Sindi_82
Glad i forumet
Skriver ett eget innlegg her jeg (hvis noen orker å lese):
Jeg sliter også periodevis med sjalusi, nå om dagen er det ille! Men tror det kommer av at jeg føler meg så lite attraktiv som det går an med den digre magen og strekkmerkene som kommer i hopetall. Det gjorde det ikke noe bedre at samboeren som jobber på en fabrikk med 90 ansatte hvorav 6 jenter fortalte at han skulle ha ansvaret for å lære opp ei på ei maskin og at de kommer til å jobbe mye sammen fremover ettersom de har samme skift. Ja greit nok tenkte jeg. Men nå har jeg lagt merke til at de har blitt svært så gode venner og nå er det plutselig slik at han kan hele livshistorien hennes. Hun er også gift, med en mann som også jobber nedpå der. En veldig slitsom type, som er veldig selvopptatt i følge samboeren min. Men kan ikke noe for det, jeg ser for meg de jobber nattskift sammen, med mange laaange fortrolige samtaler og så tenker jeg, tenk om han blir forelska i henne når han tilbringer så mye tid sammen med henne. Jeg hadde ikke sett henne føpr på søndag, da kom de på besøk og det viste seg at hun er en ganske pen litt sånn vimenn aktig dame med bleket hår og store pupper. Da stakk det enda mer i sjalusien!!!! Og det viser seg endatil at samboer og hun har en ting til felles, de har begge mistet faren sin...
Men er det så rart jeg føler meg sjalu da??? En så pen dame som er så mye sammen med samboeren??Hun ser han jo nesten mer enn jeg på ei uke! Og samboeren sa det at hun var så ålreit...Liksom plutselig bestevenninna nå da eller????? Hvorfor føler jeg meg så sjalu?? Jeg føler meg usikker på meg selv og får sånne rare tanker om at samboeren sitter å fantaserer om henne...Hadde hun enda ikke vært så pen! Føler meg så stygg om dagen atte! Men er dette angst for å miste han? Blir dette verre når en er gravid? Er livredd for å bli forlatt til fordel for en annen dame, da hadde jeg blitt knust!
Jeg sliter også periodevis med sjalusi, nå om dagen er det ille! Men tror det kommer av at jeg føler meg så lite attraktiv som det går an med den digre magen og strekkmerkene som kommer i hopetall. Det gjorde det ikke noe bedre at samboeren som jobber på en fabrikk med 90 ansatte hvorav 6 jenter fortalte at han skulle ha ansvaret for å lære opp ei på ei maskin og at de kommer til å jobbe mye sammen fremover ettersom de har samme skift. Ja greit nok tenkte jeg. Men nå har jeg lagt merke til at de har blitt svært så gode venner og nå er det plutselig slik at han kan hele livshistorien hennes. Hun er også gift, med en mann som også jobber nedpå der. En veldig slitsom type, som er veldig selvopptatt i følge samboeren min. Men kan ikke noe for det, jeg ser for meg de jobber nattskift sammen, med mange laaange fortrolige samtaler og så tenker jeg, tenk om han blir forelska i henne når han tilbringer så mye tid sammen med henne. Jeg hadde ikke sett henne føpr på søndag, da kom de på besøk og det viste seg at hun er en ganske pen litt sånn vimenn aktig dame med bleket hår og store pupper. Da stakk det enda mer i sjalusien!!!! Og det viser seg endatil at samboer og hun har en ting til felles, de har begge mistet faren sin...
Men er det så rart jeg føler meg sjalu da??? En så pen dame som er så mye sammen med samboeren??Hun ser han jo nesten mer enn jeg på ei uke! Og samboeren sa det at hun var så ålreit...Liksom plutselig bestevenninna nå da eller????? Hvorfor føler jeg meg så sjalu?? Jeg føler meg usikker på meg selv og får sånne rare tanker om at samboeren sitter å fantaserer om henne...Hadde hun enda ikke vært så pen! Føler meg så stygg om dagen atte! Men er dette angst for å miste han? Blir dette verre når en er gravid? Er livredd for å bli forlatt til fordel for en annen dame, da hadde jeg blitt knust!