Før syntes jeg kondolerer var et "kaldt" ord.
Etter at jeg derimot opplevde å stå på den andre siden, å være den som fikk kondolansene, så føltes det mye riktigere, og jeg bruker det også i tilfeller der det virker naturlig. Til nære venner og familie ville jeg nok heller sagt at jeg føler med dem, tenker på dem, etc. Men til bekjente, kolleger, venner jeg ikke kjenner sååååååå inngående (dvs, egentlig så godt som alle, jeg har ikke nære venner) er kondolerer faktsik det som er naturlig for meg å si, det formidler respekt, forståelse, og ja... kondolanse.
Når folk jeg ikke føler at jeg egentlig har et så personlig forhold til, sier at de "vet hvordan jeg har det", eller "føler med meg i sorgen" over noen de ikke vet hvem er... nei, da ville jeg langt heller fått "kondolerer", det kunne jeg trodd på...