Dikt til trøst

[solblink]

Tanta til mannen min mistet sønnen sin brått og uventet i forrige uke. Nå prøver vi å finne et trøstende dikt vi kan skrive på julekortet hennes. Noen som ha noen tips til oss

 

[Mumfie]

Uff så trist å lese.
Det er ikke lett å vite hvordan man skal ordlegge seg i slike situasjoner, men her er noen dikt jeg fant.

Gud han plukker blomster.
han så seg om og sa:
den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.

Men jeg har mine planter, som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner, ettersom tiden går.

At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.
Nå har han atter plukket den fineste han fant.

~

Det finnes et land
bakom tårer
Hvor de vakreste
blomster gror
Hvor solen for alltid lyser
og lykken og gleden
er stor
Det finnes et land
bakom tårer
Hvor drømmen og framtiden bor
Hvor englene stille vokter
hver ufødte søster og bror
~ ukjent


Ord forteller så lite, tomheten er så stor.
En vanskelig verden skal vite, du satte så dype spor

 

[monaogmini]

“Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke –

Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke –”
Synes dette er så fint jeg! 
Eller den sangen som går noe sånt som "I'm the wisper in the wind, I'm your imnaginary friend"