Dere med jenter på 10-12 år. Krangler

M

mamma 30.01.08

Glad i forumet
Dere som har jenter i den alderen. Krangler de ofte med venninner? Min 11 åring gjør det syns jeg. Ofte intriger, den sa sånn til den osv. Sier en del stygge ting til hverandre også. Har en jente til som nærmer seg 13 år og der har det vært lite tull. Er så usikker på hvor mye jeg bør blade meg inn. Blir jo selvfølgelig veldig trist å lei meg på hennes vegne. Hun er nok ikke den mest populære jenten i klassen og er nok veldig redd for å ikke bli likt. Men har liksom hatt noen venninner hele tiden. Gått sammen siden 1 klasse.
 
Hqr ikke jente, men ganske vanlig utfra det jeg har skjønt på jenteforeldre rundt her. Man hjelper om man ser de ikke klarer å ordne opp selv.
 
Min nå 14 år tar helt avstand fra drama ser jeg i vennegjengen sin. Hu misliker det sterkt. Hu prøver gjerne være den som ordner opp mellom andre da. For hu hater ubalanse i gruppen sin. Men hører til sjeldenhetene nå da.
Når hu var 10 år hadde hu ikke like mange venner, og da var der veldig mye derimot tull innad i klassen. Spesielt jentene. De laga drama av absolutt alt og det var absolutt ikke en gøy periode. Man måtte virkelig forberede seg for å gå på klassesamlingene. For man visste det ble tull. Utestengelse, snakk, hvisking og latter, peking. Ja altså. Det var en hard periode for vårt barn og hu ble utrolig usikker. Vi tok det opp med kontaktlærern som var utrolig flink da. Men her ble det ett veldig stort problem det hele altså.

Vår andre er nå snart 10 år og der er det lite slikt. Har ei som gjerne prøver å starte tull da. Men som skrevet. Hu prøver :p Min unge tar det bare ikke. Hu vil visst veldig gjerne ha drama og være kverulant da, men så lenge mi ikke bryr seg og ikke tar det til seg så går det fint :p Mi enser ikke en gang hu gjør det, mi bare kjører sitt eget løp ser jeg. Så gjenstår å se nå når de begynner på skolen igjen da om det blir verre. De vokser tross alt og jeg ser jo kroppen forandres. Så hormoner er vel på bærtur snart da :p
 
Brynet skrev:
Min nå 14 år tar helt avstand fra drama ser jeg i vennegjengen sin. Hu misliker det sterkt. Hu prøver gjerne være den som ordner opp mellom andre da. For hu hater ubalanse i gruppen sin. Men hører til sjeldenhetene nå da.
Når hu var 10 år hadde hu ikke like mange venner, og da var der veldig mye derimot tull innad i klassen. Spesielt jentene. De laga drama av absolutt alt og det var absolutt ikke en gøy periode. Man måtte virkelig forberede seg for å gå på klassesamlingene. For man visste det ble tull. Utestengelse, snakk, hvisking og latter, peking. Ja altså. Det var en hard periode for vårt barn og hu ble utrolig usikker. Vi tok det opp med kontaktlærern som var utrolig flink da. Men her ble det ett veldig stort problem det hele altså.

Vår andre er nå snart 10 år og der er det lite slikt. Har ei som gjerne prøver å starte tull da. Men som skrevet. Hu prøver :p Min unge tar det bare ikke. Hu vil visst veldig gjerne ha drama og være kverulant da, men så lenge mi ikke bryr seg og ikke tar det til seg så går det fint :p Mi enser ikke en gang hu gjør det, mi bare kjører sitt eget løp ser jeg. Så gjenstår å se nå når de begynner på skolen igjen da om det blir verre. De vokser tross alt og jeg ser jo kroppen forandres. Så hormoner er vel på bærtur snart da :p
Klikk for å utvide …
Tusen takk for fint svar:happy: håper det går seg til om en stund her også. Veldig slitsomt når det står på. Vondt i hjerte for barn og voksen.
 
Jeg har ei datter på 10 år som ei stund var innblandet i en del intriger med venninnene, rappkjefta osv. Jeg avtalte med mødrene til de andre jentene at vi skulle møtes sammen en kveld og snakke ut om dette alle sammen. Der fikk alle luftet tankene sine, og alle lyttet til alle. Det funket utrolig bra syns jeg, er veldig lenge siden sist det har vært noen store krangler i gjengen. Og har det oppstått murringer så tar vi det med rota med ei gang.
For min del så syns jeg absolutt at man skal blande seg, men viktig å lytte godt til det de sier. Har følelsen at mye av kranglene går på sjalusi, og det kan være vondt å bære på alene når man er så ung:Heartbigred
Lykke til, og håper det ordner seg:Heartred:Heartred

ps: kan være en ide å ha en messengergruppe med foreldrene til de andre jentene og høre inn litt av og til hvordan de føler stemninga er. Funker som gull !
 
Isobel skrev:
Jeg har ei datter på 10 år som ei stund var innblandet i en del intriger med venninnene, rappkjefta osv. Jeg avtalte med mødrene til de andre jentene at vi skulle møtes sammen en kveld og snakke ut om dette alle sammen. Der fikk alle luftet tankene sine, og alle lyttet til alle. Det funket utrolig bra syns jeg, er veldig lenge siden sist det har vært noen store krangler i gjengen. Og har det oppstått murringer så tar vi det med rota med ei gang.
For min del så syns jeg absolutt at man skal blande seg, men viktig å lytte godt til det de sier. Har følelsen at mye av kranglene går på sjalusi, og det kan være vondt å bære på alene når man er så ung:Heartbigred
Lykke til, og håper det ordner seg:Heartred:Heartred

ps: kan være en ide å ha en messengergruppe med foreldrene til de andre jentene og høre inn litt av og til hvordan de føler stemninga er. Funker som gull !
Klikk for å utvide …
Takk for fint svar:happy: noen av foreldrene er lette å snakke med å helt med på å hjelpe jentene, men dessverre er det 2 foreldrepar som ikke vil vedkjenne seg at deres vidunderlige avkom kan være noe annet en snill å grei. De har aldri sagt noe stygt hjemme, så det kunne de ikke se for seg at de gjorde ute med venner heller:banghead:
 
Har ikke barn på den alderen, men det var sånn når jeg var på den alderen. Jeg hadde en hel jævlig oppvekst pga jentegjengen i klassen, så mitt tips er å blande seg og fått satt en stopper for det. Sånne jentegjenger ødelegger sinnsykt mye og burde ikke få holde på som de gjør
 
Jepp! Mine er eldre enn det nå, men mange av de godt etablerte vennskapene gikk helt i oppløsning på den alderen, og det gikk ikke å rette opp i. Vi foreldre valgte å stå på sidelinjen så lenge det ikke ble sagt/gjort ting som var helt uakseptable. De er på talefot nå, og regner seg som venner, men de nære nære vennskapene er oppløst. De er i en alder der de utvikler seg fort, og i ulike retninger.
 
Siadle skrev:
Jepp! Mine er eldre enn det nå, men mange av de godt etablerte vennskapene gikk helt i oppløsning på den alderen, og det gikk ikke å rette opp i. Vi foreldre valgte å stå på sidelinjen så lenge det ikke ble sagt/gjort ting som var helt uakseptable. De er på talefot nå, og regner seg som venner, men de nære nære vennskapene er oppløst. De er i en alder der de utvikler seg fort, og i ulike retninger.
Klikk for å utvide …
Har alle funnet seg nye venner eller datt noen helt ut? Er det som er min store skrekk nå at jenten min til slutt står alene..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp