Jeg var tynn som en strek frem til jeg var 15 år. Jeg har alltid gått på fotball, svømming, ridning, trampett, volleyball og generelt lekte vi jo mye mer ute. For å komme på internett på vår "nye" data i den tiden, måtte den jo helst ha 30 minutter for å finne veien

MEN jeg hadde en sykt god forbrenning, jeg spiste mye. Jeg har alltid spist mye. Men jeg trente mye også. Så det gikk jo opp i opp.
Problemet kom heller da jeg som 15 åring begynte på p piller. På noen få mnd la jeg på meg 20 kg, jeg fikk blodpropp. Jeg lå sengeliggende i nesten en mnd på sykehuset pga blodproppen. Etter dette fikk jeg ikke lov til å gjøre ting som kunne være i risikogruppa for å skade meg selv. Det hjalp ikke. Matlysten var jo enda på plass som jeg var vant med. Dessverre fikk jeg heller ikke lov å ha gym på skolen iløpet av det første året pga operasjoner og rett og slett faren.
Jeg fikk nekt i ganske mye. Jeg ble deprimert av at mitt tenåringsliv ble "tatt" i fra meg i disse viktige årene.
Tiden har gått, jeg gikk på reductil. Jeg gikk ned over 20 kg med hjelp av de. Så ble de tatt av markedet, fordi det var fare for noe hjerteproblemer.

2 barn senere, en like matglad mann, er jeg fremdeles overvektig.
Jeg trener, jeg går tur i fjell. Vi kjøper kun snop og brus til helga, om det ikke er tilfeldigvis selskap for en av ungene. Vann er vår hoved drikke. Vi spiser fornuftige pålegg og for det aller meste lager vi middager fra bunn av.
Selvsagt er det min egen feil som lar det gå så langt, men jeg prøver pokker meg å gjøre noe med saken.