Dere som ikke er sammen med BF


Dollface skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

Jeg er skilsmissebarn. Har jeg lov å si noe da?
Alle har lov til å si sin mening her :) (...selv om det ikke kom fram at du hadde "vært utsatt for" denne ordningen selv...stod bare at du var annenhver helg + en dag i uka hos pappan din....)

- men veldig rart av noen å komme med så bastante meninger om at det er omsorgssvikt. Det å ha to foreldre som elsker barnet sitt like mye, som bosetter seg i nærheten av hverandre og som stiller opp like mye....Ikke min definisjon, i hvertfall.

 

Tjukkebollen skrev:

Rekekreke skrev:

Tjukkebollen skrev:

Rekekreke skrev:
Jeg hadde aldri gått med på 50/50 da jeg er totaltmotstander av løsningen. 


Fordi?

Fordi i mine øyne er det og kaste ett barn frem og tilbake mellom to hjem uten å gi de ett stabilt tillholdsted. De må leve livet i en bagg med noen ting her og noen ting der.
At de har egene klær og ting hos hver av foreldrene er ikke noe argument. Om de vil ha noe fra den ene den uka de er hos den andre må de enten pakke det ned eller hente det, det blir å leve livet i en bagg.
Barn skal ha et hjem, et rom og et hus,  ikke to. Barn skal ha stabilitet og faste rutiner, det vil ikke gå med to hjem på den måten.
Ja, det får like mye tid med begge foreldrene, men på bekosting av barnets behov for stabilitet.
I mine øyne grenser det til omsorgsvikt.

Bra svar, med gode argumenter. Men den siste setningen var vel drøy synes jeg.


Jeg kan godt begrunne hvorfor jeg har en så drøy mening.

Barnevernet betegner det og ikke gi barnet gode rutiner og stabilitet som en form for omsorgssvikt. Derfor.
En mor som flytter mye med sitt barn, vil mest sannsynlig undersøkes for omsorgsvikt, fordi barnet ikke har ett stabilt hjem f.eks.
Å frarøve ett barn muligheten til å kunne komme hjem til en stabil seng, og be ett barn forandre rutiner og tilpasse seg uke for uke er egentlig ganske drastisk, og veldig mange må kutte ut 50/50 fordi barn begynner å utagere og vise at de faktisk ikke har den stabiliteten i livet de faktisk har behov for.
for mange barn, ikke alle selfølgelig, men mange, så får dette drastiske konsekvenser for evnen til å knytte seg til andre, og det kan komme store senskader.
Det er i den generasjonen som vokser opp nå hvor vi virkelig kommer til å se hva 50/50 deling gjør med barne, og jeg er stygt redd for at det ikke kommer til å bli pent.
 

Jegogde2guttamine skrev:

Dollface skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

Jeg er skilsmissebarn. Har jeg lov å si noe da?
Alle har lov til å si sin mening her :) (...selv om det ikke kom fram at du hadde "vært utsatt for" denne ordningen selv...stod bare at du var annenhver helg + en dag i uka hos pappan din....)

- men veldig rart av noen å komme med så bastante meninger om at det er omsorgssvikt. Det å ha to foreldre som elsker barnet sitt like mye, som bosetter seg i nærheten av hverandre og som stiller opp like mye....Ikke min definisjon, i hvertfall.


Å si at det i mine øyne er omsorgsvikt er noe helt annet enn å si at det faktisk ER omsorgsvikt. Hva jeg mener er min sak, jeg trenger ikke ha rett. Jeg håper virkelig at de som praktiserer 50/50 har såpass god kontroll at mine meninger ikke betyr noenting.
 

Rekekreke skrev:

Tjukkebollen skrev:

Rekekreke skrev:

Tjukkebollen skrev:

Rekekreke skrev:
Jeg hadde aldri gått med på 50/50 da jeg er totaltmotstander av løsningen. 


Fordi?

Fordi i mine øyne er det og kaste ett barn frem og tilbake mellom to hjem uten å gi de ett stabilt tillholdsted. De må leve livet i en bagg med noen ting her og noen ting der.
At de har egene klær og ting hos hver av foreldrene er ikke noe argument. Om de vil ha noe fra den ene den uka de er hos den andre må de enten pakke det ned eller hente det, det blir å leve livet i en bagg.
Barn skal ha et hjem, et rom og et hus,  ikke to. Barn skal ha stabilitet og faste rutiner, det vil ikke gå med to hjem på den måten.
Ja, det får like mye tid med begge foreldrene, men på bekosting av barnets behov for stabilitet.
I mine øyne grenser det til omsorgsvikt.

