Dere ateister med barn..

  • Trådstarter Trådstarter Mamma_Lillemor
  • Opprettet Opprettet
M

Mamma_Lillemor

Guest
Ja, nå er dere vel spent? :p

Jeg lå her istad og tenkte på alderen til Pappa.. Han har skral helse, så lever nok kanskje ikke 10 år til. Så tenkte jeg på at hva sier man til små barn når noen dør? Må jo snakke om døden på en ordentlig måte. Så tenkte jeg at man kan jo si at nå er morfar i himmelen. Men jeg er jo så anti-religiøs og tror jo virkelig ikke at det er noen himmel. Svelger man bare den kamelen mens barna enda er små og sier det likevel (at han er i himmelen og har det fint altså)? Akkurat som man forteller om julenissen for barnas skyld? Eller har dere en annen tilnærming?

Mitt personlige syn er jo bare at alt blir mørkt og man er ikke mer. Men det er jo en litt hard "sannhet" eller hva man skal kalle det - for et lite barn, og ikke noe jeg tror at jeg ville taklet veldig bra om min bestefar hadde dødd da jeg var liten, om noen sa at nå var det bare slutt. :p
 
Jeg tenker som så, at barn er veldig åpne om sorgen. Her var det ikke noe valg for oss, for frøkna kom selv og konkluderte med at oldemann koste seg i himmelen, uten vondt og uten sykdom. Det var ikke noen Gud der, men himmelen for henne var der alle mennesker og dyr reiste, når de døde, for å passe på oss andre.
Så da katten vår Milo døde, var det en selvfølge at Milo reiste til Oldemann, og de kosa seg såååå sammen.

Hvorfor kan man ikke la barna få ha den illusjonen mens de enda er barn? De forstår realiteten etterhvert, at når man dævver, ja da er det over og ut...enten blir man kremert eller lagt i jorda for å råtne.
 
Jeg er vel ikke akkurat atheist, er ikke kristen heller. Er vel egentlig ingenting, men mitt syn er veldig lik buddhistene sitt syn: at man blir født på ny. Ikke med det samme, men etterhvert. Først er åndene sammen med de gjenlevende å ser til de.
Jeg vil ikke bestemma hva mine barn skal tro på. 6-åringen har blitt veldig opptatt av døden i det siste og hva som skjer og han vet jo at han har flere oldefedre som er døde. Vi sier ikke så mye. Han vet at de ligger under jorda. Han vet at etterhvert blir kroppene til skjelett. Men om vi sier noe om sjelen? Nei, egentlig ikke.
Min bestemor/hans oldemor er veldig kristen og prøvde å fortelle han at de døde kommer til himmelen. Det syntes han var fryktelig rart og skummelt (hva om de falt ned?) og skjønte ikke hvordan de kunne være der når de lå i jorda :p
Storesøstra på 11år fortalte at man ble til spøkelser når man døde, da hadde han mareritt i flere netter. Så det beste her er nok at de er borte. Men barn er forskjellige, og noen har nok evne meninger om døden ganske tidlig.
 
Er selv ateist. Kommer til å si at JEG TROR man bare sovner, og så våkner man ikke igjen. Alt blir mørkt, så kjenner man ikke mer. Vil understreke at det er hvis man er veldig syk eller veldig gammel, så ingen blir redd for å legge seg, liksom. ;) Men er litt vanskelig det der. For meg er det ren løgn å si at man kommer til himmelen, så kommer ikke til å si det i alle fall.
 
Kan du ikke bare si at noen har dødd og at du ikke vet hva som skjer etterpå?

Jeg tenker at barn ikke har vondt av at foreldrene er ærlige og sier "vet ikke" når de ikke vet, så jeg ville nok sagt at jeg ikke vet, men at noen tror at man kommer til himmelen, at noen tror at man blir gjenfødt som noen andre og at andre tror at man bare er borte. For meg blir det tullete å bare snakke om himmelen når det er så mange andre religioner barna bør kjenne til, så jeg ville nok forklart litt om alle de store og sagt at jeg ikke vet hva som skjer etterpå, og at ingen kan vite helt sikkert.

Kan ikke huske hva mine foreldre sa, men siden pappa er ikke-troende i følge seg selv, og mamma har barnetroa, tipper jeg at de sa noe om at de ikke vet, men at noen tror.

Første dødsfallet jeg var borti var forøvrig at en av mammaene i klassen døde i barsel, så jeg var mest opptatt av at ingen hadde fortalt meg at mm kan dø av å få baby, og ikke så opptatt av hva som skjer etter at man har dødd. Så kanskje du skal se an situasjonen?
 
