Jeg begynte å blø bitte litt i uke 5, ul viste da et levende embryo, men det var noe lite. Begynte å blø enda mer, var sikker på sa, men ny ul i uke 7 viste fortsatt hjertebank og utvikling fra uke 5 til 7 var normal. Fant ingen årsak til blødningene. Ny ul i uke 9 viste ingen hjerteaktivitet, tror at embryoet døde kort tid etter ul i uke 7. Fikk cytotek for å fullføre aborten. Gikk veldig greit. Det jeg tenkte over i ettertid er at kvalmen gav seg noe, men ikke helt. Men puppene var ikke ømme lengre, så det var nok mitt sikreste tegn. Jeg blødde jo lenge før det gikk galt.
Det er utrolig trist å miste, men nå skal dere huske at dette er utrolig vanlig, og at de aller fleste kvinner opplever dette en gang. Vi er 4 veninner som alle har opplevd sa eller ma. Det som er så dumt er at det snakkes så alt for lite om det. Som regel er man veldig privat om det å få barn, derfor snakker man heller ikke om aborter. Hele 1 av 5 påviste svangerskap avbrytes. Så mange som 50 % av alle befruktede egg går til grunne, dvs kjemiske graviditeter som ender i blødning rundt da man forventet mensen.
Jeg prøver å ikke tenke så mye på det denne gangen, men har det selvfølgelig i bakhodet. Som legen sa, dette er utrolig trist, men naturens egen finuerlige måte å rydde litt opp på. Det er jo først når det skjer flere ganger at man undersøker om det kan være noe feil hos mor. For meg var det kanskje lettere å komme over det fordi jeg allerede har et barn og derfor viste at jeg kunne klare det, og at denne gangen var jeg nok bare uheldig. Er 7 uker nå, spyr som bare rakkern om jeg ikke spiser postafen, puppene er hinsides ømme. Om det skulle bli galt igjen er jeg mest redd for å måtte begynne på nytt med kvalme og spy. Men jeg var ikke så kvalm da jeg mista, så velger å ta kvalmen som et godt tegn.

legen har bestilt tidlig ul ca uke 12, det er jeg glad for

var på privat ul uke 6 (pga tidligere ingrep pga cyste på eggstokk er jeg mer utsatt for svangerskap utenfor livmor, så sjekker alltid det) og fikk da se bankende hjerte.
Mange er redde for manglende symptomer, min mamma hadde, bortsett fra humørsvigninger, ingen symptomer og hun fødte to friske barn og mistet aldri. Jeg ser ut til å få ekstrem svangerskapskvalme i mine gode svangerskap...så vi er alle forskjellige. Er dere bekymret, ta kontakt med fastlege, eller bestill en privat ul. Kan anbefale både medicus og ultraportalen i Trondheim.
Så vil bare sende alle dere flotte damer en god klem, det er tøffe tak vi skal igjennom, men forhåpentligvis vil det gå bra for de aller fleste av oss, før eller senere.