Delira
Forelsket i forumet
Føler jeg maser fælt på dere om dagen.. men jeg har ingen andre å plage med dette annet enn min bedre halvdel, som riktignok er mann og ikke skjønner NOE av dette ^^,
Denne uka her så langt vært en grusom berg og dalbane.. For å gjøre en lang innviklet forklaring kort, så hadde jeg for to dager siden en blødning. Ikke liten, men heller ikke stor. Varte to-tre timer. En kontroll på sykehuset (uke 5+4) viste absolutt ingenting i livmoren, mente legen.. Livmormunnen var helt lukket. Mao Det skulle være umulig at jeg har hatt en SA, men hun trodde heller ikke at jeg var gravid.. Hun så ikke engang noe fosterpose..
Jeg har fremdeles like ømme bryster, om ikke værre. Murringer og stikninger kommer og går, og det har bare kommet en liten dråpe rødt i dag da jeg var på do.. HCG målingen igår viste 363, så det betyr ihvertfall at jeg MÅ ha vært gravid. Ny måling i morra tidlig vil vise om den har steget eller sunket.. Hun mente den vil ha sunket...
Det hele er fryktelig forvirrende! Jeg er i 100% sofatjeneste, og har derfor aaaltfor mye tid til å gruble, kjenne på og analysere hver minste lille følelse i kroppen.. Magen min er ikke fullt så oppblåst lenger, men det kan jo være fordi jeg har begynt å ta jern. Er jeg så "heldig" at det er noen andre her inne som har vært borti liknende..?
Teori og holdepunkt for meg selv; Enten så må jeg jo være gravid fremdeles, og er det da exu...? Eller har jeg mistet i en mirakuløst liten og smertefri SA, og har en kropp som leges UNORMALT fort...? Eller til sist: Kanskje dette er en stille og rolig varsel før stormen, at SA'en kommer føre jeg minst aner det..
Jeg har hatt to kjemiske tidligere og en MA, og MA'en var nesten enklere å innfinne seg med for der var jo svangerskapstegnene borte når jeg skjønte det var noe galt (hcg nivå ved MA var 18). Føre MA'en hadde jeg også hatt en liten blødning i veggen ved siden av fosteret. Det ble påvist ved første UL 7+3.
Men nå?? Nå føler jeg meg jo fremdeles gravid :-o Hvor lenge har dere hatt det slik etter en SA?
Som dere sikkert skjønner er jeg smått tussete i toppen nå :-/
Denne uka her så langt vært en grusom berg og dalbane.. For å gjøre en lang innviklet forklaring kort, så hadde jeg for to dager siden en blødning. Ikke liten, men heller ikke stor. Varte to-tre timer. En kontroll på sykehuset (uke 5+4) viste absolutt ingenting i livmoren, mente legen.. Livmormunnen var helt lukket. Mao Det skulle være umulig at jeg har hatt en SA, men hun trodde heller ikke at jeg var gravid.. Hun så ikke engang noe fosterpose..
Jeg har fremdeles like ømme bryster, om ikke værre. Murringer og stikninger kommer og går, og det har bare kommet en liten dråpe rødt i dag da jeg var på do.. HCG målingen igår viste 363, så det betyr ihvertfall at jeg MÅ ha vært gravid. Ny måling i morra tidlig vil vise om den har steget eller sunket.. Hun mente den vil ha sunket...
Det hele er fryktelig forvirrende! Jeg er i 100% sofatjeneste, og har derfor aaaltfor mye tid til å gruble, kjenne på og analysere hver minste lille følelse i kroppen.. Magen min er ikke fullt så oppblåst lenger, men det kan jo være fordi jeg har begynt å ta jern. Er jeg så "heldig" at det er noen andre her inne som har vært borti liknende..?
Teori og holdepunkt for meg selv; Enten så må jeg jo være gravid fremdeles, og er det da exu...? Eller har jeg mistet i en mirakuløst liten og smertefri SA, og har en kropp som leges UNORMALT fort...? Eller til sist: Kanskje dette er en stille og rolig varsel før stormen, at SA'en kommer føre jeg minst aner det..
Jeg har hatt to kjemiske tidligere og en MA, og MA'en var nesten enklere å innfinne seg med for der var jo svangerskapstegnene borte når jeg skjønte det var noe galt (hcg nivå ved MA var 18). Føre MA'en hadde jeg også hatt en liten blødning i veggen ved siden av fosteret. Det ble påvist ved første UL 7+3.
Men nå?? Nå føler jeg meg jo fremdeles gravid :-o Hvor lenge har dere hatt det slik etter en SA?
Som dere sikkert skjønner er jeg smått tussete i toppen nå :-/