det sånn. Eldre unger snek og skubbet seg fremover. Så jeg tok ham med frem så han også fikk prøve litt. Han forsynte seg med noen verktøy og begynte å "skru". Tre ganger kom tre forskjellige barn og nappet verktøyet ut av hendene på ham, og jeg så han ble lei seg. Likevel stod han der og prøvde å ta kontakt med de andre barna, så de kunne leke sammen. Ikke snakk om.
Så skulle han "bake". Igjen kom det barn- MED foreldrene sine, og nappet ting ut av hendene på ham. Men ikke et ord fra foreldrene.
Vår gutt er ingen engel altså! Det kunne godt vært ham som gjorde det, men da hadde vi sagt fra. Sånn type: "næmmen, fikk du låne den du da? er du sikker på at gutten var ferdig med den?" eller "kanskje du heller kan ta denne, så kan jenta få tilbake den hun hadde".

På veg bort til noen eggstoler, ble han skubbet av en litt eldre jente. For hun kunne ikke ta den grønne som var ved siden av. Hun skulle ha den røde. Selv om guttungen var på veg oppi allerede.

I Frognerborgen i sommer var det på samme måte. Ungene respekterte ikke hverandre. Det var dytting og stjeling konstant. 

Får helt vondt, jeg! Skal det være sånn? Jeg vet de er små.. men jeg mener, det er jo ikke så vanskelig å lære de ting selv om de er små.. Og nærmer de seg 4-5, synes jeg de bør ha fått en viss oppfatning av hva som er greit og ikke å gjøre mot andre barn.

Nå høres det kanskje ut som vi har en kuet guttunge som ikke tør å være barn, fordi han har lært seg å stå i kø og å ha litt folkeskikk i en alder av 2,5. Det stemmer ikke :) Han herjer og styrer på, og vi får beskjed fra helsestasjon og barnehage at han er veldig omtenksom og harmonisk. Masse moro. Så jeg tror ikke vi har gjort noe gæli. Men jeg må innrømme at jeg begynner å lure, når jeg ser ham være så annerledes enn andre.

Og det gjør vondt som mamma å se andre barn trampe på ham på den måten der :(
Skal jeg la ham bli bøllete? Slik at han "tar igjen"? Det byr meg i mot..
 
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.
--------------
Edit: Hender jeg føler jeg må si i fra når foreldrene er der også.
 

hissigproppen skrev:
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.

Ja, jeg kan også si fra når foreldrene ikke er der. Altså når det er snakk om ting som kan være farlig eller vondt. En gutt kastet stein på andre, da sa jeg fra. Og fikk kjeft fra mora etterpå.
Så jeg er litt forsiktig.
Men dette jeg skrev om nå, var situasjoner der foreldrene var veldig tilstede. 
 
Vet du hva. Jeg har lurt på det samme mange ganger.  Fy, jeg har vært irritert mange ganger over foreldre som lar ungene terrorisere og herkske over andre unger.  Jeg er så sikker i min oppfatning av at man skal lære ungene å vente på tur og vise hensyn, at jeg faktisk ikke går av veien for å snakke til andre sine unger om jeg ser at foreldrene gir blaffen.
 

hissigproppen skrev:
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.
--------------
Edit: Hender jeg føler jeg må si i fra når foreldrene er der også.

 

Gollemor skrev:

hissigproppen skrev:
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.

Ja, jeg kan også si fra når foreldrene ikke er der. Altså når det er snakk om ting som kan være farlig eller vondt. En gutt kastet stein på andre, da sa jeg fra. Og fikk kjeft fra mora etterpå.
Så jeg er litt forsiktig.
Men dette jeg skrev om nå, var situasjoner der foreldrene var veldig tilstede. 


Jeg redigerte innlegget mitt over også, for innimellom sier jeg fra når foreldre er tilstede også. Måten avhenger av situasjonen.
 
Jeg oppdrar datteren min på samme måte som deg, og har opplevd mye av det samme; at andre barn tar lekene ut av hendene hennes, dytter, sniker i køen osv. Syns det er veldig frustrerende, og samtidig får jeg litt vondt av henne som blir helt forvirret og lei seg når slikt skjer. Om hun skulle ta noe som var andres (som faktisk skjer ganske sjeldent at hun gjør, i allfall med fremmede barn) så sier jeg ifra til henne at det ikke var hun som lekte med den, men at hun helt sikkert kan bruke den evt. leken når det andre barnet er ferdig med det. Syns det er rett og rimelig å gjøre, og blir ganske irritert/sjokkert når andre foreldre ikke gjør eller sier noenting ..
 

Gollemor skrev:

hissigproppen skrev:
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.

Ja, jeg kan også si fra når foreldrene ikke er der. Altså når det er snakk om ting som kan være farlig eller vondt. En gutt kastet stein på andre, da sa jeg fra. Og fikk kjeft fra mora etterpå.
Så jeg er litt forsiktig.
Men dette jeg skrev om nå, var situasjoner der foreldrene var veldig tilstede. 

At mora kjefter på deg i stedet for å ta en prat med sønnen sin sier vel sitt....  Enkelte burde rett og slett ikke ha fått unger.
 
Det er forferdelig, men sånn har det blitt. Jenta vår har også blitt dytta bort og unna. Flere ganger kommer hun gråtende fordi noen har sniki eller vært ekkel. Jeg ber henne om å snakke med ungene, men det funker heller dårlig. Hun har bedt andre barn være snille, men de bare ler av henne...
Nå er ikke jenta mi noen engel heller, men det er noe med hvordan man reagerer som foreldre å.
Hvorfor er det sånn tro?

(og du kan banne på at alle her inne er slike foreldre som lærer ungene empati og sier ifra om de ikke er greie, så hvor alle andre foreldre som ikke bryr seg så mye er, det vet jeg ikke).
 

hissigproppen skrev:
jeg har begynt å si i fra til andres barn jeg, hvis de er bajas og foreldrene ikke er der. Hovedsaklig i situasjoner der hvor det er fare for fall/slag osv, eller evt ved litt hardhendt sniking.

På samme måte som jeg sier fra til mitt barn.
--------------
Edit: Hender jeg føler jeg må si i fra når foreldrene er der også.

Det gjør jeg også. Og gjerne om foreldrene står helt apatiske ved siden av. 
Vi har sesongkort på Tusenfryd og opplever grov sniking/dytting i køene fra eldre barn nærmest uten unntak hver gang vi er der!

Jeg skjønner ikke hva som går av enkelte foreldre - jeg blir helt matt! Orker de virkelig ikke ta tak i sine egne barn i frykt for at de blir sinte? Eller hva er greia? 
 

*lykkeligst* skrev:
Det er forferdelig, men sånn har det blitt. Jenta vår har også blitt dytta bort og unna. Flere ganger kommer hun gråtende fordi noen har sniki eller vært ekkel. Jeg ber henne om å snakke med ungene, men det funker heller dårlig. Hun har bedt andre barn være snille, men de bare ler av henne...
Nå er ikke jenta mi noen engel heller, men det er noe med hvordan man reagerer som foreldre å.
Hvorfor er det sånn tro?

(og du kan banne på at alle her inne er slike foreldre som lærer ungene empati og sier ifra om de ikke er greie, så hvor alle andre foreldre som ikke bryr seg så mye er, det vet jeg ikke).

Nei, jeg forventet ikke at noen skulle stå frem som uansvarlige foreldre, for å si det sånn :) Men det er godt å se at noen er enige med meg! Jeg synes det er såååå tafatt! Så utrolig pinglete av foreldre å bare stå og se på at det skjer. Det er akkurat som de ikke tør å stå opp mot ungen sin.
 

Jeg er SÅ enig med deg! Helt utrolig hvor lite enkelte foreldre bryr seg, sålenge de får fem minutters fred. La barna ordne opp selv etc etc bla bla bla BLÆ.

Synes ikke det er greit at de får holde på slik med barn de ikke kjenner godt. 

Kan gå med på at barna kan ordne opp selv til en viss grad, når det er blandt barn de kjenner godt.

Vet at jeg kommer iallefall til å gripe inn om jeg ser mitt barn trampe over et annet barn på den måten, for det er ikke greit her i huset.

 
Jeg har ei lita snuppe med rimelig spisse albuer. Hun har ingen skrupler med å dytte, ta ting ut av hendene på andre eller snike i kø. Tror dette er ganske vanlig hos toåringer (håper jeg )
Det som ikke bør være vanlig er at foreldrene ikke korrigerer slik oppførsel Jeg følger alltid godt med på snuppa når hun er i lek med andre barn, nettopp fordi jeg vet hun sørger for å få ting som hun vil og ikke alltid er snill med de andre. Jeg føler det er min oppgave å følge opp dette og jeg sier også fra til andre barn som ikke oppfører seg.
 
Det er skremmende, og foreldrene er LIKE ILLE faktisk.. Verre egentlig, med tanke på at de skal være forbilder.. Var på en slags forestilling der ungene kunne få hilse på figurene fra drømmehagen, jeg og mine sto i kø (trodde vi) og ventet på tur, for ungene skulle komme inn to og to - men neida, foreldrene LØFTET ungene over gjerdet i hopetall eller sto på sidelinjen og INSTRUERTE sine barn hvordan de skulle "bølle" seg frem fortest mulig..
Jeg ble forbannet og skuffet, og gav ganske klar beskjed om det til de som sto nærmest..

I tillegg får jeg alltid skryt og kommentarer om at mine barn er så snille og høflige, sier værsåsnill og tusen takk, venter på tur og takker fint for maten.. Det SKULLE DA VEL FOR POKKER BARE MANGLE??!!
 

Froskegele skrev:
Det er skremmende, og foreldrene er LIKE ILLE faktisk.. Verre egentlig, med tanke på at de skal være forbilder.. Var på en slags forestilling der ungene kunne få hilse på figurene fra drømmehagen, jeg og mine sto i kø (trodde vi) og ventet på tur, for ungene skulle komme inn to og to - men neida, foreldrene LØFTET ungene over gjerdet i hopetall eller sto på sidelinjen og INSTRUERTE sine barn hvordan de skulle "bølle" seg frem fortest mulig..
Jeg ble forbannet og skuffet, og gav ganske klar beskjed om det til de som sto nærmest..

I tillegg får jeg alltid skryt og kommentarer om at mine barn er så snille og høflige, sier værsåsnill og tusen takk, venter på tur og takker fint for maten.. Det SKULLE DA VEL FOR POKKER BARE MANGLE??!!

Det der er så fjernt. Har vært på middagsbesøk der folk har blitt helt sjokka over at jenta vår på 4 år sier takk for maten, spør om å få gå ifra og rydder bort tallerken og glass etter seg. Er ikke det vanlig lengre?
 
i går var vi på ei messe her i byen og en hel barnehage kom før oss i køa for å prøve noe på en matstasjon. Det ble litt venting, og mens bhgtantene var opptatte med å hjelpe de som sto fremst i køa og som skulle forsyne seg av mat, ble jeg stående igjen bakerst med ørten ukjente unger jeg ikke hadde noe forhold til, og der begynte en gutt og ei jente å dytte hverandre. jenta foran ble klemt mot et bord, og gutten som sto foran oss (han dyttet ikke), ble skubbet ned på gulvet. Da sier jeg jo selvfølgelig ifra, når andre voksne ikke gjør det!
Jeg sa "dere to, det er ikke noe fint gjort å dytte hverandre, så slutt med det!" vet ikke om noen av tantene fikk det med seg, men det kostet meg ikke en kalori å bryte inn.

i dine spesifikke situasjoner synes jeg det er vanskelig, siden foreldrene tydeligvis ikke bryr seg. Jeg hadde kanskje henvendt meg til foreldrene jeg... sagt "så du at den lille gutten hadde leken i hånda?" eller noe slikt... blir de sure så er det f**n meg greit, jeg kommer mest sannsnylgi aldri til å møte dem igjen!
 