Tror jeg ville sagt at når en dør er alt det vonde over. Noen tror man kommer til himmelen, andre tror man blir født på ny og noen tror man blir til jord, som gir næring til trærne. Ingen vet hva som skjer når man dør, men vi skal alle dø en dag, og det er ikke noe å være redd for. Jeg ville snakket om det, også ville jeg spurt hva barnet tror skjer når man dør.
 
Studentmammaen skrev:
Tror jeg ville sagt at når en dør er alt det vonde over. Noen tror man kommer til himmelen, andre tror man blir født på ny og noen tror man blir til jord, som gir næring til trærne. Ingen vet hva som skjer når man dør, men vi skal alle dø en dag, og det er ikke noe å være redd for. Jeg ville snakket om det, også ville jeg spurt hva barnet tror skjer når man dør.
Klikk for å utvide …
Jeg tror også at å spørre barnet hva det tror og tenker kan være lurt. Da får man jo vite hva de tenker på, og for alt du vet lurer de på om man fryser når man blir gravd ned i bakken eller om man kjenner det når man blir kremert. Og kanskje det er alt de lurer på?
 
Jeg syns det er fint å presisere at ingen kan vite sikkert og at folk tror forskjellig ut i fra arv, miljø og religion. Spør barnet hva de selv tror, og la dem filosofere om livet og døden. Kanskje har de allerede en egen teori som er trygg og god? Syns ikke det er nødvendig å belemre dem med bekymringer i så ung alder, så for meg blir mørket og ingenting etter for brutalt for et lite barn. Jeg tror på ærlighet, så ville nok vært ærlig på hva jeg selv tror hvis spørsmål om det. Det viktigste er iallefall å ta praten med barnet, ta nysgjerrigheten og sorgen på alvor og ikke unngå de vanskelige spørsmålene :)

Hilsen pedagogen :P
 
Bland iallefall aldri inn ordet sovne uansett tro. Dette har satt skrekken i mange barn!
Man sover ikke man er død. Når man er død våkner man ikke mer, når man sover våkner man.

Jeg er eldst av 3 jenter og når vår far døde var minste 8år.
Ifjor forsvant min farmor, altså min datters(5år) oldemor.
Så her er vi vant med barn og død.

Vi har ved begge tilfeller vært helt åpne. Så åpne at barna fikk ta del i syningen da de selv ønsket det.
Videre ble de også fortalt at de ble kremert, da de tok del i både begravelse og senking av urne.

Men her er vi troende, vel ikke min samboer da. Men min slekt. Ikke dypt religiøse men vi tror på "himmelen" kanskje på en litt anna måte enn barna men dog.
Så her får barna tro at den de har mistet er i himmelen❤️ dette har hatt veldig positiv effekt. Da de føler at personene ikke er helt tapt, men at de får se de igjen.
Så får de selv evnt endre mening når de blir eldre.

Tror dette er positivt og viktig. Tenk hvis barnet vårt mistet oss mødre. Denne tanken slår meg jevnt som mor. Og ved spm om jeg kan dø som ofte kommer når andre nærstående dør så har jeg svart ja. Ja - alle kan dø av forskjellige årsaker. Men vi håper vi får være her mye lenger.
Så har jeg fortalt min datter at hvis mamma skulle dø så er jeg fortsatt med henne i hjertet hennes og følger med henne fra himmelen, også sees vi senere.

Jeg tenker at hvis jeg kan gi henne illusjonen om julenissen, påskeharen og tannfeen etc så kan jeg absolutt gi henne denne. Noe som jeg tror gir trygghet. Denne er iallefall ikke fullstendig løgn som de andre er. For når det gjelder hva som er etter døden. Så er det ingen som VET før vi står der.
Jeg vil nødig at mine barn skal vokse opp og engste seg for døden og at hun aldri får igjen vedkommende som dør.

De blir tidsnok voksne og tar egne valg.
Slik er det iallefall her hos oss - så her feirer vi de avdødes bursdager på grava og spiser kake etc. etter anmodning fra min datter ;) ❤️
 
Jeg er "kristen", hunden vår måtte avlives i vinter. Når sønnen vår på 3 spurte etter hun, sa vi at hun er død og er i himmelen og koser seg :D
Syns det er koselig at han kan snakke om de døde i himmelen, og ikke være lei seg for det.
 
