Det går opp og ned.....

Lille gull

Andre møte med forumet
Heisann der ute

Har ett barn på 3 år...så fikk vi ekteskapsproblemer....jeg var utro....til jeg fant ut hvorfor...hadde faktisk problemer i ekteskapet mitt...dro ham med meg i terapi. Det hjalp...men i mellomtiden hadde jeg blitt veldig knyttet til " min elsker"...Fikk det bedre og bedre på hjemmefronten, men klarte ikke helt å kutte kontakten med..Til slutt fant jeg ut at jeg måtte bli gravid...rett og slett for å distansere meg fra min elsker og for å tvinge meg selv til å velge det jeg innerst inne vet er rett; nemlig mannen min. Jeg er nå 2 1/2 mnd på vei...og har det egentlig ganske bra. For elskeren min var det et sjokk at jeg var gravid og han klarer ikke helt å kutte kontakt..jeg håper det sakte men sikkert glir over for ham....Snakk om feighet fra min side...men jeg blir veldig knyttet til andre....

Håper fremtiden bringer mange lyse stunder.....

Klem
 
ORIGINAL: Lille gull

Heisann der ute

Har ett barn på 3 år...så fikk vi ekteskapsproblemer....jeg var utro....til jeg fant ut hvorfor...hadde faktisk problemer i ekteskapet mitt...dro ham med meg i terapi. Det hjalp...men i mellomtiden hadde jeg blitt veldig knyttet til " min elsker"...Fikk det bedre og bedre på hjemmefronten, men klarte ikke helt å kutte kontakten med..Til slutt fant jeg ut at jeg måtte bli gravid...rett og slett for å distansere meg fra min elsker og for å tvinge meg selv til å velge det jeg innerst inne vet er rett; nemlig mannen min. Jeg er nå 2 1/2 mnd på vei...og har det egentlig ganske bra. For elskeren min var det et sjokk at jeg var gravid og han klarer ikke helt å kutte kontakt..jeg håper det sakte men sikkert glir over for ham....Snakk om feighet fra min side...men jeg blir veldig knyttet til andre....

Håper fremtiden bringer mange lyse stunder.....

Klem



Hei du...
Gratulerer med graviditeten da,selv om den kanskje er på litt feil grunnlag!?[8|]
Ble litt betenkt da jeg så innlegget ditt. Du er sikker på at det er mannen din som er pappa eller?
Ble dere enige om å få et barn til!? Håper det går bra for dere fremover da...
Og at "elskeren" holder seg unna,og du unna han.
Lykke til![;)]
 
Joda...vel...min "elsker" og jeg hadde sex 1 gang 4 dager etter at menstruasjonen min var ferdig...huff, nå blir jeg personlig, men...han hadde ikke utløsing...vi kuttet før det....I samme perioden ble jeg gravid...og jeg skal love deg at jeg har tenkt samme tanken...hva hvis....men mannen min og jeg hadde sex både dagen før og dagen etter..så jeg håper inderlig jeg har hellet på min side!!! Jeg har aldri sett i en annen manns retning på de 13 ( !) årene vi har vært sammen. Jeg er litt sjokkert over meg selv, men jeg må samtidig si at dette kanskje var et nødvendig onde for at jeg skulle få opp øynene mine for at vi ikke hadde det bra. Selvfølgelig er det ikke ideelt å gå til det skrittet å være utro, men kall det et rop om hjelp til dere der ute som har vært igjennom det samme....?
 
Høres jo fint ut at du er såpass sikker på at det er mannen din som blir pappa igjen![;)]
Og håper for all del at alt er tilgitt fra hans side,siden det på en måte var en underliggende grunn til at ting skjedde litt mer enn det burde...
Så klart er det galt å være utro,men jeg har også noe forståelse for det i en slik situasjon.
Kan jeg få spørre deg om du har greid å kutte ut "elskeren" helt!?
Ønsker deg/dere lykke til videre,og håper alt faller riktig på plass igjen!!![:D]
 
Lykke til med å finne veien tilbake til den rette[;)]

Gled dere sammen over den lille som vokser inni deg! Det er jo er STORT under, da!
 
Heisann igjen..

Joda, elskeren min og jeg har kuttet ut helt!! Men det tok litt tid og noen skarpe beskjeder fra meg før det var over. Han så det for eksempel ikke som noe hinder å ha en "siste adjø", selv om jeg var gravid...huff...

Mannen min vet ikke om "elskeren min"...det kan for mange synes rart at jeg ikke har vært ærlig og fortalt ham det, men jeg har funnet ut at det er best å la være. Jeg tror han har skjønt det av seg selv, men ikke valgt å konfrontere meg med det...tror bare han lot meg finne ut av ting selv..Det var nok en vond tid for ham også....men jeg tror han er like glad som meg for at forholdet går på skinner igjen...tror bare han tenker at "spilt er spilt" og at han er glad for det valget jeg har gjort. Vi har nsakket litt rundt grøten av og til og da kommer det små hint om at "jammen, kanskje mannen hennes vet om det, men tenker at dette er noe hun bare må igjennom. Valget hun tar til syvende og sist er det som teller for han...."......vel, jeg føler han snakker rett til meg da....og respekterer han dypt for dette.

Nå har vi det bra, tonen er god og rolig og vi gleder oss sammen til det som skal skje i januar.....

Klemmer til alle fra meg
 
man kan jo bli gravid selv om man ikke har utløsning da....!
 
At du i det hele tatt tørr og ta sjansen på at det er hans barn! Hva om det ikke er det? Skal du da komme og si "ops det er noe jeg ikke har fortalt deg"....Stakkars mann.Jeg har null toleranse for utroskap.[>:]Man må da klare og beherske seg såpass, at man ikke slenger med musa! Uansett har skaden skjedd i ditt forhold. Jeg hadde værtfall ALDRI kunne leve med din samvittighet.Men du har kanskje ikke så mye av det. Jeg er virkelig glad jeg ikke er mann og må leve med deg!!!
 
jeg er helt enig med deg prinsessa! fy flate at det går ann å være så sinnsykt egoistisk. og hva så om det går bedre med dere nå, du har jo allerede ødelagt det på nytt med å lyge om UTROSKAP. finnes det noe verre? og så sette et barn til verden som du ikke har peiling på hvem sitt er for å gjøre ting bedre?! du satser på at det er din mann sin.... for du hadde sex annenhver dag med hver av de. stakkars dine nærmeste. jeg tror og håper det slår hardt tilbake på deg
 
hei å hå...det er mye kritikk på nettet i dag...så jeg slenger meg på her å, å sier meg enig med prinsessa og kr.sand....usj skjønner ikke at folk gjøre sånn i første omgang, for så å skal skule det og leve med samvittigheten etterpå.....merkelig sammfunn!MEN ALT KOMMER FOR EN DAG VET DU[;)]
 
ORIGINAL: Lille gull

Heisann igjen..

Joda, elskeren min og jeg har kuttet ut helt!! Men det tok litt tid og noen skarpe beskjeder fra meg før det var over. Han så det for eksempel ikke som noe hinder å ha en "siste adjø", selv om jeg var gravid...huff...

Mannen min vet ikke om "elskeren min"...det kan for mange synes rart at jeg ikke har vært ærlig og fortalt ham det, men jeg har funnet ut at det er best å la være. Jeg tror han har skjønt det av seg selv, men ikke valgt å konfrontere meg med det...tror bare han lot meg finne ut av ting selv..Det var nok en vond tid for ham også....men jeg tror han er like glad som meg for at forholdet går på skinner igjen...tror bare han tenker at "spilt er spilt" og at han er glad for det valget jeg har gjort. Vi har nsakket litt rundt grøten av og til og da kommer det små hint om at "jammen, kanskje mannen hennes vet om det, men tenker at dette er noe hun bare må igjennom. Valget hun tar til syvende og sist er det som teller for han...."......vel, jeg føler han snakker rett til meg da....og respekterer han dypt for dette.

Nå har vi det bra, tonen er god og rolig og vi gleder oss sammen til det som skal skje i januar.....

Klemmer til alle fra meg




Her har du fått no innspill ja...
Høres jo fint ut at dere har det bra sammen igjen da,men må si jeg trodde dere hadde snakket om dette du har hatt på si!?
Er jo et ordtak som sier: Ærlighet varer lengst!!!
Og i forhold til barna så bør jo du og pappa'n være åpne og ærlige med hverandre.
Må jo også være bedre å ta opp dette temaet,før neste kommer...
Har en følelse av at denne episoden din kan ha mye innvirkning for både deg-mannen din-og barna på sikt om det ikke blir gjort opp!
Så håper du tenker på. Tenk å skulle gå med dette resten av livet i det hele tatt og da!?
 
Joda, jeg skjønner hva dere alle mener og jeg forventet slike reaksjoner også...når det gjelder samvittighet så skal jeg love dere at jeg har det...det er en lang historie...hvor jeg endte hos psykolog, som egentlig bare konkluderte med at utroskapet hadde med parforholdet og andre historier å gjøre...og rådet var å la være å si noe til mannen min...Kan ikke beskrive alt for dere her...det er likevel mange som ikke vil forstå...og videre...jeg fikk klar melding om at det var ikke meg det var noe feil med, men oss to som par...så vi begynte i terapi og har nå avsluttet der etter 1 år.

Jeg hadde også NULLTOLERANSE for utroskap før jeg stod med begge beina i det...en sak har alltid flere sider, men jeg respekterer deres reaksjoner. Virkelig....! Har alltid vært snill pike, men livet har vært litt barskt til tider og av og til slår fasaden sprekker.......Og jeg har en oppfordring til dere der ute.....ikke dømme folk før dere kjenner "hele saken". Selvfølgelig er det utilgivelig og i de aller fleste tilfeller vil ærlighet vare lengst, men...ikke i mitt tilfelle...dessverre...

Livet består av flere overraskelser...min sviktende dømmekraft er et eksempel...Jeg "våknet ikke opp" før skaden hadde skjedd... og la oss håpe at dette ALDRI, ALDRI skjer igjen.. og la oss håpe at dere der ute aldri blir offer for noe sånt, eller "skyldig" for den saks skyld!
 
ORIGINAL: Lille gull

Og jeg har en oppfordring til dere der ute.....ikke dømme folk før dere kjenner "hele saken". Selvfølgelig er det utilgivelig og i de aller fleste tilfeller vil ærlighet vare lengst, men...ikke i mitt tilfelle...dessverre...








HALLO
For det første, så må du regne med at folk dømmer deg så lenge du legger dette ut på nettet sånn. forventet du deg kun medfølelse??!
For det andre, så er ikke historien og grunnen til utroskapet ditt interessant lengre når du bruker uskyldige små barn. å sette en baby til verden for å distansere deg fra problemene dine, SOM DU IKKE VET HVEM SIN ER, så er det ikke deg det er synd i.

Du våknet ikke opp før skaden var skjedd nei, det var da virkelig lenge å gå i søvne spør du meg. Det virker ikke på deg som det er one-night stand dette, så du mener at hjernen din faktisk ikke kunne fortelle deg at dette ikke var riktig, før??
Og du håper det aldri skjer igjen...hadde dette vært din mann som gjorde omvendt, hadde rådet til deg fra alle her inne vært én gang utro, alltid utro! spør du meg, gjelder det for alle.

du må gjerne fortsette å fiske etter sympati, og fortelle deg selv at det du gjør er rett og ikke din feil eller hva du måtte tenke, men alt kommer for en dag, og da er jeg glad jeg hverken er deg eller kjenner deg.
Få opp øynene og se og forstå at verden dreier seg ikke kun om deg. Din stakkars mann og elsker har rett på å vite hvem sitt barn du venter og hvem som skal bli far, og barnet har rett på å kjenne sin ordentlige far. Sånn kan du ikke bare gjette på.
 
Hei igjen

Jeg er av alle rare ting ikke ute etter sympati...tro det eller ei...Jeg synes det er godt å få kritikk jeg..det er nok derfor jeg har lagt ut dette på nett! Det har med samvittigheten min å gjøre. Jeg trengte å "lufte det", på godt og vondt...

og for all del....jeg våknet opp etter første gang jeg var utro...ikke etter at jeg ble gravid...Vi begynte i terapi over 1 år før jeg valgte å gå til det steget å bli gravid igjen. Det har vært en lang prosess for meg..vi var nær ved skilsmisse for 1 år siden, men har sakte, men sikkert bygget opp forholdet vårt igjen...

..og jeg er helt enig med deg "utro med overlegg"...dette var ikke en one- night stand, nei! Det er helt riktig. Jeg forelsket meg i denne andre mannen og var i ferd med å gå fra mannen min...men ikke for å hoppe i armene til den andre. Da for å være alene. Jeg fant sakte, men sikkert ut...gjennom terapi at jeg hadde forelsket meg i alt ved ham, som mannen min "ikke hadde"...
Vi klarte etter 1 år å møtes på midten, og det gror frukter av forholdet vårt igjen....begge har lagt i en innsats.....

... men ja, helt rett...jeg møtte "elskeren" min etter 1 år og sprakk igjen den ene gangen.... og selvfølgelig har du rett i at de har krav på å få vite hvem som er faren. Det vil jeg ta på alvor!

Jeg skjønner på deg at du er så sint at du holder på å komme ut av datamaskinen. Skjønner at jeg provoserer veldig ved å fortelle min historie...men jeg valgte å skrive at dere ikke skal dømme før dere kjenner alle sidene ved en sak...ikke bare på mine vegne, men også på andres... da tenker jeg på alle mørketall av psykisk og fysisk vold osv osv.... Man skal være forsiktig... .

Men en gang utro, alltid utro.....nei, ikke i mitt tilfelle...Disse som "altid er utro" velger ikke å "snu verden på hodet" etter slike handlinger...de går ikke til lege, psykolog og i terapi for å ta tak i ting... Vet du, da hadde det jammen ikke vært noen vits med disse yrkesgruppene. Disse som "alltid er utro" er ikke interressert i å finne " de bakenforliggende faktorene" rundt sine handlinger...ikke mange i alle fall... der synes jeg du er noe unyansert.....!!!!!!!!
 
Hei Lille gull!! Ønsker bare å si at du er tøff som står fram på nettet og forteller din historie der du vet du får en del i mot deg! Jeg vil ikke fordømme deg, selv om jeg aldri i verden står for de handlingene du har gjort.
Men jeg syns det er så bra at du så muligheten i at ektaskapet kunne reddes, og at du ikke stakk av istedet. Så utrolig bra at du søkte hjelp og dro med deg mannen på terapi. Det er så flott at dere sammen jobber for å få det bedre sammen.
Alle sammen har vi våre svakheter som vi fristes av, og når omstendighetene ikke er på vår side kan vi lett falle. Så bra at du valgte reise deg opp og bryte ut av forholdet til "elskeren" for å velge det rette. Stå på!!! Og jeg krysser fingrene for at det er mannen din som er faren til barnet du bærer på!!
Jeg sier også at ærlighet varer lengst, MEN i rette tid. Kanskje det ikke er den rette tiden å fortelle mannen din om "tiden som utro" nå. For det kan gjøre vondt verre. Men kanskje med tiden. Du lyger ikke. Du bare er stille om det. Kanskje du kan begynne å tenke tanken om at en dag forteller du det. Selv om det kan ta år. Uansett er det ditt valg!
Og jeg tror at hvis mannen din har hatt mistanke til det, men ikke konfrontert deg med det så er det vel et ønske om å ikke vite det.. kanskje.. Men jeg tror også at han har da tilgitt deg dine handlinger som du gjorde i "det skjulte".
Og hvis en angrer utroskap, og gjør hva man kan for å "vende om" så er det tilgivelig! For all del: jeg forsvarer IKKE utroskap. Jeg håper og er overbevist om at jeg ALDRI havner i en slik situasjon selv. Men der må jo være tilgivelse hvis en selv går innfor og ønsker å forandre på det gale en gjør, og gjør det også. Og det virker for meg at du har jobbet for å forandre på den situasjonen du var i.
Jeg ønsker deg all LYKKE TIL i tiden framover.[:)]
Jeg håper du ikke tar dette som noen medlidenhets- eller sympatimelding, for det er det ikke. Men jeg vil bare oppmuntre deg til å fortsette til å gjøre det som er rett! Det å være tro mot mannen din. Jeg er så glad for at du våknet opp, selv om det kanskje tok lang tid. For vi vet jo at det finnes en haug med mennesker som ikke gjør det. Men du gjorde det, og det viser jo at du fulgte samvittigheten i stedet for å trykke de ned og bare fortsette enda lengere. Ha tro på deg selv at det aldri skjer igjen!
Jeg ønsker at det skal gå godt med deg!!!! LYKKE TIL!!!!

Til kr.sand: hvordan kan man bli gravid hvis partneren ikke har utløsning? det er jo ingen sædseller som kan smelte med egget... eller har jeg misforstått?
Og jeg tror det fins verre ting enn utroskap...
 
Da har det vart over litt lenger tid enn man fikk intrykk av...
Håper også for all del at det er mannen din som er pappa'n,men det ser dere nok også når den lille kommer. Er nok likhets trekk å se etter,håper dere da slipper å styre med dna for å finne ut...
Åssen er svangerskapet ellers nå da?
Gleder pappa'n seg masse!?
 
Hei...Tenkte jeg kunne svare for "kr.sand" jeg.
Det hun mest sannsynlig mente var at selv om det ikke var noen utløsning,så kommer det alltid noen svæmmere før det...Og da kan det jo allerede ha skjedd!
 
hei lille gull....jeg synes det du skrev nå er "godt beskreve"eller det vil si bedre beskrevet enn tidligere.....jeg er heller ikke den som vil gi deg sympati for det du HAR gjort, men etter å ha lest dette innlegget skjønner jeg litt mer av hva du faktisk har gjort for å rett på ting.man gjør vel alle feil i livet (men jeg gjør ikke den feilen !!!)men man har gjort ting man STERKT har ønsket at man kunne ha skrudd klokken tilbake og ha ugjort, det er vel sånn du oxo føler det tenker jeg!uansett, lykke til med det dere nå bygger på. håper for guds skyld du aldri sprekker igjen...og måtte ungen din være av "rette" far.....[8|]
 
Hei!
Jeg har aldri klart å gjort det samme som deg, men på en annen side er jeg helt enig med deg i at et forhold har sine ting, og at det er mye som ligger i grunn for valg en tar..Du har gått i terapi og gjort noe med det..MEN,, så kommer det store Men!!

Du sier at dere har funnet ut i terapi at det er best å ikke si noe.. du nevnte vold etc.
Vet ikke om det gjelder deg da..Men hvis; er det så lurt å VELGE å få barn med noen som utøver vold, eller å velge å få barn med en som ikke klarer å takle sannheten om et utroskap?? Hva skjer om han får vite det? går han fra deg? er det verdt å satse et barn oppi dette, og kansje uten barnefar? Du sier at kjærligheten blomstrer frukter, er det din verden? Eller føler han også at det blomstrer? han vet jo ikke hva du har gjort...tenk har det hvert motsatt, hva har du følt?

Det er selfølgelig MYE MYE jeg ikke vet, men jeg blir litt nyskjerrig og lurer litt på...
Du har sikkert hatt det kjempevondt, livet er ikke alltid like enkelt og som du sier er ingen perfekt..alle kan tråkke i salaten...
Men håper du har lært og ikke såre han igjen..og at det er han som er pappan.
Kjenner flere som har vært utro som har fått barn nr 2, og som prøver på igjen. Livet går vidre, men det er ærligheten jeg synes du bør gjøre noe med..

Ønsker deg uansett alt godt og lykke til med graviditeten!!

PS; jeg dømmer deg absolutt ikke, jeg er bare litt nyskjerrig på tankegangen din:-)

Klem fra Tinka
 
jeg lurer på hvordan du har tenkt å ta det alvorlig at de har rett å vite hvem faren er, når du ikke har planer om å være ærlig å fortelle mannen din om det.

du kan sikkert ha dine grunner for å være utro, grunnen til jeg virker så sint er at jeg vet hvordan det føles å bli lurt på den måten.så jeg skal ikke la min aggresjon gå utover deg. men jeg blir mest provosert av at du skriver at du vil sette et barn til verden for å distansere deg fra elskeren din. men hva om det er hans? er det å distansere seg, eller å gjøre vondt verre?
 
Back
Topp