Dritt lei!

Kokosnøtt

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
For en uke siden begynte jeg å hovne opp noe innmari, helt plutselig. Før den tid følte jeg meg fin og slank, og pigg! Nå føler jeg meg dritt lei av magen, den er bare i veien. Alt er så vanskelig og ork, bare det å ta på seg sokker, reise seg opp fra sofaen og alt annet egentlig.

Er 35+0 idag. Gleder meg bare sånn til å få kroppen min tilbake nå, og føle meg lett som en fjær igjen!

Sorry for klaging! Noen andre som begynner å bli utrolig lei?
 
I hear you! Like langt på vei som deg (nesten) og skikkelig lei. Alt er ett ork. Jeg har så lyst å løpe på fjellet, hoppe på trampolinen med ungene og få på meg regnjakken når det regner☺️ Har egentlig aldri likt å gå gravid, denne gangen er verst.

Men hold ut, plutselig er vi i mål☺️
 
Amen!! Men nå har vi ikke lenge igjen ❤️
 
Jeg er i super form, men er på sengeleie - og jeg innrømmer gladelig at jeg er veeldig klar for å få lillegutt ut slik at jeg kan bruke kroppen som jeg vil igjen!! :)
 
Sjæææl! Er så lei, at jeg vet ikke hva som er opp eller ned. Kjenner jeg begynner å få mer vann i kroppen nå og magen er gedigen. Samtidig har jeg blitt kvalm igjen og har null energi og sover nesten ikke på natta. Det blir tungt med en straks 5-åring også. Her er det 6 uker igjen, og jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal klare de neste 6 ukene.. Heldigvis har jeg en mann som er helt enestående, bare synd at han ikke kan avlaste magen innimellom :P
 
Veldig enig med dere! Har også 6 uker igjen og lurer på om det er fysisk mulig. Magen er så i veien og jeg føler meg så stor! Alt er et ork her også..

Men vi får holde ut!
 
Dritt lei er bare fornavnet! Tar meg i å ønske prematur fødsel bare for å bli ferdig. Men man bør være forsiktig med hva man ønsker seg. Men denne sommeren blir tung. Når folk snakker om ferien så sliter jeg med å ikke begynne å grine. Vi har ingen planer i sommer pga risikosvangerskap og vi må ha toåringen hjemme i tre uker fra barnehagen pga ferie. Har så lyst til å gi henne en kjekk sommer, men jeg orker veldig lite. Har hovne bein og føler meg tung og sliten. Skulle ønske det gikk an å spole fram til august.. :)
 
Jeg er også lei. Men basert på sist gang føler jeg ikke jeg får kroppen igjen på lang tid. Husker fra sist at jeg følte meg enda mer fanget i min egen kropp etter fødsel. Unge som bare ville ligge på meg, pupper som lekket frem til de stabiliserte seg, kunne ikke ligge på magen pga ømme pupper, osv
 
Dritt lei er bare fornavnet! Tar meg i å ønske prematur fødsel bare for å bli ferdig. Men man bør være forsiktig med hva man ønsker seg. Men denne sommeren blir tung. Når folk snakker om ferien så sliter jeg med å ikke begynne å grine. Vi har ingen planer i sommer pga risikosvangerskap og vi må ha toåringen hjemme i tre uker fra barnehagen pga ferie. Har så lyst til å gi henne en kjekk sommer, men jeg orker veldig lite. Har hovne bein og føler meg tung og sliten. Skulle ønske det gikk an å spole fram til august.. :)
Åh. Kunne vært min post! Bare at det er sønn på 2. Gruer meg til bhg har stengt uke 28,29,30. Moren min kommer men han er jo naturlig nok mer opptatt av meg enn henne.
 
Åh. Kunne vært min post! Bare at det er sønn på 2. Gruer meg til bhg har stengt uke 28,29,30. Moren min kommer men han er jo naturlig nok mer opptatt av meg enn henne.
Ååå. Ikke kjekt. Ferien er den største ulempen med termin i august. Husker da jeg hadde termin i oktober så gikk sommeren som normalt. For oss med små fra før blir dette ekstra tungt. Du er heldig som får moren din på besøk. Da får du iallefall hvile litt innimellom. Men det er allikevel lange dager som skal aktiviseres. En fordel er det uansett, og det er at en 2-3 åring vet ikke hva ferie er og merker ikke at vi ikke reiser bort. Er nok verre for de med større barn som ikke kan reise og finne på masse kjekt.
 
Ååå. Ikke kjekt. Ferien er den største ulempen med termin i august. Husker da jeg hadde termin i oktober så gikk sommeren som normalt. For oss med små fra før blir dette ekstra tungt. Du er heldig som får moren din på besøk. Da får du iallefall hvile litt innimellom. Men det er allikevel lange dager som skal aktiviseres. En fordel er det uansett, og det er at en 2-3 åring vet ikke hva ferie er og merker ikke at vi ikke reiser bort. Er nok verre for de med større barn som ikke kan reise og finne på masse kjekt.
Ja jeg satser på å legge/sette meg hos naboen som har sønner på 2 og 4 i samme bhg. De har trampoline som Isak elsker. Siden bhg er stengt er jo de hjemme mye av tiden.
 
Er 33+0 i dag, og sliter max med motivasjonen til å gå gravid lenger. Formen min er bånn. Alt for lav blodprosent, ingen jern osv...
Orker ingenting men, må bare bite tennene sammen. Jeg har ei på snart 2 år hjemme. Hun er skikkelig morgenfugl, og skikkelig aktiv. Og ikke minst er hun høyt, og lavt hele dagen. Så man må være på tå hev over alt hvor man ferdes. Jeg er tung, og sliter med bekkenet. Noe som er en ulempe når hun vil utforske ALT når vi er ute, og bare legger i veg.
Mannen min jobber mye, og kommer jo hjem kun kort tid før hun skal legges.
Mine eldre barn som har våre så flinke med å avlaste meg litt med legging, bleieskift, og leking når de har kunnet har dratt på ferie.
Så jeg føler meg helt fortapt nå.

Mannen sier Gullet, og jeg hadde våre hjertelig velkommen til Svigers, og hadde fått god avlastning. Men, lang reisevei med bilen, og melding om dårlig vær uff det frister ikke å sitte innestengt der.
Svigerfar er så skravlete, stressende, og de bor så usentralt. Jeg klarer ikke tanken på, og kjøre de timene alene bort/tilbake, også sitte inne hele tiden hos dem. Svigerfar klarer ikke å tie stilt. Munnen går i et, og det er ikke interessant det som kommer ut en gang. Mannen sier jeg i alle fall kunne fått sovet mye mere osv... Men tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til det.
Så jeg blir hjemme alene med mine kraftige, og plagsomme kynnere, og synes synd på meg selv heller. Og nøyer meg med å sove dupp når Gullet sover sin❤️
Ååååå gi meg styrke :o

Vurderer, og dra inn på hytta til foreldrene mine. Men vet ikke om det er en god ide det heller. Er så kjipt når minste våkner så tidlig, og vi ikke er hjemme hvor det er noe å finne på... *gruble*gruble*
 
Er nesten godt å lese at det er flere enn meg som er lei!
Jeg hater og syte, og vet at mange har det mye verre enn meg.. Nå er bekkenløsninga blitt så ille at jeg kan ikke gå mange meter før det gjør dødens vondt. Har dårlig samvittighet for alt som skulle vært gjort.
Bena hovner opp, tungt å kle på seg, halsbrann, kan ikke spise stort da utløses halsbrannen for fullt.. Ubehagelig nedpress..
BLÆ.. Jeg vil bare ha han heeer<3 med min flaks, kommer han vel på maks overtid...
 
Er nesten godt å lese at det er flere enn meg som er lei!
Jeg hater og syte, og vet at mange har det mye verre enn meg.. Nå er bekkenløsninga blitt så ille at jeg kan ikke gå mange meter før det gjør dødens vondt. Har dårlig samvittighet for alt som skulle vært gjort.
Bena hovner opp, tungt å kle på seg, halsbrann, kan ikke spise stort da utløses halsbrannen for fullt.. Ubehagelig nedpress..
BLÆ.. Jeg vil bare ha han heeer<3 med min flaks, kommer han vel på maks overtid...

Skriver under på denne!! Føler at ingen orker å høre syt, så jeg prøver å holde det inni meg, men det er så vanskelig når jeg til og med sliter med å løfte beina når jeg går :( Høres ut som vi har fått akkurat samme problemene, og som du sier - det er nesten godt å høre at andre også er lei :) Klem til deg ❤️
 
Ble litt mindre motivert etter at jeg måtte starte med blodsukkermåling. Teller dager til termin, men 2 mnd igjen :p
 
Skriver under på denne!! Føler at ingen orker å høre syt, så jeg prøver å holde det inni meg, men det er så vanskelig når jeg til og med sliter med å løfte beina når jeg går :( Høres ut som vi har fått akkurat samme problemene, og som du sier - det er nesten godt å høre at andre også er lei :) Klem til deg ❤️
Det er bare forferdelig innimellom, for man har lyst å bare rope ut om alle vondtene og klage til man blir grønn.. Så tar fornuften over :P
En klem til alle oss slitne gravide ❤️
 
Ja det er utrolig godt å ha medsøstre.
For man føler seg alene. Og man ønsker ikke å klage hele tiden, og dra ned de rundt seg heller :o
Jeg føler ting hadde våre litt bedre om mannen hadde tatt mere del i svangerskapet/magen. Kost litt med den, snakket litt til Lille inni der, diskutert navn osv... Da hadde jeg ikke følt meg så utrolig ensom om rugingen...
Men det er bare ikke alle menn det ligger for *sukk* Han er 100% tilstede straks jeg har født vet jeg av erfaring fra sist...:)
 
Er 33+0 i dag, og sliter max med motivasjonen til å gå gravid lenger. Formen min er bånn. Alt for lav blodprosent, ingen jern osv...
Orker ingenting men, må bare bite tennene sammen. Jeg har ei på snart 2 år hjemme. Hun er skikkelig morgenfugl, og skikkelig aktiv. Og ikke minst er hun høyt, og lavt hele dagen. Så man må være på tå hev over alt hvor man ferdes. Jeg er tung, og sliter med bekkenet. Noe som er en ulempe når hun vil utforske ALT når vi er ute, og bare legger i veg.
Mannen min jobber mye, og kommer jo hjem kun kort tid før hun skal legges.
Mine eldre barn som har våre så flinke med å avlaste meg litt med legging, bleieskift, og leking når de har kunnet har dratt på ferie.
Så jeg føler meg helt fortapt nå.

Mannen sier Gullet, og jeg hadde våre hjertelig velkommen til Svigers, og hadde fått god avlastning. Men, lang reisevei med bilen, og melding om dårlig vær uff det frister ikke å sitte innestengt der.
Svigerfar er så skravlete, stressende, og de bor så usentralt. Jeg klarer ikke tanken på, og kjøre de timene alene bort/tilbake, også sitte inne hele tiden hos dem. Svigerfar klarer ikke å tie stilt. Munnen går i et, og det er ikke interessant det som kommer ut en gang. Mannen sier jeg i alle fall kunne fått sovet mye mere osv... Men tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til det.
Så jeg blir hjemme alene med mine kraftige, og plagsomme kynnere, og synes synd på meg selv heller. Og nøyer meg med å sove dupp når Gullet sover sin❤️
Ååååå gi meg styrke :o

Vurderer, og dra inn på hytta til foreldrene mine. Men vet ikke om det er en god ide det heller. Er så kjipt når minste våkner så tidlig, og vi ikke er hjemme hvor det er noe å finne på... *gruble*gruble*
Fikk meg en god latter når jeg leste om svigerfaren din. Forstår godt at du ikke orker det akkurat nå. De er sikkert veldig hyggelige, men skravlebøtter er ikke å foretrekke som høygravid og hormonell :p Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Det er virkelig ikke enkelt. Må nok bare ta en dag av gangen og håpe sommeren går fort på et vis <3
 
Våķner hver morgen med et stønn. Har gjerne hatt en god drøm om en reise eller som i natt drømte jeg at jeg vant i lotto. Så våkner jeg av luftsmerter og vondt i hoftene. En ny dag med trassen toåring, handling, levere og hente i barnehagen, lage middag, vaske klær... gi meg styrke!!!
 
Back
Topp