Bra svar, med gode argumenter. Men den siste setningen var vel drøy synes jeg.


Jeg kan godt begrunne hvorfor jeg har en så drøy mening.

Barnevernet betegner det og ikke gi barnet gode rutiner og stabilitet som en form for omsorgssvikt. Derfor.
En mor som flytter mye med sitt barn, vil mest sannsynlig undersøkes for omsorgsvikt, fordi barnet ikke har ett stabilt hjem f.eks.
Å frarøve ett barn muligheten til å kunne komme hjem til en stabil seng, og be ett barn forandre rutiner og tilpasse seg uke for uke er egentlig ganske drastisk, og veldig mange må kutte ut 50/50 fordi barn begynner å utagere og vise at de faktisk ikke har den stabiliteten i livet de faktisk har behov for.
for mange barn, ikke alle selfølgelig, men mange, så får dette drastiske konsekvenser for evnen til å knytte seg til andre, og det kan komme store senskader.
Det er i den generasjonen som vokser opp nå hvor vi virkelig kommer til å se hva 50/50 deling gjør med barne, og jeg er stygt redd for at det ikke kommer til å bli pent.

Setter pris påa t du sier dine meninger på en ordentlig måte. Og ikke kommer med nedlatende spm og svar til oss som faktisk praktiserer denne ordningen.
 For selvfølgelig tenker jeg på hva dette gjør med min unge - så klart jeg gjør! Men for oss er dette den beste løsningen - NÅ hvertfall...om vi etterhvert finner ut at ungen vår ikke har det bra så må vi jo se på andre løsninger.
 

Rekekreke skrev:

Jegogde2guttamine skrev:

Dollface skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

Jeg er skilsmissebarn. Har jeg lov å si noe da?
Alle har lov til å si sin mening her :) (...selv om det ikke kom fram at du hadde "vært utsatt for" denne ordningen selv...stod bare at du var annenhver helg + en dag i uka hos pappan din....)

- men veldig rart av noen å komme med så bastante meninger om at det er omsorgssvikt. Det å ha to foreldre som elsker barnet sitt like mye, som bosetter seg i nærheten av hverandre og som stiller opp like mye....Ikke min definisjon, i hvertfall.


Å si at det i mine øyne er omsorgsvikt er noe helt annet enn å si at det faktisk ER omsorgsvikt. Hva jeg mener er min sak, jeg trenger ikke ha rett. Jeg håper virkelig at de som praktiserer 50/50 har såpass god kontroll at mine meninger ikke betyr noenting.

Ja, og jammen godt er det, da :)
 

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

man kan allikevel ha erfaring med det selv om det ikke er ens egne barn. det være barn av venner eller familie, de som jobber på skole, barnehage, familievernkontoret, barnevernet eller sosionmer o.l. som har god innsyn i andres familieliv.

50/50 samværsordninger er forholdsvis nytt og det finnes derfor ingen forskning som viser hvordan dette påvirker barna hverken nå eller senere i livet. de er på en måte "forsøkskaniner". uansett betyr rammene rundt utrolig mye, ikke bare antall timer/døgn her og der.
 
Vet om et skilt par som gjorde det slik at de beholdt huset og kjøpte en liten leilighet så den av foreldrene som skulle ha barna flyttet hjem i huset den uken de skulle ha barna, mens den andre da bodde i leiligheten. På den måten fikk barna ett hjem å forholde seg til og det var mor og far som måtte flytte frem og tilbake. Jeg syntes dette er en flott måte å gjøre det på selv om det kanskje er litt slitsomt for foreldrene,men de gjør det jo fordi de mener det er det beste for barna. Skjønner at dette ikke funker for alle da.
 
Jeg er glad mine foreldre ikke hadde 50-50 løsningen :)
Så, om mannen min og meg noengang skulle fått fra hverandre hadde jeg ikke gått med på den løsningen..
 

sydse skrev:
Vet om et skilt par som gjorde det slik at de beholdt huset og kjøpte en liten leilighet så den av foreldrene som skulle ha barna flyttet hjem i huset den uken de skulle ha barna, mens den andre da bodde i leiligheten. På den måten fikk barna ett hjem å forholde seg til og det var mor og far som måtte flytte frem og tilbake. Jeg syntes dette er en flott måte å gjøre det på selv om det kanskje er litt slitsomt for foreldrene,men de gjør det jo fordi de mener det er det beste for barna. Skjønner at dette ikke funker for alle da.

Dette har jeg hørt om også, og synes også det virker mer fornuftig. Hvis vi voksne synes det er slitsomt, tenk da hvordan det er for våre små som ikke helt forstår alt enda. 
 
Aldri :)

Kommer ikke til å skje her i gården.. Jeg mener at et barn bør ha 1 fast hjem.. en hovedbase..

Så det kommer aldri til å skje
 

Mrs Lutz skrev:

Rebecca85 skrev:

Dollface skrev:

Tjukkebollen skrev:

Rekekreke skrev:
Jeg hadde aldri gått med på 50/50 da jeg er totaltmotstander av løsningen. 


Fordi?

Kan du tenke deg selv hvordan det er å bo på to plasser - en uke av gangen?

Er det bedre å kun møte pappa/mamma 2 dager hver 14 dag om det er en unge som er veldig knyttet til en av oss..?

hadde jeg og gubben gått fra hverandre hadde det ikke vært noen andre alternativer for han hadde ikke klart seg uten ungene så lenge og heller ikke jeg..mine er ekstremt pappa unger så hadde endt med at jeg så de 2 dager annenhver uke..alt for lite!! 
går fint ann å møte pappa/mamma oftere selv om man sover i sin egen seng. hvis ikke foreldrene klarer å samarbeide for å få til det så er det ikke godt nok samarbeid for 50/50 heller. på en annen side så er det ekstremt lenge med en hel uke for små barn å ikke se den ene forelderen selv om de ser begge like mye. hyppigere intervaller er heller å anbefale.

Enig.. og her går det ikke 14 dager igjen før hun ser pappaen sin.. De sees hver uke.. og han er hjertelig velkommen til å se henne oftere også.. feks komme og hente henne og gå på kino og sånne ting.. Så det er opp til den foreldren som ikke har hovedomsorgen å få til mer samvær.. uten overnatting
 

Dollface skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

Jeg er skilsmissebarn. Har jeg lov å si noe da?
Jeg gidder ikkespør om jeg får lov å si noe om det engang, selv om jeg er skillsmissebarn.

Hadde aldri gått med på 50-50 ordning. Aldri. Sånn er det bare med den saken. 
 

Jegogde2guttamine skrev:

Dollface skrev:

Jegogde2guttamine skrev:
Veldig "interessant" at folk som ikke har prøvd ordingen har så sterke meninger om saken....

Jeg er skilsmissebarn. Har jeg lov å si noe da?
Alle har lov til å si sin mening her :) (...selv om det ikke kom fram at du hadde "vært utsatt for" denne ordningen selv...stod bare at du var annenhver helg + en dag i uka hos pappan din....)

- men veldig rart av noen å komme med så bastante meninger om at det er omsorgssvikt. Det å ha to foreldre som elsker barnet sitt like mye, som bosetter seg i nærheten av hverandre og som stiller opp like mye....Ikke min definisjon, i hvertfall.


Kjempefint at det funker for dere:)

men er på langt nær alle det funker for.. vet om mange som har prøvd og hatt den løsningen.. og det er overhode ikke løsningen for alle barn..

Min søster har 50/50 deling for sin sønn.. og han har ikke hatt bra av det.. så har sett negative ringvirkninger av dette på nært hold.. Derfor er jeg stor motstander av dette.. og føler at jeg også kan uttale meg pga mange grunnlag egentlig:)
 
Jeg skjønner vi har forskjellige meninger på emnet her....og det er greit.

For oss fungerer det veldig fint!
Ungene er trygge og harmoniske, og ser mamma og pappa like mye.
De har sine egen seng hos begge, og pakker ikke noe i bag.

Synes det er mange, spesielt mødre, som er veldig imot dette. Hvorfor har egentlig mamman hovedomsorgen?? Hadde dere hatt samme mening om det var dere som ble den forelderen som fikk minst samvær??

Jeg, som har to gutter, ser at mine barn trenger like mye tid sammen med pappan sin.
Det er også bevist, at den viktigste rollemodellforelderen er forelderen av samme kjønn.
Det hadde ikke blitt det samme om han bare skulle kommet og hentet dem for å finne på noe. En uke hos hver, er så stabilt som det kan bli i en slik situasjon. Ungene lider ingen nød.

Det som hadde vært bedre, var om ekteskapet hadde holdt og at alle kunne ha bodd under samme tak, men når ting ble som de ble, så er ikke en 50/50-løsning noen dårligere løsning enn annenhver helg + en dag i uka hos pappa. Det er kanskje ikke så lett å etablere et godt og nært forhold til barna sine da??

Alle bør gjøre slik de mener er best for barna sine og sin situasjon, og jeg vil bare belyse med dette at en 50/50 løsning kan fungere optimalt. Det er så mange som har meninger som tilsier det motsatte, så da er det fint at mine erfaringer også kan komme fram til de som lurer på dette.
 

Jegogde2guttamine skrev:
Jeg skjønner vi har forskjellige meninger på emnet her....og det er greit.

For oss fungerer det veldig fint!
Ungene er trygge og harmoniske, og ser mamma og pappa like mye.
De har sine egen seng hos begge, og pakker ikke noe i bag.

Synes det er mange, spesielt mødre, som er veldig imot dette. Hvorfor har egentlig mamman hovedomsorgen?? Hadde dere hatt samme mening om det var dere som ble den forelderen som fikk minst samvær??

Jeg, som har to gutter, ser at mine barn trenger like mye tid sammen med pappan sin.
Det er også bevist, at den viktigste rollemodellforelderen er forelderen av samme kjønn.
Det hadde ikke blitt det samme om han bare skulle kommet og hentet dem for å finne på noe. En uke hos hver, er så stabilt som det kan bli i en slik situasjon. Ungene lider ingen nød.

Det som hadde vært bedre, var om ekteskapet hadde holdt og at alle kunne ha bodd under samme tak, men når ting ble som de ble, så er ikke en 50/50-løsning noen dårligere løsning enn annenhver helg + en dag i uka hos pappa. Det er kanskje ikke så lett å etablere et godt og nært forhold til barna sine da??

Alle bør gjøre slik de mener er best for barna sine og sin situasjon, og jeg vil bare belyse med dette at en 50/50 løsning kan fungere optimalt. Det er så mange som har meninger som tilsier det motsatte, så da er det fint at mine erfaringer også kan komme fram til de som lurer på dette.

Det er bra at det funker hos dere. men det funker ikke hos alle.. sånn er det bare:)

Søsteren min og hennes x bor nærme hverande.. kun et par rekkehus imellom.. sønnen er 1 uke hos hver av de.. Han er i dag 17 år og kan fortelle at dette ikke har vært noe lett.. han har følt seg som en kasteball.. og har overhode ikke trivdes med å være 1 uke her.. så 1 uke der.. Han gjør det ikke bra på skolen, har hatt sosiale problemer, dårlig selvtillitt.. havnet i feil miljøer, lett påvirkelig osv osv..

Svært svært ofte så er barnet mest tilknyttet til mor.. det er ikke å legge under en stol. Sånn er det bare. Derfor blir ofte mor hovedomsorger.

Jeg kan skjønne jeg.. at det ikke er lett å være pappa.. når man får lite omsorg.. men da får jo også den pappaen gi litt av seg selv da.. og ikke bare sitte på sidelinjen og klage over lite samvær.. når i mitt tilfelle.. ikke pappaen tar noe som helt samvær foruten det han er tildelt.. ringer aldri til henne.. har aldri hatt henne ekstra.. osv osv..

Det anbefales heller ikke 50/50 på små barn.. og sikkert en god grunn for det.. Men om foreldrene samarbeider godt.. noe som dere jo gjør:) Så er jo det sikkert en bra ting for barna.
 
Må være enig om å være uenige her, tror jeg...eller er dette som en av de "gamle" babyverden-diskusjonene!?!?

Jeg sier ikke at det fungerer for ALLE.
Men det kom et spm her, om HVIS man bor nær hverandre, HAR et godt samarbeid/forhold - når man evt ser for seg en 50/50-ordning da!?!

Og da svarer jeg basert på mine erfaringer så langt.
Min største sønn på 8 år synes det er bra å se mamma og pappa like mye, og han blir jo også spurt om åssen han har det, hva han synes osv.

Og det at en kan føle seg som en kasteball - det kan man jo også om man eks har 40/60 samvær eller annenhver helg for den saks skyld. Da blir det kanskje så sjeldent at man ikke vil dit....?!?

Man vil jo alltid ha forskjellige erfaringer...det kan jo være noen som er gift og bor under samme tak, men der eks pappan jobber så mye at han sjelden ser barnet sitt...!!...da kan jo barnet etterhvert som det vokser opp "klage" på det. Poenget mitt er at det er ikke alltid en gitt situasjon som gir ett gitt resultat!

Som sagt igjen: her hjelper begge med lekser, følger i bursdager, kjører til fotballtrening, finner på ting osv osv den uka vi har - altså begge er like mye involvert i barnas hverdag og oppvekst. Barna får like gode relasjoner til oss begge, og de vet at mamma og pappa er der for dem - like mye.
 
Bare for å nevne det - domstolene dømmer ikke 50/50 for barn under 7 (unntatt i helt spesielle situasjoner, hvor foreldrene f.eks. allerede har den løsningen) fordi man HAR forskningsresultater for barn i 8-18-gruppen, men ikke for de yngste.
Og forskningen for de eldre barna viser at flertallet har opplevd det som positivt med delt bosted - ellers hadde man ikke anbefalt det.

Når det gjelder de yngre barna strides de lærde, men det anbefales ikke for barn under 3 år, og dømmes altså i utgangspunktet ikke for barn under 7.

Uansett: Her har PtG litt over 40% samvær, (han har nok mer ukessamvær, men lite feriesamvær, ellers ville det vært ca. 45/55-deling), og vi diskuterer delt bosted når Jr. (nå snart 5) kommer opp i skolealder.
Vi bor ikke fryktelig nær hverandre, dessverre, men jeg håper i det lengste at jeg med tid og stunder skal få råd til å flytte nærmere sentrum igjen jeg også.
Vi jobber rett i nærheten av hverandre, og PtG bor i kort gangavstand fra jobbene våre/skolen vi planlegger å søke Jr. inn på.
Siden Jr. og jeg har lang reisevei, vil det være gunstig for ham å bo minst annenhver uke hos pappan, slik at han får kort skolevei, og bedre mulighet til å gjøre lekser/leke etter skoletid i stedet for å sitte på bussen med meg.
Vi har ikke bestemt noe definitivt, men det er helt klart på bordet.

Slik vi har det nå har Jr. fullt utstyr (klær, leker, osv) hos oss begge to, og siden vi har overlevering i barnehagen tar man bare med seg det lille ekstra man måtte trenge til/fra barnehagen uansett.
Jeg tror mange barn vil oppleve det MINDRE stressende/forvirrende med f.eks. annenhver uke enn "vanlig" samvær med en natt her, to netter der osv.

Løsninger hvor foreldrene bytter på å bo "på hybel" og liknende fungerer inntil mamma eller pappa finner seg en ny partner, evt. en ny partner med egne barn, og/eller det kommer halvsøsken inn i bildet.
 
Er ikke alle som har forstått begrepet omsorgssvikt.
Virker som mange bare forbinder det med vold og fyll.
Det kan jo også være det å ikke ivareta barnets følelser.
Kanskje litt ekstremt å bruke det om en 50/50-ordning, men for noen barn kan det jo være tilfelle vil jeg tro.
 
BF??? 

Hva står det for? Første som slår meg inn er "boyfriend", eller er det noe annet?
 

Løsa skrev:
Er ikke alle som har forstått begrepet omsorgssvikt.
Virker som mange bare forbinder det med vold og fyll.
Det kan jo også være det å ikke ivareta barnets følelser.
Kanskje litt ekstremt å bruke det om en 50/50-ordning, men for noen barn kan det jo være tilfelle vil jeg tro.
mtp omsorgssvikt så er det også viktig å tenke på at i de fleste tilfeller så gjør foreldrene så godt de kan eller det de tror er det beste for barnet - ikke fordi de driter fullstendig i barnet.

det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er best, men da gjelder det at foreldrene klarer å se om det går utover barna eller ikke. og da gjelder det ikke bare her og nå, men å reflektere over om dette kan gi negative langtidsvirkninger.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp