Diabetes
- Trådstarter amaasen
- Opprettet
Heisann [:)]
Jeg er gravid med diabetes. Syns også det er helt forferdelig! Føler at blodsukkeret må være så lavt hele tiden at jeg går konstant og er redd for følinger for de kommer så plutselig! Men man må vel bare holde ut...
Er det langtidsen din du har fått beskjed om å holde under 7? Jeg har fått beskjed om å være mellom 5,5 og 6.. [:-] Ved siste kontroll var jeg på 6,3 men vi er frnøyde med det også.
Snuppa i magen vokser helt innenfor normalen heldigvis, og så lenge hun er frisk å fin skal jeg klare dette i noen uker til! Men jeg føler liksom at hele livet er satt litt på vent for at alt dreier seg om mat og blodsukker for tiden.. [&:]
Jeg er gravid med diabetes. Syns også det er helt forferdelig! Føler at blodsukkeret må være så lavt hele tiden at jeg går konstant og er redd for følinger for de kommer så plutselig! Men man må vel bare holde ut...
Er det langtidsen din du har fått beskjed om å holde under 7? Jeg har fått beskjed om å være mellom 5,5 og 6.. [:-] Ved siste kontroll var jeg på 6,3 men vi er frnøyde med det også.
Snuppa i magen vokser helt innenfor normalen heldigvis, og så lenge hun er frisk å fin skal jeg klare dette i noen uker til! Men jeg føler liksom at hele livet er satt litt på vent for at alt dreier seg om mat og blodsukker for tiden.. [&:]
Mikke
Glad i forumet
Jeg er også diabetiker og har fått to barn. Fikk diabetes i 94.
Selve svangerskapene har vært veldig greie. Men har vært ekstremt trøtt og har vel hatt følinger omtrent konstant.
Jeg fikk beskjed om å aldri overstige 8 på målingene mine jeg da og hba1c skulle aldri over 6,5 men i siste svangerskap hadde jeg ingen over 6 og hadde flere på 5,0 så jeg lå lavt nok uansett. Og det var ikke mye høyere første gangen heller.
Egentlig så har dette med følinger blitt ett større problem ETTER at jeg fikk barna. Mens jeg gikk gravid ble det en del av hverdagen, men i dag er det anderledes. Før var det litt pytt pytt og ha følinger, men nå har jeg blitt litt redd dem og det gjør at jeg ikke klarer å holde blodsukkeret godt nok ned. Fordi jeg legger med ubevisst alt for høyt hele tiden.
Jeg fikk beskjed da jeg gikk gravid at jeg var alt for streng og dette er vel "straffen". Legen min var litt bekymret fordi jeg mistet jo følingsymtomene også. Målte under 1,1 uten å kjenne at det var lavt.
Storebror ble født prematur. Det var flere komplikasjoner som de ikke forstod, men navlestrengen så ikke ut til å fungere så de tok han ut 35+1 og jeg lå en stund på sykehuset før dette og 11 dager etter. Han hadde også tre feil på hjertet, men dette var ubetydelige som rettet seg selv iløpet av noen år. Men det var "feil" som var relatert til at jeg hadde diabetes.
Når barna fødes premature får de ofte et mer ustabilt blodsukker og det tar lengre tid å stabilisere det.
Lillebror kom til termin og var helt frisk fra første stund. Han trengte aldri å sendes på overvåkning (på noen sykehus er det fortsatt rutine å dele barn og mor pga diabetes. Syns det er grusomt jeg når det ikke er behov. Bare pga rutine) men på St.Olavs så sluttet de med det for over 10 år siden så det å få lillebror var en STOR opplevelse.
Jeg har begge gangene strevd med amming og har lært at det kan ha med diabetesen fordi hormonene ikke virker helt på samme måte. Jeg har måtte jobbe MYE for å få melk, men dette er veldig viktig for meg fordi jeg føler barna mine trenger den ekstra beskyttelsen mm gir i forhold til at de har en mor med diabetes. og mm kan til dels forebygge/ utsette evt dette.
