Dere overvektige

[Førstegangs]

Ser på Facebook nå at en blogger har gått ut og legger all skyld på overvekt hos barn på foreldrene. Er dere overvektige fordi dere har vokst opp med feil kosthold og lite fysisk trening eller har dere blitt overvektige på egenhånd i voksen alder?

 

[Sylvanas]

På egen hånd. Brukte medisiner som gjorde at jeg gikk opp i vekt som bivirkning, og så også ga ekstra søtsug. Og når en sliter med psyken er det ikke bare bare å ta seg sammen og begrense seg.
Men det er klart, jeg var aldri veldig aktiv som barn. Ble ikke oppfordret eller oppmuntret til det. Jeg likte ridning, men det var litt for dyrt til at jeg fikk mer enn et kurs.

Selv ønsker jeg å oppmuntre min datter til fysisk aktivitet, og jeg prøver å fokusere på sunne matvaner. Jeg tror nok at denne bloggeren har et poeng i det hun skriver, selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle. Alt for få er klar over mengden sukker som finnes i mange matvarer. Det skjules godt under andre navn enn sukker, og er ofte i matvarer vi ikke ville trodd at inneholder sukker. Og med økte krav til oss får vi mindre tid og mer stress, og velger da lette løsninger. Slike løsninger er ofte mer usunne enn man tror.

 

[Prox]

Alltid vært overvektig, men søstra og broren min er slanke (bror er nesten for tynn)
Vi har vokst opp med godteri og brus og kaker og kos har vært mat og godteri... Men har også blitt mye mobbet og vært en rar og annerledes jente som søkte til godteri fordi det ga meg en god følelse..
Har heldigvis fått til å snu om og er slankere enn noen gang nå, og min egen lille familie skal ikke ha godis i ukedagene

 

[Rustad90]

Det er min egen feil.. Masse junk og godis hele tia.. Men vil også tro at d kommer litt fra mobbing i barndomen, og at jeg trøstespiser og spiser når jeg kjeder meg..

 

[Kengu]

Voksen alder, gått på medisiner å vekten raste oppover, nå er jeg sakte men sikkert på vei nedover igjen

 

[Vårbaby13]

Jeg har vært overvektig siden jeg gikk i 2 klasse. Vokst opp på typisk brødmat og poteter. Altså vanlig karbomat. Var veldig glad i mat! Mamma og pappa har alltid spist 2 porsjoner, det gjorde jeg og mine søstre og. Hadde bare litt snop og brus på Lørdagene. Var ikke så veldig stor, men ble mobbet helt til 9 klasse. Gikk rett fra 164 til str 42. Har egentlig hatt en kjempe fint liv, har alltid hatt venner og en fantastisk familie rundt meg. Så vil si jeg er veldig heldig, ikke alle som har det. Lå mest på meg fra jeg fikk kjæreste når jeg var 16 år. Har veid 3 sifret i mange år nå. Nå er jeg straks ferdig med livstilskurs og etter det ser det ut til at operasjon blir den ALLER siste utveien, som jeg føler jeg er nødt til ta. For livet er for dyrebart. Vi går søndagsturer, jeg går på fjellet med venner, går på zumba, jobber 100%, spiser knekkebrød, kuttet ned på porsjoner, spiser kun litt snop om Lørdagen, lager sunnere middager. Men vekten sitter så plantet på denne kroppen, har gjort så mye. Har en sterk kropp, ingen tilleggsykdommer enda, men hvor lenge varer det? Jeg er enig med hun at det er mye av foreldrenes feil, men hva med skoler og barnehager? Jeg skulket gym sååå mange ganger, for jeg ble alltid valgt sist. Mer tilrettelegging for fysisk aktivitet, mer inkludering. Barn bør få mer medbestemmelsesrett, være med å velge ut forskjellige aktiviteter. Nei jeg brenner veldig for dette temaet, og føler selv jeg kan ganske mye. Ble litt rotete dette her, men bare å spørre hvis du lurer på noe.

 

[onemoretime]

At jeg er litt overvektig er min egen feil! Men det kom i voksen alder etter jeg fikk barn. Men er enig i dette at det er foreldrene sitt ansvar når de er små! Det er vi som foreldre som gir barna våre mat.

