Det ingen fortalte...

Med fare for å bli fryktelig upopulær her inne; Jeg må innrømme at jeg synes det er litt rart at man ikke leser seg opp på graviditet og fødsel/barseltid når man skal gjennom dette...? Alt dette står jo i bøkene...
Det er nok stor forskjell på hva slags informasjon man får fra jordmødre/leger, men de kan jo ikke ramse opp alt som står i bøkene heller? Har vi ikke også selv et ansvar for å skaffe informasjon over egen situasjon?
Selvfølgelig skal man lese seg opp, men jordmødrene dør jo ikke av å nevne at det kan være vanskelig etter en fødsel og evt gi oss råd om at det er viktig å sette seg inn i. De bruker så mye tid på å passe på at vi ikke spiser og legger på oss for mye (min jordmor så langt) og at vi må spise sånn og sånn. Dette vet alle så da kunne de tatt 5 minutter og brukt på noe annet i stedet :-)
 
kjenner det er litt skummelt med tanke på at jeg ikke vet hva jeg går til:) frykten for å revne er værst.en veninne revnet 3 veier,det er visst det værste? kunne ikke løfte eller sitte på lang tid..
 
kjenner det er litt skummelt med tanke på at jeg ikke vet hva jeg går til:) frykten for å revne er værst.en veninne revnet 3 veier,det er visst det værste? kunne ikke løfte eller sitte på lang tid..
Samme her. Prøver å ikke tenke på akkurat det med revning, egentlig hehe
 
Jeg tror jeg har best av å lese det etter fødselen er gjennomført, ellers går jeg mer angst. Trives med å være lykkelig uvitende en stund til i hvertfall.. Vil nyte tida nå, og vet at jeg fort hadde gruet meg til det som ventet :p
 
Jeg tror jeg har best av å lese det etter fødselen er gjennomført, ellers går jeg mer angst. Trives med å være lykkelig uvitende en stund til i hvertfall.. Vil nyte tida nå, og vet at jeg fort hadde gruet meg til det som ventet :p

Å føda er ein heilt fantastisk opplevelse og trur ein ikkje må tenka så mykje på det vonde. Hugs st det er ein årsak til at sååååå maaaaange velger å få både 2 og 3 barn etter første fødsel ;)
 
Leste meg opp på der meste og spurte jm mye før fødselen så ingenting kom veldig overraskende på egentlig :)
Hadde ikke såre bryst eller etterrier så er ekstra forberedt på det denne gangen. Men fytti det var vondt å gjøre nr. 2 på do :p
Og håper neste mann sover litt mer :p
 
jeg var overasket over hvor slitsomt tiden etterpå var med amming åsånn. fikk til ammingen så var aldri problem det men å først gå gravid i 9 mnd også skal en unge være avvenning av deg i flere mnd var veldig slitsomt. vi fikk ikke til med flaske eller smokk så jeg var smokk også :P nå er jeg litt mer forberedt men blir nok ikke noe mindre slitsomt :P
er sikkert mange av andre ting også som jeg kommer på etterhvert som de dukker opp ;) men leste meg opp på det meste egentlig. dere førstegangs spørr og grav om alt både hos jm og i bøker internett osv.
 
Jeg er helt enig med trådstarter at det burde vært litt mer fokus på at ting kanskje ikke er helt som man har sett for seg etter fødsel og ulike plager som kan komme. Selv fikk jeg en tøff start i fht at det ble hastekeisersnitt og det ingen av de ansatte på barsel informerte om eller passet på var at det kan ta lengre tid før melka kommer ved keisersnitt. Det endte med at barnet ikke fikk mat og ble urolig og fikk sitringer,feber. Han ble innlagt på nyfødtintensiv og ble startet på aepsisbehandling og fikk ekstra næring. Det gikk heldigvis fort over, men det var tøft for en nybakt og sårbar mor. Det verste av alt er at det kunne vært unngått hvis de på barsel bare hadde veid barnet og gitt barnet litt ekstra næring. Noen vil kanskje si at det er mors ansvar å passe på men når du ligger nyopr etter keisersnitt har du ganske nok med deg selv første døgnet. Det gikk seg heldigvis til etterhvert,men enig i det flere sier om at det er et enormt ammepress i dag. Jeg er absolutt for amming men det burde vært litt mer fokus på at det kan være vanskelig i starten. Jeg var generelt skuffet over manglende oppfølging under barselopphold men veldig fornøyd med oppfølging under fødsel og keisersnitt som var det viktigste for meg. Denne gangen er jeg mer bevisst på ting og har gjort meg noen erfaringer:). Beklager langt og rotete innlegg:).
 
Har alltid hørt at man må knipe. Men at bekkenet skulle bli så dårlig allerede i uke 15, at jeg tisser på meg ved host/nysing. DET har jeg ikke hørt om før.. Jaja, bare å knipe i vei :-P
 
På sykehuset hvor jeg fødte er det et ekstremt stort fokus på amming, med nr 2 lå barnepleieren oppe i sengen min og dro i puppen som om jeg var ei ku, med ordene jeg skal klare å få denne ungen til å ta puppen, da var klokken 3 på natten, og jeg var dø sliten etter fødsel noen timer før, jeg gråt og babyen gråt, så med denne ungen kommer det til å være forbudt for barnepleierne å presse på med amming, vil ikke babyen nå ta pupp, så blir det flaske, å det skal jeg bestemme ingen andre :) Med nr 1 så trodde jeg at hun ikke hadde spist på 5 dager for hun nektet å ta pupp hun også (var født 1 mnd for tidlig og klarte ikke å suge) ingen fortalte meg at hun fikk mat av barnepleiere etter jeg hadde forsøkt amme, så etter 5 dager knakk jeg sammen å stri gråt for var overbevisst at ungen kom til å sulte ihel, ga beskjed da at jeg ikke kom til å amme og at babyen fra da av skulle ha flaske
 
Back
Topp