Ja, er sånn dem er...
Her er sønnen vår på samme viset som din.
Han er 3 år, men har lært at man skal vente på sin tur, dele godteriet og ikke ta ting fra andre. Han er litt sånn av natur også virker det som.

Jeg snakker til de andre barna!
Gir totalt blanke i at foreldrene er der, da tar jeg heller kampen!
Men vurderer jo selvfølgelig situasjonen først
0 problem med å si ifra til drittunger!
 

meredith skrev:
Vet du hva. Jeg har lurt på det samme mange ganger.  Fy, jeg har vært irritert mange ganger over foreldre som lar ungene terrorisere og herkske over andre unger.  Jeg er så sikker i min oppfatning av at man skal lære ungene å vente på tur og vise hensyn, at jeg faktisk ikke går av veien for å snakke til andre sine unger om jeg ser at foreldrene gir blaffen.

Enig her....Og jeg sier i fra til andre barn hvis jeg ser eller føler de er frekke ol. Vi har mange ganger tenkt på at vi er litt strenge, men naboer har kommentert at vi har så oppdragne unger(kanskje bare noe de sier), i forhold til mange av de andre rundt i gata...Vi skal i allefall ikke ha frekke og uoppdragne barn...

Ungene våre må også sitte til alle er ferdige så spise,  si takk for maten og rydde opp etter seg....Til og med minstemann på 21mnd synes det er morro å hjelpe til...Vanlig folkeskikk spør du meg..
 
Det er fribarneoppdragelse ungene som vokser til nå og det syns og jeg liker den ikke.
Her må 2 åringen vår sitte pent ved borde og takke for maten og være snill med andre. MEN det hender at hun ikke sitter rolig ved bordet eller ikke takker og napper ting fra andre unger.Men dette er også uakseptabelt fra vår side. Og vi prøver jo å lære henne hva som er folkeskikk/rett og galt. Det skal de ikke lære når de er 6 år. Det er noe foreldrene må ta tak i.

Ser det jeg kaller respektløse drittunger nesten hver dag og foreldrene bare flirer det bort.

Så ei jente på 5-6 år som gikk med en pinne og stakk den i nøkkelhullet på bilen vår også dro hun den bortover bilen vår. Foreldra så det, men sa ikke noe.men da tente jeg gitt.

Det er ett fett om bilen er ny eller gammel, ungene skal faen meg lære å holde fingra av fatet. Vi ble selv lært strengt opp at biler det rører vi ikke. Og det gjorde vi heller ikke. Mens voksne folk kunne stå å flire av ungene sine som gnidde grus på bilen sin. Hadde det vært meg så hadde jeg fått en smekk på fingern. men det er jo grov barnemishandling idag. krenkende for de som faktisk blir mishandla, slått/juling eller andre ting.

Det er for lite tak i foreldrene tror jeg. det er ikke ungene det er noe i veien med. nå vet vi alle at unger kan være super flinke i et øyeblikk og kanskje mindre flinke i et annet.
 
Gutten min er bare 11mnd, men jeg kommer til å oppdra han til å være jøflig, snill mot andre barn, ikke stjele, dele med andre osv slik jeg ble oppdratt. Jeg mener det er normal folkeskikk. Kan ikke fordra unger som får gjøre akkurat som de vil. Ikke det at jeg mener det er barnas feil for det er jo foreldrene sin feil og ungene blir sakte men sikkert små monstre når ikke foreldrene gidder å ta tak i det og oppdra barna sine fra tidlig alder
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp