Prøver meg på en dagbok nå mens vi prøver. Litt om meg og oss. Jeg blir 41 år i oktober og mannen blir 40 år i september. Han har 2 barn på 10 og 13 fra før, jeg har ingen. Jeg har vært gravid 2 ganger før men mistet da i MA. Dette med 2 tidligere kjærester. Har tidligere levd med en mann med mye vold og alkohol så på en måte godt jeg aldri fikk barn med han og dermed måtte forholdt meg til han. Og han etter der lurte meg trill rundt og tok opp lån i mitt navn som jeg nå driver å betaler på.
Men i fjor traff jeg endelig drømmemannen. Han er bare god og snill og jeg kan endelig kjenne på følelsen av å faktisk være lykkelig på ekte
Barna hans er kjempe snille og gode de også, men jeg kjenner nok litt ekstra på det savnet å kunne være mamma jeg og. Mannen hadde egentlig ikke noe behov for flere da vi traff hverandre, men ble med på at vi skulle prøve å få oss en felles siden dette er et stort ønske fra min side.
Vet jo absolutt at tiden min begynner å renne ut når det gjelder å få baby. Men ønsket er stort så vi prøver en stund hvertfall. Vi startet i januar i år. Og fra april har jeg brukt letrozol og ovitrelle. Går til privat gynekolog som er kjempe flink og virkelig ønsker å hjelpe oss. Har ingenting som tilsynelatende skal hindre oss i å bli gravid. Eggreservene mine tilsvarer det som er vanlig i starten av 30 årene. Så håper veldig at det snart skal klaffe for oss.
Tok letrozol forrige uke og skal til oppfølging hos gynekologen nå på torsdag for å sjekke hvor mange egg som er modnet og hvor store de er. Får da forhåpentligvis ovitrelle som jeg setter og eggløsning til helgen.
Er kjekt å følge med på andre her inne og selvom vi bare har prøvd ca et halvt år så prøvde jeg lenge med xen også. Så vet hvor trist det er hver mnd når TR kommer. Med xen prøvde vi litt over 1 år før jeg ble gravid som da endre i MA.
Ja det var litt av mine tanker. ønsker dere alle lykke til og at det blir mange terminspirer til sommeren 2024.
Men i fjor traff jeg endelig drømmemannen. Han er bare god og snill og jeg kan endelig kjenne på følelsen av å faktisk være lykkelig på ekte
Barna hans er kjempe snille og gode de også, men jeg kjenner nok litt ekstra på det savnet å kunne være mamma jeg og. Mannen hadde egentlig ikke noe behov for flere da vi traff hverandre, men ble med på at vi skulle prøve å få oss en felles siden dette er et stort ønske fra min side.
Vet jo absolutt at tiden min begynner å renne ut når det gjelder å få baby. Men ønsket er stort så vi prøver en stund hvertfall. Vi startet i januar i år. Og fra april har jeg brukt letrozol og ovitrelle. Går til privat gynekolog som er kjempe flink og virkelig ønsker å hjelpe oss. Har ingenting som tilsynelatende skal hindre oss i å bli gravid. Eggreservene mine tilsvarer det som er vanlig i starten av 30 årene. Så håper veldig at det snart skal klaffe for oss.
Tok letrozol forrige uke og skal til oppfølging hos gynekologen nå på torsdag for å sjekke hvor mange egg som er modnet og hvor store de er. Får da forhåpentligvis ovitrelle som jeg setter og eggløsning til helgen.
Er kjekt å følge med på andre her inne
og selvom vi bare har prøvd ca et halvt år så prøvde jeg lenge med xen også. Så vet hvor trist det er hver mnd når TR kommer. Med xen prøvde vi litt over 1 år før jeg ble gravid som da endre i MA. Ja det var litt av mine tanker.
ønsker dere alle lykke til og at det blir mange terminspirer til sommeren 2024.
Har du fått påvist lavt progesteron, eller får du det likevel?