Vet ikke enda hvordan jeg kommer til å ta den praten. Jeg er ikke kristen og er selv livredd for døden. Så det kan hende jeg gjemmer meg litt bak den teorien de fleste barn får, at man er i himmelen (uten Gud osv) og har det bra, selv om jeg ikke tror det selv. Tenker at små barn skal slippe den bekymringen å tenke for mye på tragedier når de er små, det er nok å fundere og bekymre seg for når man blir stor.
 
Jeg er litt for å gi de muligheten til å velge sin egen ''virkelighet''.. Dvs. Fortelle hva som skjer med kroppen, men å fortelle hva du tror, og hva andre religioner tenker rundt døden.

F.eks.
Når man dør, så slutter kroppen å puste, og hjertet stopper. Mange tror at man kommer til et sted som heter himmelen, der de lever for alltid, og har det fint. Andre tror at man begynner å leve igjen, bare med en annen kropp (reinkarnasjon). Noen tror at tankene våre lever selv om de ikke har en kropp.. osv sov..
Og så avslutte med å spørre: Hva tror du!?

(Selvfølgelig formulert litt og tilpasset både alder og slik da..)
 
Min far var akkurat som deg. Utmeldt av statkirken og fantes ikke religiøst anlagt i det hele tatt.
Han fortalte meg at min morfar holdt til over skyene der himmelen alltid var blå, og derifra ville han alltid passe på meg :)

Det handler ikke alltid om den religiøse troen, for jeg deler din ikke-eksisterende religiøse tro. Men jeg tenker at verden er fullt av skuffelser, og det at barna dine ikke vil se morfaren sin lengre (forhåpentligvis om mange år) kan være en skuffelse stor nok. Da er det kanskje greit for de å tenke at morfar har "reist til himmelen". Istedenfor å si han er død og gravd ned i jorden, eller kremert som betyr brent..
Jeg er veldig for ett reelt forhold til livets gang, men også å skjerme de for det man kan med små hvite løgner.

Og julenissen, jeg trodde på han frem til jeg var 9 år :P Da måtte foreldrene mine fortelle meg at han ikke fantes ;) Tror ikke jeg tok skade av det :P
 
Går ann å si at noen tror at det og det skjer, mens noen tror at det og det skjer. Så ville jeg fokusert på å snakke om alle de gode minnene som gjør at han lever videre i hjertet. Ville ikke sagt at han er i himmelen og har det godt. Da er det muligens flere som vil dit :p det sa hvertfall min bror :D
 
Førstegangs_Lillemor skrev:
Ja, nå er dere vel spent? :p

Jeg lå her istad og tenkte på alderen til Pappa.. Han har skral helse, så lever nok kanskje ikke 10 år til. Så tenkte jeg på at hva sier man til små barn når noen dør? Må jo snakke om døden på en ordentlig måte. Så tenkte jeg at man kan jo si at nå er morfar i himmelen. Men jeg er jo så anti-religiøs og tror jo virkelig ikke at det er noen himmel. Svelger man bare den kamelen mens barna enda er små og sier det likevel (at han er i himmelen og har det fint altså)? Akkurat som man forteller om julenissen for barnas skyld? Eller har dere en annen tilnærming?

Mitt personlige syn er jo bare at alt blir mørkt og man er ikke mer. Men det er jo en litt hard "sannhet" eller hva man skal kalle det - for et lite barn, og ikke noe jeg tror at jeg ville taklet veldig bra om min bestefar hadde dødd da jeg var liten, om noen sa at nå var det bare slutt. :p
Klikk for å utvide …
Hva er barnefaren da? Og hva vil dere lære barnet opp til etterhvert? Viss barnefaren har barnetroen så kan dere vel møtes litt på halvveien? Si at når noen dør så slipper de smerte og kan se oss på jorden slik at de ikke er ensom, men vi kan ikke se dem.
Viss du har tenkt til å si at Gud og Jesus er noe tull, oppdiktet og ikke bruke noe i fra religionen så kan du jo også si at når man dør er det kaldt, hardt og mørkt.
Min personlige mening er at man gir barna litt håp, litt aksept og de får bruke fantasi. Holde på det barnslige, ikke la de møte den alvorlige og tunge verden enda. Derfor lyver jeg om nissen, derfor har jeg fortalt om tannfeen (det var vanskelig for meg! Syns ikke noe om tannfe, mer naturlig å si at tannen blir til penger i vann, magi, men barna hørte det fra andre). Og selv om ikke jeg er personlig kristen så forteller jeg om himmelen. At der er alle venner, alle bor i lag, alle er glad. Etterhvert vil de danne sitt eget bilde, etterhvert vil de forstå døden. Men de tar ingen skade av å få være barn og ha uskyldige øyner en liten stund til..de vokser fort nok opp..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp