Depresjon

Nå som jeg leser mer av det du skriver, så syns jeg ikke det er rart at du er utslitt! Jeg bagatelliserer ikke symptomene dine, altså, hvis du føler deg deprimert eller utbrent, så skal det tas på alvor. Likevel tenker jeg tilbake på da storesøster her var ti måneder. Da var jeg totalt utslitt og klar for å gå fra mannen min. Husker at jeg nesten hatet han. Det var en intens periode, og storesøster våknet masse. Jeg var helt knekt! Det begynte å bli bedre da hun rundet året, og med mer søvn og en del tøffe samtaler med mannen gikk det seg til, men ingenting ble helt bra før sommerferien kom og jeg fikk mer hjelp og både alenetid og tid med mannen. Det var en vanskelig tid.

Håper mannen din åpner øynene for hvor sliten du er snart!
 
Er det nødvendig for økonomien at han har to jobber? Har du snakket med samboeren din om hvordan du har det? Jeg hadde ikke godtatt å være alene med alt ansvaret med barna. Da hadde jeg heller gått i fra han. Rart han ikke vil være med barna sine, og deg.
Nei, ikke for økonomien, men for interessen. Han jobber som vanlig ansatt 100%, og er bonde i tillegg. Har ikke noe med at han ikke vil være med oss, men døgnet hans har for få timer .
 
Nei, ikke for økonomien, men for interessen. Han jobber som vanlig ansatt 100%, og er bonde i tillegg. Har ikke noe med at han ikke vil være med oss, men døgnet hans har for få timer .
Men han prioriteter jo strengt tatt jobb foran familien?
 
Nei, ikke for økonomien, men for interessen. Han jobber som vanlig ansatt 100%, og er bonde i tillegg. Har ikke noe med at han ikke vil være med oss, men døgnet hans har for få timer .

Dette høres kanskje litt brutalt ut, men ja, det stemmer at døgnet kun har 24 timer, uansett hvordan man vrir og vender på det, men han prioriterer andre ting foran deg og barna. Og det ville jeg tatt opp med ham var jeg deg. For du driver deg selv på dunken, og det får man ingen premie for.

Men, kanskje det finnes noen (venner/familie) som kan ta den minste en dag/natt?? For jeg tror også at man ser verden og egen situasjon mye klarere når man får nok søvn. Søvn er utrolig viktig!!

Jeg håper du finner en vei ut av dette, for dette er jo helt klart ikke en god situasjon for noen :(
 
Vi har heldigvis god hjelp i både mine foreldre og mannens foreldre. De har hatt minstejenta en natt, for at jeg skulle få sove. Det er lenge siden..
De hadde nok ikke sagt nei om jeg hadde spurt en gang til, men jeg liker det ikke. Vil ikke spørre om hjelp på den måten, jeg vil at mannen min skal ta initiativ selv.. I dag sto han opp med jentene, heldigvis! Så i dag er det litt bedre enn i går, men kjenner at jeg har vært mye oppe i natt..
 
Vi har heldigvis god hjelp i både mine foreldre og mannens foreldre. De har hatt minstejenta en natt, for at jeg skulle få sove. Det er lenge siden..
De hadde nok ikke sagt nei om jeg hadde spurt en gang til, men jeg liker det ikke. Vil ikke spørre om hjelp på den måten, jeg vil at mannen min skal ta initiativ selv.. I dag sto han opp med jentene, heldigvis! Så i dag er det litt bedre enn i går, men kjenner at jeg har vært mye oppe i natt..
Menn må ha inn ting med teskje. Du må fortelle han hvordan du ha det. De tar ikke hint...
 
Menn må ha inn ting med teskje. Du må fortelle han hvordan du ha det. De tar ikke hint...

Ja, ting må nok sies rett ut. Og har han tatt de i dag, så fortell han hvor mye det betyr for deg, og at dere må finne en løsning der han gjør det oftere.
 
Sånn jeg hadde det; gråt for ingenting, konstant sliten, sov dårlig, mye vondt i nakke og rygg pga spenninger, fikk panikkanfall når det ble mye mennesker rundt meg... Når jeg kom til legen var han ikke noe særlig i tvil om at jeg tenkte en pause...
 
Nå har ikke jeg lest meg gjennom alt her altså, så håper ikke jeg svarer sånn helt på jordet. Men: jeg tenker i hvert fall at symptomer på depresjon og utbrenthet må vise seg over lang tid, og kanskje til og med selv om ytre faktorer som har forårsaket det har blitt bedre. Hvis du skjønner hva jeg mener? Å få reaksjoner på tøffe tider med å være nedfor eller veldig sliten, vil jo være naturlig og tenker at det først er depresjon og utbrenthet når man ikke greier å hente seg inn i gode perioder heller. Men jeg er ingen ekspert på området.
Vil uansett anbefale deg å søke hjelp om du føler at ting bygger seg opp og blir vanskelig. Ingen skam i å søke hjelp♥ Det er mye bedre enn å sitte senere og tenke at man skulle fått hjelp for lenge siden!
Gode tanker til deg:)
 
Hvis du ikke får nok søvn over en lengre periode, så er det ikke noe rart du tror du er deprimert. Og i tillegg til at du ikke får noe særlig hjelp av samboer. Men bra du får hjelp av familie, slik at du får mulighet til å hente deg litt inn igjen. Merker samboeren din at du ikke har det så bra da? Ser han at du sliter?
 
Hvis du ikke får nok søvn over en lengre periode, så er det ikke noe rart du tror du er deprimert. Og i tillegg til at du ikke får noe særlig hjelp av samboer. Men bra du får hjelp av familie, slik at du får mulighet til å hente deg litt inn igjen. Merker samboeren din at du ikke har det så bra da? Ser han at du sliter?
Han ser nok ikke det slik jeg skulle ønske. Han sier at jeg må være flink til å sove når babyen sover, men det er ikke så forbanna lett å sove om dagen, jeg ligger å venter på at babyen skal våkne, og jeg har andre ting å gjøre her hjemme enn å sove hele dagen.. Jeg føler ikke jeg har tid til å sove på dagen..
 
Han ser nok ikke det slik jeg skulle ønske. Han sier at jeg må være flink til å sove når babyen sover, men det er ikke så forbanna lett å sove om dagen, jeg ligger å venter på at babyen skal våkne, og jeg har andre ting å gjøre her hjemme enn å sove hele dagen.. Jeg føler ikke jeg har tid til å sove på dagen..
Jeg var sånn selv. Klarte ikke å sove når babyen sov. Jeg klarte ikke å la det være rotete og møkkete her, så jeg dreiv med noe hele tiden. Sleit også veldig med å sovne om natten, og sov maks to timer sammenhengende. Jeg ble helt utslitt. Heldigvis begynte lillegutt å sove rundt fra han var 5 mnd. Han sov 13-14 timer i strekk. Da begynte jeg å føle meg som et menneske igjen også :) Men! Får vi flere barn, så kommer jeg til å slappe mer av og sove sammen med babyen. Det er faktisk ikke så viktig at huset skinner hver dag ;)
 
Jeg føler det er viktig, føler samboeren blir sur om det ser ut som et rothus. Å det blir jeg jo selv også, og er det noe jeg ikke gidder å krangle om, så er det husarbeidet.
 
Back
Topp