Dere med 3 barn eller flere

VioAur<3

Elsker forumet
August 2018
Hei:)
Dere med tre barn eller flere. Hvordan var overgangen sett i retrospektiv? Sambo og jeg er veldig tidlig i vurderingsfasen om nr 3, så ingenting er sikkert. Men jeg er så bekymret for å gjøre noe feil. At man sitter der litt med skjegget i postkassa og har ødelagt dynamikken i en god familie. Barna fra før er store (11 og 6), så blir jo attpåklatt. Gi meg gjerne ærlige vurderinger. Var det liksom plass til én til i hjertene og livene deres? Husker jo jeg tenkte det med nr 2 - at jeg aldri kan elske en til like høyt som nr 1. Men man gjør jo det selvfølgelig :)
 
Null stress, det gikk fint :love017 Storesøsknene var 4 og 3 år da nr 3 ble født. Har i ettertid fått 2 levendefødte til :smiley-angelic003 Barna er født i 2016, 2017, 2020, (2022), 2023 og 2024.
 
Selvfølgelig er det plass!❤️ Jeg venter nr 5 i disse dager. Når nr 3 kom følte jeg at vi "landet" som familie. Den fineste gaven du kan gi et barn er et søsken, det er ihvertfall min erfaring❤️
 
Plass i hjertet, helt klart. Plass i livet, joda. Da har vi ikke gjesterom lenger, så noen må låne ut rommet sitt når svigermor her er og det legger begrensinger på hvilke biler som rommer familien. Mine er 16, 14 og 9, så ja, attpåklatt.
Det gir en annen dynamikk i hvilke aktiviteter som passer familien enn for min bror som har to på alder med mine eldste, vi har familiens attpåklatt.

Men vi angrer ikke. Vi elsker henne jo. Jeg ser sånn i ettertid at mange ting i livet hadde vært enklere foruten. Men det er ikke snakk om å angre. Familien føltes ikke komplett. Det gjorde den da hun kom.

Selv om ja, det å ha tre barn som krever sitt på hvert sitt vis, det er krevende. Det er det ikke snakk om å nekte for. Det er ikke store ting, ingen er alvorlig syke, men det er nok av ting likevel. Det er alltid noe, med minst en av dem.
 
Last edited:
Null stress, det gikk fint :love017 Storesøsknene var 4 og 3 år da nr 3 ble født. Har i ettertid fått 2 levendefødte til :smiley-angelic003 Barna er født i 2016, 2017, 2020, (2022), 2023 og 2024.
Var du aldri engstelig over hvordan det skulle bli? Så Koselig med en liten flokk :love7
 
Selvfølgelig er det plass!❤️ Jeg venter nr 5 i disse dager. Når nr 3 kom følte jeg at vi "landet" som familie. Den fineste gaven du kan gi et barn er et søsken, det er ihvertfall min erfaring❤️
Den plassen lager nok seg selv når det blir aktuelt, men med en samboer som er fornøyd med to, men åpen for å snakke om det, kjenner jeg litt på ansvaret for at det skal gå «knirkefritt» :wacky: nummer tre blir eventuelt en attpåklatt, så vet ikke helt hvor nært et sånt forhold blir. Men det tar seg kanskje forhåpentligvis igjen når de blir eldre :Heartred
 
Plass i hjertet, helt klart. Plass i livet, joda. Da har vi ikke gjesterom lenger, så noen må låne ut rommet sitt når svigermor her er og det legger begrensinger på hvilke biler som rommer familien. Mine er 16, 14 og 9, så ja, attpåklatt.
Det gir en annen dynamikk i hvilke aktiviteter som passer familien enn for min bror som har to på alder med mine eldste, vi har familiens attpåklatt.

Men vi angrer ikke. Vi elsker henne jo. Jeg ser sånn i ettertid at mange ting i livet hadde vært enklere foruten. Men det er ikke snakk om å angre. Familien føltes ikke komplett. Det gjorde den da hun kom.

Selv om ja, det å ha tre barn som krever sitt på hvert sitt vis, det er krevende. Det er det ikke snakk om å nekte for. Det er ikke store ting, ingen er alvorlig syke, men det er nok av ting likevel. Det er alltid noe, med minst en av dem.
takk for at du setter perspektiver på tankene mine :) det er også disse småtingene du nevner som jeg er redd bare skal skape mye frustrasjon. Det er i hovedsak mitt ønske dette, selv om sambo vet hva han sier ja til, om vi skulle bli enige om å få en til. Men jeg kjenner jo litt på ansvaret for å «ikke ødelegge noe som fungerer bra» :sorry:
 
Var du aldri engstelig over hvordan det skulle bli? Så Koselig med en liten flokk :love7
Kan ikke huske å hatt noen sånne tanker :shy: Jeg er litt sånn som tenker «klarer andre det, så klarer vi det også» :angelic: Yngste er 2,5 mnd gammel, og jeg ønsker en til :smiley-ashamed004 Eneste «bekymringen» er alle andre, hva de kommer ut med av kommentarer.
 
Kan ikke huske å hatt noen sånne tanker :shy: Jeg er litt sånn som tenker «klarer andre det, så klarer vi det også» :angelic: Yngste er 2,5 mnd gammel, og jeg ønsker en til :smiley-ashamed004 Eneste «bekymringen» er alle andre, hva de kommer ut med av kommentarer.
Så deilig å kunne tenke sånn :love7 det er jo veldig sant, og det er uansett utrolig hva man får til når man først må :) blir spennende å se hvor dette fører til for oss :Heartpink
 
Jeg fikk barn nr 3 alene og det gikk super fint :) plass og hjerterom får man alltid . Har også gått veldig fint med nr 4 og med samboer . Eldste er 15 :) Fantastisk å ha de litt spredd i alder synes jeg . Har to tette også med god erfaring :)
 
Skjønner ikke hvorfor folk kaller det attpåklatt når det er 5-6 år i mellom? Her var barna 6 og 8 når nummer 3 kom. Ventet ikke så lenge før nummer 4 kom også. Det har vært en berikelse for oss alle❤️
 
Venter nr 3 når som helst, og for meg ble det avgjørende å tenke langt frem i tid, til etter at barna har flytta hjemmefra. Jeg satt og tenkte "hvis jeg lever til jeg blir 90, og noen spør meg hva jeg angrer på i livet, hva vil jeg svare da?" og svaret var så enkelt som "at jeg ikke prøvde å få ett barn til". Så da ble det tredjemann, da!
 
Jeg fikk barn nr 3 alene og det gikk super fint :) plass og hjerterom får man alltid . Har også gått veldig fint med nr 4 og med samboer . Eldste er 15 :) Fantastisk å ha de litt spredd i alder synes jeg . Har to tette også med god erfaring :)
Imponerende :D ja, nei man får jo til de utroligste ting, så jeg trenger kanskje ikke å bekymre meg for akkurat den delen <3
 
Skjønner ikke hvorfor folk kaller det attpåklatt når det er 5-6 år i mellom? Her var barna 6 og 8 når nummer 3 kom. Ventet ikke så lenge før nummer 4 kom også. Det har vært en berikelse for oss alle❤️
Hvor stort mellomrom tenker du er ok før man kan kalle det «attpåklatt»? :) tenker når man «begynner på nytt» blir det litt attpåklatt :happy: men uansett, så godt å høre <3 tror jo ingen angrer egentlig, men er jo en veldig stor avgjørelse, så fint å høre erfaringer :D
 
Venter nr 3 når som helst, og for meg ble det avgjørende å tenke langt frem i tid, til etter at barna har flytta hjemmefra. Jeg satt og tenkte "hvis jeg lever til jeg blir 90, og noen spør meg hva jeg angrer på i livet, hva vil jeg svare da?" og svaret var så enkelt som "at jeg ikke prøvde å få ett barn til". Så da ble det tredjemann, da!
Akkurat de tankene er grunnen til at jeg har luftet det for samboer <3 Som ikke er helt overbevist. Så vi får se hvor dette bærer :confused013
 
:hilarious:Hvor stort mellomrom tenker du er ok før man kan kalle det «attpåklatt»? :) tenker når man «begynner på nytt» blir det litt attpåklatt :happy: men uansett, så godt å høre <3 tror jo ingen angrer egentlig, men er jo en veldig stor avgjørelse, så fint å høre erfaringer :D
Sikkert tusen meninger om dette, men jeg mener det bør gå rundt 10 år før man begynner å bruke begrepet. Altså mannen her var eldst og var 6 år før han ble storebror, tenker ikke at lillebroren var en attpåklatt da? Og når det går 10 år blir man vel regnet nesten som førstegangsfødende igjen og, så tenker det burde henge sammen :hilarious: Jeg er også fem år yngre enn søsteren min og aldri følt meg som en attpåklatt.. Beklager avsporingen
 
Sikkert tusen meninger om dette, men jeg mener det bør gå rundt 10 år før man begynner å bruke begrepet. Altså mannen her var eldst og var 6 år før han ble storebror, tenker ikke at lillebroren var en attpåklatt da? Og når det går 10 år blir man vel regnet nesten som førstegangsfødende igjen og, så tenker det burde henge sammen :hilarious: Jeg er også fem år yngre enn søsteren min og aldri følt meg som en attpåklatt.. Beklager avsporingen
Null stress! Morsom diskusjon :) begrepet i seg selv er ikke så viktig for meg, det var mer det at det gir en forståelse for at det er en stund siden sist. Ungene her rekker nok å bli både 12 og 8 før en evt kommer , så da er de i snitt 10 :happy:
 
Dere vil jo få en annen dynamikk med en baby inn i miksen , men endring kan være fint:)
 
Mens vår yngste oppleves som en attpåklatt selv om hun ikke er ti år yngre. Vi har unger på 16,5 (gutt), 14(jente) og 9 (jente). De har søskenbarn som bor i nærheten på 15 (gutt) og 13,5 (jente) . Så hun på 9 er rett og slett for tiden merkbart mye yngre og på en helt annen plass i livet enn tenåringene.
 
Back
Topp