 

[Aprilsnar2014]

Jeg var overvektig som barn og dette var fordi jeg hadde en psykisk syk mamma som ikke fulgte meg opp, trøstespiste masse. Ble "normal" igjen, men trodde jeg fortsatt var feit og slet med tankene. Når motgangen kom, så spiste jeg. Endte opp med over 40 i BMI i 2011. Fikk et alvorlig sykt barn i 2008 og etter det raste jeg opp i vekt. I 2011 tok jeg en gbp. En kjempejobb og gått ned til normal BMI. Fått et sunnere forhold til mat og det er det viktigste, nå kan jeg gi gode verdier til mine barn

 

[Lutzern]

Ser på Facebook nå at en blogger har gått ut og legger all skyld på overvekt hos barn på foreldrene. Er dere overvektige fordi dere har vokst opp med feil kosthold og lite fysisk trening eller har dere blitt overvektige på egenhånd i voksen alder?

Nå er det snakk om overvekt hos barn da og ikke hos voksne, så hva man er vokst opp med og at man er overvektig i voksen alder blir jo noe helt annet. Da burde du formulert spørsmålet til å være: "dere som VAR overvektige SOM BARN"

Selvfølgelig er det foreldrenes feil dersom det ikke er en sykdom bak.

Jeg var absolutt ikke overvektig som barn og hadde en mor som ga meg riktig kosthold og la til rette for fysisk aktivitet. De vanene er blitt med meg inn i voksenlivet. Travel hverdag og andre grunner (svangerskapskvalme, bekkenløsning, kolikk og søvnmangel) er årsaken til at livsstilen ikke er gjennomførbar og grunn til overvekt i dag.

 

[Masemamma 2009/2011]

Er oppvokst på sukker og dårlig kosthold. Så ja, jeg mener at foreldrene mine har en del skyld.
Nå har jg lært mye de nå som jeg er voksen, og burde klare å holde meg unna maten som gjør meg overvektig. Men sliter med å endre vaner jeg har hatt hele livet

 

[heksa]

Min egen skyld vi hadde et normalt kosthold da jeg vokste opp.

 

[Veronica 1991]

Det er absolutt min egen feil

 

[Venternummer3]

Jeg har alltid vært stor, helt fra jeg var bittelita! Men det er IKKE foreldrene mine sin skyld. Helt ærlig så vet jeg ikke hvorfor. Har vokst opp med et variert og allsidig kosthold med mye fisk og alt hjemmelagd. Vi drakk aldri brus unntatt høytider. Godteri hovedsakelig på lørdag, selvfølgelig med unntak noen ganger hvor vi kunne få når vi var med på butikken. Var aktiv, ble sjeldent kjørt noen steder og var med på både forball og svømming. Bodde på landet så måtte sykle lange avstander for å besøke venner..Mora mi er ei lita dame, faren min er gjennomsnittlig med litt pondus. Har 3 søsken som alle er normalvektigr. Søstra mi la på seg litt da hun flyttet på hybel da hun var ung...

Jeg er glad i mat, men jeg synes igrunn ikke jeg spiser større mengder enn andre matglade folk som nødvendigvis ikke er overvektige.
Jeg kunne vært mer aktiv da, så der må jeg skylde meg selv...Er mer aktiv i noen perioder og mer lat i andre..
Men at noen sier at dette er mine foreldre sin skyld provoserer meg!! I mange tilfeller er det sikkert det . Men som med mye annet kan man heller ikke når det gjelder dette ta alle under en kam...


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[>Spyro<]

Jeg var tynn som en strek frem til jeg var 15 år. Jeg har alltid gått på fotball, svømming, ridning, trampett, volleyball og generelt lekte vi jo mye mer ute. For å komme på internett på vår "nye" data i den tiden, måtte den jo helst ha 30 minutter for å finne veien
MEN jeg hadde en sykt god forbrenning, jeg spiste mye. Jeg har alltid spist mye. Men jeg trente mye også. Så det gikk jo opp i opp.

Problemet kom heller da jeg som 15 åring begynte på p piller. På noen få mnd la jeg på meg 20 kg, jeg fikk blodpropp. Jeg lå sengeliggende i nesten en mnd på sykehuset pga blodproppen. Etter dette fikk jeg ikke lov til å gjøre ting som kunne være i risikogruppa for å skade meg selv. Det hjalp ikke. Matlysten var jo enda på plass som jeg var vant med. Dessverre fikk jeg heller ikke lov å ha gym på skolen iløpet av det første året pga operasjoner og rett og slett faren.

