Dere med større barn... Husarrest???

Absolutt ikke... Vi lever ikke på 1800-tallet lenger :p her har vi milde forutsigbare konsekvenser... Blir aldri sendt "på rommet" heller, syns det er i samma gata som husarrest :p
 
Kan godt gi husarrest eller frata privilegier som mobil eller nettbrett om junior gjør noe alvorlig galt.
Nå er det veldig sjelden, men han vet at gjør han noe galt får det konsekvenser. Men da tar jeg også en lang samtale med han og forklarer hva som var galt og hører hva han har å si om saken.
Jeg fikk selv husarrest som liten, og tok absolutt ikke skade av det. Var kjedelig ja, men sånn er det :)
 
Absolutt ikke... Vi lever ikke på 1800-tallet lenger :p her har vi milde forutsigbare konsekvenser... Blir aldri sendt "på rommet" heller, syns det er i samma gata som husarrest :p
Wow, jeg bli imponert! Hva er de milde, forutsigbare konsekvensene da?
Her blir vesla (snart 4) sendt på rommet om hun ikke hører etter x-antall ganger. Hun får beskjed om at jeg ikke tolererer slik adferd på mitt kjøkken og om hun ikke hører, vil jeg ikke ha henne der. Hvis hun klarer å forholde seg rolig, kan døren stå på vidt gap
 
Nei,ikke husarrest eller blir sendt på rommet..de blir fratatt goder eller ting som spill og leker.
 
Wow, jeg bli imponert! Hva er de milde, forutsigbare konsekvensene da?
Her blir vesla (snart 4) sendt på rommet om hun ikke hører etter x-antall ganger. Hun får beskjed om at jeg ikke tolererer slik adferd på mitt kjøkken og om hun ikke hører, vil jeg ikke ha henne der. Hvis hun klarer å forholde seg rolig, kan døren stå på vidt gap

Jeg tenker at å bruke rommet eller hjemmet generelt som straff vil skape utrygghet hos henne så det gjør vi ikke. Hos oss mister barna privilegier, en dag uten ipad, miste lørdagsgodisen eller at vi utsetter den planlagte turen til badeland en uke... Men kunn om hu har gjort noe alvorlig, noe som skjer sjeldent. Hun får også 3 advarsler før konsekvens...
 
Gir ikke husarrest.

Er hun skikkelig sint, må hun enten løpe seg en tur eller gå opp i annen etg og bli ferdig med å være sur.
 
Jeg tenker at å bruke rommet eller hjemmet generelt som straff vil skape utrygghet hos henne så det gjør vi ikke. Hos oss mister barna privilegier, en dag uten ipad, miste lørdagsgodisen eller at vi utsetter den planlagte turen til badeland en uke... Men kunn om hu har gjort noe alvorlig, noe som skjer sjeldent. Hun får også 3 advarsler før konsekvens...
Nei, husarrest blir kanskje feil.. Hun får jo komme ned når hun ikke er så sint/hyler lenger. Hun er for liten for å miste større privilegier, ellers er jeg veldig enig i at det er en god løsning! :)
 
Jeg tenker at å bruke rommet eller hjemmet generelt som straff vil skape utrygghet hos henne så det gjør vi ikke. Hos oss mister barna privilegier, en dag uten ipad, miste lørdagsgodisen eller at vi utsetter den planlagte turen til badeland en uke... Men kunn om hu har gjort noe alvorlig, noe som skjer sjeldent. Hun får også 3 advarsler før konsekvens...

Men hva er straffen egentlig i husarrest? De får være hjemme med mor/far/søsken. De får mat, har leker etc. Bare det at de ikke får gå ut liksom.. Det er jo ikke akkurat en veldig ille straff ;)
Jeg fikk husarrest selv som liten, og så aldri på hjemmet som noe utrygt assa :)
Nå som junior er 12år og en sikkelig kverulant, hjelper det 0 å ta vekk turer etc. Da sier han bare: ja vell og blir enda mer uggen.. Jippi liksom. Eneste som funker er å ta vekk det de virkelig bryr seg om, som mobil og gå ut med venner.. Eneste som svir, og han da skjønner at stikken ble strekket liiiiit for langt :)
Men straffen må følge alder, blir litt feil å gi en 1 åring som ikke er ute uten foreldre husarrest liksom hehe :)
Når han var liten pleide jeg å ta en stol, satt den midt på gulvet, så fikk han sitte der til han var ferdig og kunne si unnskyld. Samtidig som jeg forklarte hva som var galt og hvorfor.
Jeg har alltid sett på det som viktig, å forklare samt høre på hva han har å si :)
 
Ikke husarrest her heller. Men har fratatt privilegier. Har bank i bordet ikke gjort noe såpass galt at det har fortjent verre straff enn en dag uten nettbrett (som hun jo uansett ikke bruker daglig).
 
Nei, husarrest blir kanskje feil.. Hun får jo komme ned når hun ikke er så sint/hyler lenger. Hun er for liten for å miste større privilegier, ellers er jeg veldig enig i at det er en god løsning! :)

Jeg tenker å bruke trygge steder som hjem og soverom vil være med på å gjøre barna utrygge og usikre... Hjemme skal alltid være et sted hu skal ville være, ikke et sted hun blir tvunget til å være om hu ikke oppfører seg om du skjønner...
 
Nei det brukes ikke her. Og sende barna på rommet som straff syns jeg heller ikke noe om, det skal jo være ett trygt sted de skal sove og slappe av på.
Her har eldste en gang blitt satt i trappa opp til 2.etg, men det funket dårlig for akkurat da kom det fire traktorer inn på gårdsplassen han satt og fulgte med på:)
 
Men hva er straffen egentlig i husarrest? De får være hjemme med mor/far/søsken. De får mat, har leker etc. Bare det at de ikke får gå ut liksom.. Det er jo ikke akkurat en veldig ille straff ;)
Jeg fikk husarrest selv som liten, og så aldri på hjemmet som noe utrygt assa :)
Nå som junior er 12år og en sikkelig kverulant, hjelper det 0 å ta vekk turer etc. Da sier han bare: ja vell og blir enda mer uggen.. Jippi liksom. Eneste som funker er å ta vekk det de virkelig bryr seg om, som mobil og gå ut med venner.. Eneste som svir, og han da skjønner at stikken ble strekket liiiiit for langt :)

Det er det jeg mener... At det skal ikke bli sett på som straff... Hjemme skal være et trygt og koselig sted, et sted der ungene skal ønske å være... Så hvorfor skal det brukes som straff? Eller "arrest" ? Føler det kan gjøre barna utrygge og usikre.... Så her blir det konsekvenser av annet slag de gangene det trengs og de blir varslet tidlig om det skulle være nødvendig, så hu får god tid til å tenke seg om ;)
 
Vi har brukt det på eldste ett par ganger, men hun er også straks 14 år. Det har funket her. Hun tok ikke telefonen og løy om hvor hun var. Da ble hun uten mobil og husarrest i 3 dager. Ingen besøk. Vi prøvde tidligere med kun å ta bort telefon, men det hjalp ikke.
 
Det er det jeg mener... At det skal ikke bli sett på som straff... Hjemme skal være et trygt og koselig sted, et sted der ungene skal ønske å være... Så hvorfor skal det brukes som straff? Eller "arrest" ? Føler det kan gjøre barna utrygge og usikre.... Så her blir det konsekvenser av annet slag de gangene det trengs og de blir varslet tidlig om det skulle være nødvendig, så hu får god tid til å tenke seg om ;)

Hvor gamle er barna dine?
Som sagt må jo konsekvensen matche alder etc.
Som med junior som er i puberteten er det ikke så lett å "straffe" lengre.
Liker egentlig ikke ordet straffe...
Men man må ta vekk det som stikker mest. Og nå som han er 12 år er det kun venner og mobil. Det er ikke alltid man kan gi mange advarsler. Ting kan skje brått på, og da må man ta det der og da.
Kan gi et eksempel: vi var for en tid tilbake på et kjøpesenter, hvor junior tilfeldig møtte noen klassevenner. De fikk gå litt for seg selv, og vi skulle møtes på en kafé etterpå. De hadde da fått en gliiiiimrende ide om å kjøpe hot sause fra en sånn butikk som har mye rart.. De hadde da 1 hver. Junior glemte denne i lommen da han skulle på skolen dagen etter. Noe sånt er strengt forbudt på skolen selvfølgelig. De 2 andre som også hadde denne sausen gikk rundt i friminuttet å lot alle smake. Da var det 1 barn som reagerte på dette, og måtte til legen etter å gnidd det i øya. Sønnen min var ikke en av de som gikk rundt å delte ut. Men likevel hadde han tatt med den greia på skolen og ikke fortalt meg hva de hadde kjøpt. Læreren ringte hjem til alle foreldrene dette gjaldt.
Selvfølgelig måtte jeg ta en prat med junior om dette og han måtte ta konsekvensen.
Det jeg mener er at det er ikke alltid man kan gi advarsler. Noen ganger er det bare shit happens der og da..
 
Hvor gamle er barna dine?
Som sagt må jo konsekvensen matche alder etc.
Som med junior som er i puberteten er det ikke så lett å "straffe" lengre.
Liker egentlig ikke ordet straffe...
Men man må ta vekk det som stikker mest. Og nå som han er 12 år er det kun venner og mobil. Det er ikke alltid man kan gi mange advarsler. Ting kan skje brått på, og da må man ta det der og da.
Kan gi et eksempel: vi var for en tid tilbake på et kjøpesenter, hvor junior tilfeldig møtte noen klassevenner. De fikk gå litt for seg selv, og vi skulle møtes på en kafé etterpå. De hadde da fått en gliiiiimrende ide om å kjøpe hot sause fra en sånn butikk som har mye rart.. De hadde da 1 hver. Junior glemte denne i lommen da han skulle på skolen dagen etter. Noe sånt er strengt forbudt på skolen selvfølgelig. De 2 andre som også hadde denne sausen gikk rundt i friminuttet å lot alle smake. Da var det 1 barn som reagerte på dette, og måtte til legen etter å gnidd det i øya. Sønnen min var ikke en av de som gikk rundt å delte ut. Men likevel hadde han tatt med den greia på skolen og ikke fortalt meg hva de hadde kjøpt. Læreren ringte hjem til alle foreldrene dette gjaldt.
Selvfølgelig måtte jeg ta en prat med junior om dette og han måtte ta konsekvensen.
Det jeg mener er at det er ikke alltid man kan gi advarsler. Noen ganger er det bare shit happens der og da..

Ja den ser jeg selvfølgelig... Da er det virkelig ikke lett å gi advarsler :( jenta mi er 8, hu på 4mnd gjør ikke mye gæli ennå :p hehe
 
Ja den ser jeg selvfølgelig... Da er det virkelig ikke lett å gi advarsler :( jenta mi er 8, hu på 4mnd gjør ikke mye gæli ennå :p hehe

Å hvor jeg skulle ønske de kunne være små/barn mye lengre. Er pokker ikke lett med sånne små trassige tenåringer assa :( Man blir jo helt rådvill til tider :( man må bare føle seg frem og tenke fornuftig å gjøre sitt beste :)
 
Back
Topp