Bare for å nevne det - domstolene dømmer ikke 50/50 for barn under 7 (unntatt i helt spesielle situasjoner, hvor foreldrene f.eks. allerede har den løsningen) fordi man HAR forskningsresultater for barn i 8-18-gruppen, men ikke for de yngste.
Og forskningen for de eldre barna viser at flertallet har opplevd det som positivt med delt bosted - ellers hadde man ikke anbefalt det.
Når det gjelder de yngre barna strides de lærde, men det anbefales ikke for barn under 3 år, og dømmes altså i utgangspunktet ikke for barn under 7.
Uansett: Her har PtG litt over 40% samvær, (han har nok mer ukessamvær, men lite feriesamvær, ellers ville det vært ca. 45/55-deling), og vi diskuterer delt bosted når Jr. (nå snart 5) kommer opp i skolealder.
Vi bor ikke fryktelig nær hverandre, dessverre, men jeg håper i det lengste at jeg med tid og stunder skal få råd til å flytte nærmere sentrum igjen jeg også.
Vi jobber rett i nærheten av hverandre, og PtG bor i kort gangavstand fra jobbene våre/skolen vi planlegger å søke Jr. inn på.
Siden Jr. og jeg har lang reisevei, vil det være gunstig for ham å bo minst annenhver uke hos pappan, slik at han får kort skolevei, og bedre mulighet til å gjøre lekser/leke etter skoletid i stedet for å sitte på bussen med meg.
Vi har ikke bestemt noe definitivt, men det er helt klart på bordet.
Slik vi har det nå har Jr. fullt utstyr (klær, leker, osv) hos oss begge to, og siden vi har overlevering i barnehagen tar man bare med seg det lille ekstra man måtte trenge til/fra barnehagen uansett.
Jeg tror mange barn vil oppleve det MINDRE stressende/forvirrende med f.eks. annenhver uke enn "vanlig" samvær med en natt her, to netter der osv.
Løsninger hvor foreldrene bytter på å bo "på hybel" og liknende fungerer inntil mamma eller pappa finner seg en ny partner, evt. en ny partner med egne barn, og/eller det kommer halvsøsken inn i bildet.