Dere som tar abort ved Downs...
- Trådstarter Fyrste metall
- Opprettet
Nå syns jeg innlegget ditt var ganske uleselig, men etter og ha lest resten av tråden kan det likevel være at jeg har fått med meg poenget (dog litt søkt).. Jeg syns en slik problemstilling (hvis det er en problemstilling der) egentlig blir et angrep på kvinnen, da det fremstilles som om valget om abort eller ei handler om kvinnens kjærlighet for barnet. Jeg tror at i svært mange tilfeller der man valgte abort pga Downs, så er grunnene for valget mye mer sammensatt og komplisert enn slike forklaringer. Enten bryr du deg om barnet (12 uker gammelt eller 12 år) eller så er du en kyniker som gir faen?
Vet du... jeg har et barn med ADhd og med borderline Asbergers. Jeg elsker han for alt han er verdt og mere til. Men det er noe inn i helvete tøfft å være mamma til et slikt barn. Selvfølgelig ville jeg ikke ha byttet han ut for alt i verden. Men hvis jeg kunne ha valgt om igjen, så ville jeg selvfølgelig valgt et barn uten diagnose. Ikke bare for min egen del, men for barnets del. For jeg er det mange ganger fortvilende å være mamma til denne gutten, tenkt deg bare hva som bor inne i hans hodet. Hvor gjerne jeg skulle ha fjernet hans plager og gitt han ett lettere liv.
Btw: abort er en personlig sak - man skulle ikke trenge å rettferdiggjøre det.
Barn med downs er aldeles nydelige - men jeg hadde ikke visst min arme råd, hvordan jeg skulle taklet ett slikt barn i tillegg til de vi allerede har. I tillegg så sitter jeg dessverre med kunnskap om hvor inn i granskauen tungrodd systemet er, for å få det man har krav på av støtte og hjelp.
Btw: abort er en personlig sak - man skulle ikke trenge å rettferdiggjøre det.
Barn med downs er aldeles nydelige - men jeg hadde ikke visst min arme råd, hvordan jeg skulle taklet ett slikt barn i tillegg til de vi allerede har. I tillegg så sitter jeg dessverre med kunnskap om hvor inn i granskauen tungrodd systemet er, for å få det man har krav på av støtte og hjelp.
For en sammenligning!! Jeg har både downs og asberger i familien så dette blir bare for dumt..
Jeg har også lagt merke til at de fleste (alle?) av de som ville beholdt et barn som har downs, faktisk ikke er oppvokst med en person med downs og dermed ikke vet skikkelig hva det går ut på... De fleste (alle?) som er oppvokst med noen med downs, ville faktisk ha tatt abort hadde de selv fått et barn med downs. Så døm for all del ikke de som ville tatt abort dere som ikke vet hvordan det er, jeg skjønner det veldig godt (og er muligens blandt de selv).
Jeg har også lagt merke til at de fleste (alle?) av de som ville beholdt et barn som har downs, faktisk ikke er oppvokst med en person med downs og dermed ikke vet skikkelig hva det går ut på... De fleste (alle?) som er oppvokst med noen med downs, ville faktisk ha tatt abort hadde de selv fått et barn med downs. Så døm for all del ikke de som ville tatt abort dere som ikke vet hvordan det er, jeg skjønner det veldig godt (og er muligens blandt de selv).
ORIGINAL: slisabeth
ORIGINAL: Sjakkruta
For en sammenligning!! Jeg har både downs og asberger i familien så dette blir bare for dumt..
Jeg har også lagt merke til at de fleste (alle?) av de som ville beholdt et barn som har downs, faktisk ikke er oppvokst med en person med downs og dermed ikke vet skikkelig hva det går ut på... De fleste (alle?) som er oppvokst med noen med downs, ville faktisk ha tatt abort hadde de selv fått et barn med downs. Så døm for all del ikke de som ville tatt abort dere som ikke vet hvordan det er, jeg skjønner det veldig godt (og er muligens blandt de selv).
Unnskyld at jeg ler, for det er sikkert ikke passende her. Men jeg leste så feil, og trodde du skrev: Jeg HAR både downs og aspergers. ( Så tenkte jeg, jammen, det er jo beviset på at mennesker med downs er svært oppegående)
Hehe neida jeg selv er frisk du [;)]
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot
Alle og enhver forstår at det ikke kan sammenlignes!
