Vi har tre hunder. Synes det er enklere enn èn faktisk.. De to store luftes sammen, og den lille luftes alene. Nå bor vi veldig lagelig til med tanke på dyrehold, så er egentlig bare å slippe de og løpe med de utpå jordet. Så vi synes ikke det er mye jobb ;)
Det som jeg synes er mest positivt med to eller flere hunder er at det blir litt mer sosialt. Jeg har ikke den dårlige samvittigheten om jeg blir en halv time forsinka på jobb, eller går og tenker på at bikkja kanskje skulle hatt flere kompiser å leke med. Med to eller flere så er det alltid en kompis der ;)
Synes heller ikke det er vanskelig å finne pass til de. De er alle tre lette å ha med å gjøre, og kan sette èn hund hos den venninna, mens en annen venninne kan ta den andre hunden. Svigers tar den som blir igjen. De har ikke noe problemer med å bli skilt ihvertfall.
Men om du prøver å overtale gubben til en hund til så er det kanskje greit å velge en som er litt mindre. Både i format og psykisk forstand. Da blir det mindre pels, mindre fôrutgifter og mindre å holde igjen på tur ;)
Det er snakk om en schæfer på 4,5 år.
Jeg er oppvokst med schæfere og har alltid ønsket meg en!
Moro å lese at det ikke er mere jobb med flere enn èn hund.
Jeg jobber kun et par dager i uka, og kun kvelder,så Laban er så å si aldri aleine hjemme. Må han være aleine, gjør ikke det noe heller.
Så om jeg får en hund til, så har jeg jo masser av tid til det!
Åååå, mannfolk kan være så stae:P
Vi trengte plass til Laban i en uke da vi var i syden i mai, og vi slit skikkelig.
Men da var han i en grusom periode da, så skjønner jo at ingen ville passe han.
Men håper det har endret seg litt nå som han har blitt så snill!