Dere ateister med barn..

[Kaas!]

Når lillebror her døde forklarte vi enkelt og greit at når noen dør blir de borte, men vi kan tenke at han er den fineste stjerna på himmelen. Jeg sa ikke at det var sånn, men at vi kunne "late " som. Det har vært til god hjelp i sorgen til storebror da han kan vinke natta og kjenne igjen lillebror stjerna når det er stjernekart. Og det har ikke så mye med religion å gjøre, men sorg bearbeiding tenker jeg. Og ofte er det enkle det beste, vi voksne gjør nok ting vanskeligere enn nødvendig.

 

[Orly]

Her har vi også fortalt hva forskjellige religioner og livssyn tror og mener, og hva vi selv mener. Mannen tror vi bare forsvinner, jeg tror vi går over til en annen dimensjon(himmel om man vil), midlertidig før vi blir født på ny.
Jentungen har sin barnetro og er kristen. Det er selvsagt helt greit. Så hun tror vi kommer til gud.

 

[Mamma_Lillemor]

Hva er barnefaren da? Og hva vil dere lære barnet opp til etterhvert? Viss barnefaren har barnetroen så kan dere vel møtes litt på halvveien? Si at når noen dør så slipper de smerte og kan se oss på jorden slik at de ikke er ensom, men vi kan ikke se dem.
Viss du har tenkt til å si at Gud og Jesus er noe tull, oppdiktet og ikke bruke noe i fra religionen så kan du jo også si at når man dør er det kaldt, hardt og mørkt.
Min personlige mening er at man gir barna litt håp, litt aksept og de får bruke fantasi. Holde på det barnslige, ikke la de møte den alvorlige og tunge verden enda. Derfor lyver jeg om nissen, derfor har jeg fortalt om tannfeen (det var vanskelig for meg! Syns ikke noe om tannfe, mer naturlig å si at tannen blir til penger i vann, magi, men barna hørte det fra andre). Og selv om ikke jeg er personlig kristen så forteller jeg om himmelen. At der er alle venner, alle bor i lag, alle er glad. Etterhvert vil de danne sitt eget bilde, etterhvert vil de forstå døden. Men de tar ingen skade av å få være barn og ha uskyldige øyner en liten stund til..de vokser fort nok opp..

Barnefaren er også ikke-troende.
Jeg mener ikke at Jesus er tull eller oppdiktet - men mener at bibelen på mange måter er en historiebok. Tror ikke alle disse som skrev fortellingene ned på papir er løgnhalser. Imidlertid tror jeg ikke på gud, og ikke på tolkningen av bibelen slik den gjøres av kristendommen. Har ikke noen planer om å si at det er tull det de kristne tror på - men kommer heller aldri i mitt liv til å understøtte det. Kommer vel bare til å si som flere andre her at det finnes flere religioner, og hva ulike folk tror.

Synes det er mange fine løsninger folk har tenkt til, og mange også allerede utført her, i forhold til det med døden. Uten hverken å måtte si at man tror de kommer til gud i himmelen med hans engler - eller å si at man dævver og aldri våkner igjen og alt er kaldt og mørkt.