Det har vel blandt annet noe med at de fleste ikke har fått store bånd til barnet før abortgrensen i uke 12. Når man derimot har gått ut hele graviditeten, født barnet, truffet barnet og blitt kjent med det, da har man store bånd og er villig til og ofre alt for denne lille skapningen!
En ting er og forhindre en situasjon man vet om på forhånd, en annen ting er og ta utfordringene på strak arm når de først inntreffer og det er for sent og gjøre noe annet! Det betyr ikke at man elsker barnet sitt noe mindre fordi om det krever mer enn barn flest.
Man gjør alt for de barna man har! Det er ikke alle som er i mot abort før uke 12. Det er ikke alle som kjenner så mye for barnet før uke 12. Like it or not, men slik er det bare!
minoja
Elsker forumet
ORIGINAL: Sjakkruta
For en sammenligning!! Jeg har både downs og asberger i familien så dette blir bare for dumt..
Jeg har også lagt merke til at de fleste (alle?) av de som ville beholdt et barn som har downs, faktisk ikke er oppvokst med en person med downs og dermed ikke vet skikkelig hva det går ut på... De fleste (alle?) som er oppvokst med noen med downs, ville faktisk ha tatt abort hadde de selv fått et barn med downs. Så døm for all del ikke de som ville tatt abort dere som ikke vet hvordan det er, jeg skjønner det veldig godt (og er muligens blandt de selv).
Skjønner det er for dumt å sammenligne downs med andre ting det kan jeg være enig i(legger til at jeg har ikke lest alt her i tråden...).
Men jeg forstår ikke at folk ikke skjønner at vi som ikke ville ha tatt abort faktisk også kan ha erfaring med downs. Jeg er oppvokst med en mor som har jobbet med mange utviklingshemmede deriblandt flere med downs. Vi har alltid omgått disse med den største naturlighet under oppveksten. Selv har jeg jobbet med flere som har downs + andre utviklingshemmede. Jeg vet at de med downs er like forskjellige som barn med feks adhd. Jeg vet at det kan være andre sykdommer inne i bilde, at foreldrene til disse ofte har kjempet harde og lange kamper for å få det barna har krav på av støtte og hjelp, at ikke alle med downs er "blide og søte"(som ja - mange tror) osv. Men allikevel klarer jeg ikke å se for meg at jeg ville ta abort ved downs.
Og jeg vil understreke at jeg forstår dem som ser dette som en grunn for abort, at de ikke ville maktet å ta vare på et slikt barn. Men jeg synes man bør respektere abortavgjørelsen begge veier, og ikke tro at alle er uvitende [;)]
linusgullet <3
Elsker forumet
skjønner sammenligningen jeg! er ens egent barn selv om det fortsatt ligger i magen! syns det er helt horribelt å velge bort et barn bare fordi det har downs! de er absolutt forenelig med liv, og kan vokse opp og få et langt fint liv! Syns de er helt nydelige jeg! ikke uten grunn til at de blir kaldt solbarna! er klar over at det er masse ekstra jobb, men hos meg er et downs barn eller barn med funksjonshemming like velkomment som et friskt! [:)]
Cassandra smartrompe
Elsker forumet
ORIGINAL: *mamman t lillemann*
skjønner sammenligningen jeg! er ens egent barn selv om det fortsatt ligger i magen! syns det er helt horribelt å velge bort et barn bare fordi det har downs! de er absolutt forenelig med liv, og kan vokse opp og få et langt fint liv! Syns de er helt nydelige jeg! ikke uten grunn til at de blir kaldt solbarna! er klar over at det er masse ekstra jobb, men hos meg er et downs barn eller barn med funksjonshemming like velkomment som et friskt! [:)]
Er ikke alle som har følelser for et ufødt barn før uke 12, derfor er det uvirkelig for mange (meg selv inkludert) å sammenligne et foster med et barn som er født.
Cassandra smartrompe
Elsker forumet
ORIGINAL: slisabeth
Jeg synes faktisk at det er greit at de som mener å ta abort på grunnlag av at barnet har downs gjerne kan se litt flere argumenter, og tenke nøyere gjennom det valget. Selv om jeg er enig i at ingen behøver å forsvare det valget sitt her på et åpent forum.
Kan tro at de fleste som sier de hadde tatt abort hadde tenkt både 2, 3 og 100 ganger gjennom det hadde de kommet i den situasjonen. Tror ikke det er mangel på vurdering som er tingen her.
ORIGINAL: [waffel]
jeg hadde valgt abort pga at jeg er oppvokst med en bror som har downs! og jeg sier det bare!! fy for en jobb det er! ja jeg er jo glad i han.. men han krevde så mye av foreldrene våre at vi andre ikke fikk den oppfølgingen vi trengte.. de var aldri på kamper, treninger skoleturer ol..
og JEG vil ikke at mine barns skal føle det sån.. så vis jeg hadde blitt gravid og vist at barnet hadde downs hadde jeg tatt abort!
må leggetil at jeg har ei jente som er veldig syk og har en del diagnoser.. så det kan ikke samenlignes!
Jeg kjenner meg så utrolig igjen i dette innlegget. Jeg har også en bror som har downs, som er eldre enn meg, og vi er tilsammen tre søsken. Det var ikke før broren min flyttet i omsorgsbolig som 22-åring at vi "følte oss sett" av foreldrene våre. Jeg og lillebroren min var alltid alene på ballett, fotballtrening, 17-mai feiringer på skolen, diverse i b.hagen etc. Lillebroren min bærte så utrolig nag til storebroren sin når han var mindre, og det satt lenge i. Vi kunne aldri dra på ferie (ja, jeg vet man kan ha det koselig hjemme) noen steder pga i tilfelle noe skjedde. Broren min har hjertefeil, epilepsi og en ekstremt hissig eksem. Foreldrene mine og vi to yngste har gått i familieterapi flere ganger i voksen alder for å bearbeide oppveksten vår. Men en liten del av meg greier ikke helt å synes det er greit at vi er mer eller mindre vokst opp hos tanter og onkler istedet for hos våre foreldre.
Jeg er veldig glad i broren min, men ja, jeg ville tatt abort om jeg ved en tidlig ul fikk avdekket et sikkert tilfelle av downs.
MalinDalin
Forumet er livet
ORIGINAL: Jogger`n
ORIGINAL: [waffel]
jeg hadde valgt abort pga at jeg er oppvokst med en bror som har downs! og jeg sier det bare!! fy for en jobb det er! ja jeg er jo glad i han.. men han krevde så mye av foreldrene våre at vi andre ikke fikk den oppfølgingen vi trengte.. de var aldri på kamper, treninger skoleturer ol..
og JEG vil ikke at mine barns skal føle det sån.. så vis jeg hadde blitt gravid og vist at barnet hadde downs hadde jeg tatt abort!
må leggetil at jeg har ei jente som er veldig syk og har en del diagnoser.. så det kan ikke samenlignes!
Jeg kjenner meg så utrolig igjen i dette innlegget. Jeg har også en bror som har downs, som er eldre enn meg, og vi er tilsammen tre søsken. Det var ikke før broren min flyttet i omsorgsbolig som 22-åring at vi "følte oss sett" av foreldrene våre. Jeg og lillebroren min var alltid alene på ballett, fotballtrening, 17-mai feiringer på skolen, diverse i b.hagen etc. Lillebroren min bærte så utrolig nag til storebroren sin når han var mindre, og det satt lenge i. Vi kunne aldri dra på ferie (ja, jeg vet man kan ha det koselig hjemme) noen steder pga i tilfelle noe skjedde. Broren min har hjertefeil, epilepsi og en ekstremt hissig eksem. Foreldrene mine og vi to yngste har gått i familieterapi flere ganger i voksen alder for å bearbeide oppveksten vår. Men en liten del av meg greier ikke helt å synes det er greit at vi er mer eller mindre vokst opp hos tanter og onkler istedet for hos våre foreldre.
Jeg er veldig glad i broren min, men ja, jeg ville tatt abort om jeg ved en tidlig ul fikk avdekket et sikkert tilfelle av downs.
Der ogsaa avdekker du noe viktig som jeg tror alle ikke tenker paa. Det finnes ulike grader av downs (som ved de fleste andre diagnoser) og ogsaa en masse andre tileggsykdommer. Hjertefeil, synsfeil, eksem osv er bare noen. Alle med downs klarer seg ikke like bra i hverdagslivet og alle er ikke som de paa 'Tangerudbakken'
Det kan faktisk hende at du som forelder automatisk maa sette andre barn paa sidelinjen i en lang periode. Er du villig til det? Har du overskudd til aa gi alle ungene den oppmerksomheten og oppfölgningen som kreves?
