Uff så trist å lese.
Det er ikke lett å vite hvordan man skal ordlegge seg i slike situasjoner, men her er noen dikt jeg fant.
Gud han plukker blomster.
han så seg om og sa:
den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.
Men jeg har mine planter, som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner, ettersom tiden går.
At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.
Nå har han atter plukket den fineste han fant.
~
Det finnes et land
bakom tårer
Hvor de vakreste
blomster gror
Hvor solen for alltid lyser
og lykken og gleden
er stor
Det finnes et land
bakom tårer
Hvor drømmen og framtiden bor
Hvor englene stille vokter
hver ufødte søster og bror
~ ukjent
Ord forteller så lite, tomheten er så stor.
En vanskelig verden skal vite, du satte så dype spor