Ved 2 mnd alder har jeg fått nok melk, og når jeg først kom igang har ikke dette vært noe problem. Storebror som var prematur ville ikke suge og tok ikke brystet før han var en mnd. Dette er også noe som kan komme av at jeg har diabetes. Barna våre blir oftere slappere og suger ikke like godt som barn av friske foreldre.
Men dette er problemer også "alle" kan få, men det er økt tilfeller av det for oss diabetikere.
Men en ting som gjorde denne jobben verdt det var at så lenge jeg fullammet så var jeg nesten "frisk" amminga holder blodsukkeret mer stabilt og man trenger ikke så mye insulin og man kan leve litt mere fritt noe som er godt etter 9 mnd streng diett og alt det der.
Selve svangerskapene har vært veldig greie. Men har vært ekstremt trøtt og har vel hatt følinger omtrent konstant.
Jeg fikk beskjed om å aldri overstige 8 på målingene mine jeg da og hba1c skulle aldri over 6,5 men i siste svangerskap hadde jeg ingen over 6 og hadde flere på 5,0 så jeg lå lavt nok uansett. Og det var ikke mye høyere første gangen heller.
Egentlig så har dette med følinger blitt ett større problem ETTER at jeg fikk barna. Mens jeg gikk gravid ble det en del av hverdagen, men i dag er det anderledes. Før var det litt pytt pytt og ha følinger, men nå har jeg blitt litt redd dem og det gjør at jeg ikke klarer å holde blodsukkeret godt nok ned. Fordi jeg legger med ubevisst alt for høyt hele tiden.
Jeg fikk beskjed da jeg gikk gravid at jeg var alt for streng og dette er vel "straffen". Legen min var litt bekymret fordi jeg mistet jo følingsymtomene også. Målte under 1,1 uten å kjenne at det var lavt.
Storebror ble født prematur. Det var flere komplikasjoner som de ikke forstod, men navlestrengen så ikke ut til å fungere så de tok han ut 35+1 og jeg lå en stund på sykehuset før dette og 11 dager etter. Han hadde også tre feil på hjertet, men dette var ubetydelige som rettet seg selv iløpet av noen år. Men det var "feil" som var relatert til at jeg hadde diabetes.
Når barna fødes premature får de ofte et mer ustabilt blodsukker og det tar lengre tid å stabilisere det.
Lillebror kom til termin og var helt frisk fra første stund. Han trengte aldri å sendes på overvåkning (på noen sykehus er det fortsatt rutine å dele barn og mor pga diabetes. Syns det er grusomt jeg når det ikke er behov. Bare pga rutine) men på St.Olavs så sluttet de med det for over 10 år siden så det å få lillebror var en STOR opplevelse.
Jeg har begge gangene strevd med amming og har lært at det kan ha med diabetesen fordi hormonene ikke virker helt på samme måte. Jeg har måtte jobbe MYE for å få melk, men dette er veldig viktig for meg fordi jeg føler barna mine trenger den ekstra beskyttelsen mm gir i forhold til at de har en mor med diabetes. og mm kan til dels forebygge/ utsette evt dette.
Ved 2 mnd alder har jeg fått nok melk, og når jeg først kom igang har ikke dette vært noe problem. Storebror som var prematur ville ikke suge og tok ikke brystet før han var en mnd. Dette er også noe som kan komme av at jeg har diabetes. Barna våre blir oftere slappere og suger ikke like godt som barn av friske foreldre.
Men dette er problemer også "alle" kan få, men det er økt tilfeller av det for oss diabetikere.
Men en ting som gjorde denne jobben verdt det var at så lenge jeg fullammet så var jeg nesten "frisk" amminga holder blodsukkeret mer stabilt og man trenger ikke så mye insulin og man kan leve litt mere fritt noe som er godt etter 9 mnd streng diett og alt det der.