Jeg fikk nekt i ganske mye. Jeg ble deprimert av at mitt tenåringsliv ble "tatt" i fra meg i disse viktige årene.

Tiden har gått, jeg gikk på reductil. Jeg gikk ned over 20 kg med hjelp av de. Så ble de tatt av markedet, fordi det var fare for noe hjerteproblemer.
2 barn senere, en like matglad mann, er jeg fremdeles overvektig.
Jeg trener, jeg går tur i fjell. Vi kjøper kun snop og brus til helga, om det ikke er tilfeldigvis selskap for en av ungene. Vann er vår hoved drikke. Vi spiser fornuftige pålegg og for det aller meste lager vi middager fra bunn av.
Selvsagt er det min egen feil som lar det gå så langt, men jeg prøver pokker meg å gjøre noe med saken.

 

[Lehne]

Det er ikke noe helt klart svar på det spørsmålet på generell basis..
For min del var det sunt kosthold i hverdagene, og godteri og brus på lørdagen.
Jeg likte svært få fysiske aktiviteter, bortsett fra ridning, og trivdes best med nesa i en bok.. det var kanskje der det gikk litt galt, sammen med uteklær som ikke holdt meg varm og tørr, gjorde at jeg mistrivdes veldig ute...
Jeg spiser for å håndtere følelser, og nårnjeg kjeder meg. Har fått bukt med de fleste problemene nåni voksen alder.
Men, jeg merker at jeg får en utfordring som mor til en femåring. Vi spiser sunt og fornuftig her hjemme, med kos i helgene.. men femåringen min er en skikkelig støvsuger. Hvis hun våkner først går hun på jakt etter søtsaker i skuffer og skap, og er liksom helt hol etter søtt eller lettspiste alternativ (kjeks, cjips)..
En gang fant jeg rett-i-koppen-pose med skje oppi på rommet hennes...
Det er litt fortvilende, og vi kan rett og slett ikke ha noen ting tilgjengelig i huset...
Jeg oppfordrer henne veldig til å ha aktiviteter da, så satser på at hun får et bedre forhold til fysisk aktivitet enn meg...

 

[Romle]

Ble overvektig da jeg ikke gikk ned igjen noe særlig etter forrige graviditet, og det er 100% min egen feil. Ingen av foreldrene mine er overvektige, og vi spiste normalt sunt da jeg bodde hjemme.

 

[mamma10&13]

tja, det er vel min egen skyld... har vært overvektig siden jeg var barn. I min familie på mamma sin side ligger anlegget for overvekt godt i genene, men mamma og resten av den familien er også ekstremt opptatt av vekt og utseende så mye at det nok har gjort vondt verre...
men mamma og pappa skal ikke ha skylden, har alltid blitt oppmuntret til aktivitet, være ute og spise sunnere og mindre. Jeg var mye mobbet og stort sett venneløs og satt mye hjemme og smugspiste, så på tv og leste. slike vaner eller hva det er, er vonde å vende selv om jeg har prøvd utallige ganger...

 

[Hotheads]

På Egenhånd... Har alltid vært litt kraftig men ingenting feil i kostholdet. Så kan ikke skylde på mamma.

 

[Kizy]

Ble overvektig som 10 åring, og kan absolutt ikke sette skylden på mine foreldre.
Mobbing og utestengelse førte til manglende fysisk aktivitet og trøste spising. Vi var relativt fattige på den tiden, så foreldrene mine måtte jobbe en del, og kunne derfor ikke "påtvinge" aktivisering.
I dag elsker jeg å gå turer, leke ute med sønnen min, har klart å komme meg over spiseforstyrrelsen, og er betydelig sunnere og slankere en jeg var for 10 år siden. Og min far har en stor del i at jeg har klart det!

 

[Me&mini]

Kan vel ikke si jeg er overvektig, da jeg alltid har slitt med det motsatte uansett hva og hvor mye jeg spiser, og ble vel heller "mobbet" for dette...
Vi er jo alle forskjellig, og forbrenningen er forskjellig fra person til person.
Noen legger på seg fort, andre ikke.
Syns det blir feil å legge all skyld på foreldre på generelt basis, men i noen tilfeller stemmer sikkert det og.