Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Hehe det er vel verre å gape med mat i munnen! Gjorde hun det?Er ikke lært opp til noe som helst, så jeg drikker når jeg er tørst under måltidet, uavhengig om jeg har mat i munnen eller ikke...
Men har ei venninne som jeg måtte fortelle at det funker å ta en slurk vann hvis maten er veldig varm, sånn i stedet for å gape og vifte med hånda foran munnen. Hun fortalte etterpå at hun har lært hjemme at det er frekt å drikke med mat i munnen.
Så folk er vel forskjellige, tenker jeg![]()
Av alle ting som kan diskuteres var dette temaet oppe til diskusjon i heimen i dag
Heime er eg lært opp til at ein tygger og svelger ned maten før ein drikker ein slurk. Mannen meinar at dette berre er tull, for om maten er tørr, så må ein spe på med litt drikke
Kva meiner du???
Hender jeg drikker mens jeg har mat i munnen ja, men klarer da fint å gjøre det uten verken å vise noen maten(gape opp, slurpe eller å grise på glasset, så skjønner ikke helt hvorfor det er ekkelt eller frekt. Har aldri hørt før at det skal være galt.
Syns ikke maten trenger å være nevneverdig tørr heller, spørs jo hva det er, men av og til har jeg bare behov for litt smurning, andre ganger kan det være at maten for eksempel var veldig varm eller sterk. Drikker altså når jeg har behov uten å tenke så mye over det. Men som regel har jeg jo ikke mat i munnen når jeg drikker.
I alle dager.. Aldri hørt om en gang at det er frekt/ufint og drikke med mat i munnen. Nei, vil man drikke så drikker man, enten man har mat i munnen eller ikke. Men og spise med åpen munn eller prate med mat i munn, er en annen sak.
Jeg synder litt på den siste hvis det prates mye rundt bordet, spesielt om man er få/to så man må delta i samtalen. Trodde jeg var rask til å spise, men har begynt å se at jeg får jo ikke spist hvis jeg skal prate også, og får nesten mer fnatt av at folk må vente til jeg er ferdig å tygge (type, føler at de seeeer på meg mens jeg tygger i full fart), så da legger jeg maten i kinnet og svarer raskt, gjerne med hånden foran munnen eller noejeg tror jeg er litt håpløs sosialt egentlig
![]()

Dette er gamle regler innen høffelighet og dannelse. Færre og færre lærer det i oppveksten. Ikke bare når det gjelder mat, men alle "sosiale spilleregler". I ulike kulturer vil det å avvike fra slike regler oppfattes som ufint. I noen tilfeller kan det være direkte ekkelt for andre, i andre tilfeller ikke. Men reglene ble nå en gang laget av en grunn.jeg klarer ikke på noe vis å skjønne hva som er så ufint med dette.
Og heldigvis har man forlatt en del slike gamle regler, tenker jeg.Dette er gamle regler innen høffelighet og dannelse. Færre og færre lærer det i oppveksten. Ikke bare når det gjelder mat, men alle "sosiale spilleregler". I ulike kulturer vil det å avvike fra slike regler oppfattes som ufint. I noen tilfeller kan det være direkte ekkelt for andre, i andre tilfeller ikke. Men reglene ble nå en gang laget av en grunn.
Dette er gamle regler innen høffelighet og dannelse. Færre og færre lærer det i oppveksten. Ikke bare når det gjelder mat, men alle "sosiale spilleregler". I ulike kulturer vil det å avvike fra slike regler oppfattes som ufint. I noen tilfeller kan det være direkte ekkelt for andre, i andre tilfeller ikke. Men reglene ble nå en gang laget av en grunn.
Slapp av, jeg prøver bare å forklare hvorfor noen synes enkelte ting er ufint å gjøreOg heldigvis har man forlatt en del slike gamle regler, tenker jeg.
Barn skal bare sees, ikke høres?
Det er sosialt uakseptabelt få barn utenfor ekteskap
Eller så uhørt som å skilles.
Men at det altså skal være motbydelig for andre at jeg tidvis tar en slurk uten å ha svelget ned, hyppig dersom maten faktisk ikke er god, ja for jeg velger å være så uhøflig at jeg spiser den likevel. Selv om det altså krever den ekstreme uhøffelighet å drikke underveis.
(men så er i det minste mine også uhøflige barn som drikker underveis født i ekteskapet, spiser ikke med hatt på hodet og takker pent for maten. Men de høres, ikke bare sees)