Depresjon

M

Millamillo

Elsker forumet
Januarskatter 2015
Noen som vet tegn på depresjon/utbrenthet? Er fullstendig på bunn om dagen, så hadde vært greit å finne ut hva det er ...
 
Uff :( tror du det er noe spesiell grunn til det? Kan det være høstmørket som gjør det? Hormoner?

❤️
 
Ta deg en tur til legen! Jeg trodde jeg var deprimert for mange år siden, men det var b12-mangel. Sjekk alt sånt først! Håper det går seg til, ikke noe alright å føle seg sånn...
 
Har opplevd to totalt forskjellige måter å være deprimert på!

Den ene gangen tålte jeg 'ingenting' og gråt av hver minste motstand (feks. Om jeg ikke rakk bussen eller at jeg ikke fikk ordna det jeg skulle ordne, eller at jeg ble stressa).... Da var jeg virkelig på bunn og klarte ikke fokusere eller fullføre noe som helst på flere år..

Også har en merkelig variant nå, der jeg konstant er sliten men jeg klarer å holde ut i evigheten forde.. Nå er jeg bare kald som is, ingenting bryr meg, ingenting går inn på meg, jeg klarer ikke vise eller føle følelser og jeg kan være våken hele natta men alikavel klare å være på jobb i mange dager på rad.. Rømmer fra det som egentlig prøver å komme fram inni hodet så jeg holder hjulet rullende så lenge jeg klarer..
 
Ønsker deg masse lykke til, får håpe det er noe annet enn depresjon du sliter med, kanskje det er enkelt å fikse dette!
Hvor lenge har det vart?
 
Det er mange tegn, og det er greit å skille mellom de to tingene.
Prøv å kartlegge om hva som har skjedd evt.
 
Jeg aner ikke om det er det, men greia er at samboer ikke hjelper meg med noe som helst. Han har to jobber, så det sier seg jo selv. det er jeg som står opp om natta med minstejenta på 10 mnd. Det er jeg som står opp med ungene på morgenen, også i helgene. Han er vorte 90% av tiden, jeg og ungene er alltid alene. Jeg legger meg alene, stortsett hver kveld. Vi kan ikke engang kjøre samme bil, slik som i dag, når vi skulle til svigers. (Han skulle samme vei allikevel senere på dagen, derfor tok han egen bil). Bare det tok helt knekken på meg, jeg gråt hele veien ned dit. Jeg føler meg helt utslitt, sover maks 4 timer om natta, ikke mer enn kanskje en time sammenhengende. Så det er ganske mye, og det er enda mer.. Men for å gjøre en lang historie kort...
 
Det er sklidende overganger mellom begge to. Er greit å få sjekket at man ikke mangler noe. Både b12-mangel og D-vitaminmangel kan gi sånne utslag. Og anemi kan gjøre en både sliten og deprimert. En enkel blodprøve viser alt.
Ellers mens du venter på legetime så kan du jo kanskje skrive ned faktorer i livet ditt som du føler er energitappende for deg. Hva har du gjort den siste tiden, hvor lenge har eventuelle belastninger vart, hva føler du rundt det osv.
Sånne metoder er greie for å sortere ut litt, sånn at du kanskje selv kommer nærmere en konklusjon. Bare et lite forslag da :)
 
Mita skrev:
Jeg aner ikke om det er det, men greia er at samboer ikke hjelper meg med noe som helst. Han har to jobber, så det sier seg jo selv. det er jeg som står opp om natta med minstejenta på 10 mnd. Det er jeg som står opp med ungene på morgenen, også i helgene. Han er vorte 90% av tiden, jeg og ungene er alltid alene. Jeg legger meg alene, stortsett hver kveld. Vi kan ikke engang kjøre samme bil, slik som i dag, når vi skulle til svigers. (Han skulle samme vei allikevel senere på dagen, derfor tok han egen bil). Bare det tok helt knekken på meg, jeg gråt hele veien ned dit. Jeg føler meg helt utslitt, sover maks 4 timer om natta, ikke mer enn kanskje en time sammenhengende. Så det er ganske mye, og det er enda mer.. Men for å gjøre en lang historie kort...
Klikk for å utvide …

Altså... Bare søvnmangel i seg selv over lengre tid gjør noe med humøret, naturligvis!! Jeg syns det virker som du trenger å snakke med samboeren din om dette. Er det noen spesiell grunn til at han er så mye borte?
 
Slik som jeg har opplevd depresjonen min:
Konstant sliten. Blir veldig lett stressa. Alt er et ork; jeg får i blant en trang til å grine, fordi jeg vet jeg MÅ komme meg i dusjen. Det er elendig vanskelig å komme seg opp. Alle små hindringer blir veldig store..
Ingenting er "bare" å gjøre..

Men det finnes jo flere tegn, og flere varianter.

Når det er sagt, så er det perioder av livet som er ekstra tunge. Småbarnstiden kombinert med en uideell situasjon er ikke lett. Så, forstår godt det er veldig tøft!
Får virkelig håpe det bare er forbigående, for å gå slik over lengre tid er helt jævlig.

Sender deg en klem ♡
 
spirelitens skrev:
Altså... Bare søvnmangel i seg selv over lengre tid gjør noe med humøret, naturligvis!! Jeg syns det virker som du trenger å snakke med samboeren din om dette. Er det noen spesiell grunn til at han er så mye borte?
Klikk for å utvide …
Jeg har ikke sovet en hel natt på over ett år, da jeg sleit mye i svangerskapet, og nå i ettertid med ei som våkner flere ganger om natta. Hun er straks 10 mnd, han har ikke vært inne hos henne en eneste gang på nattestid. En natt kom jeg ut av tellinga den 7.gangen jeg var inne hos henne.. Hvorfor hun er sånn, aner jeg ikke. Han er mye borte fordi han har to jobber, han er bonde på heltid mens han jobber heltid. Derfor ser jeg han sjelden, og får aldri hjelp til noenting.. Er vel ikke så flink til å spørre om hjelp heller, men..
 
Mita skrev:
Jeg har ikke sovet en hel natt på over ett år, da jeg sleit mye i svangerskapet, og nå i ettertid med ei som våkner flere ganger om natta. Hun er straks 10 mnd, han har ikke vært inne hos henne en eneste gang på nattestid. En natt kom jeg ut av tellinga den 7.gangen jeg var inne hos henne.. Hvorfor hun er sånn, aner jeg ikke. Han er mye borte fordi han har to jobber, han er bonde på heltid mens han jobber heltid. Derfor ser jeg han sjelden, og får aldri hjelp til noenting.. Er vel ikke så flink til å spørre om hjelp heller, men..
Klikk for å utvide …
Dette blir jo synsing fra min side såklart. Jeg er jo ingen lege. Men det høres jo ut som det er der problemet kanskje ligger. At du sjelden ser samboeren og får hjelp fra han, samt søvnmangel over lenger tid. Jeg var iallfall veldig nedfor de første seks mnd fordi hun hadde kolikk og var våken x antall ganger i løpet av natta. Fikk sove maks to timer av gangen.

Men du vet ikke hvorfor hun våkner så mye? Har du prøvd å se om hun sovner av seg selv igjen da? Sover hun på eget rom? Får hun mat?
 
Kan fortelle litt om min utbrent het:

Startet med dårlig søvn, jobbet 150% Itillegg til og ha ansvaret for barna alene. Slik har det pågått i 2 år.

Over lengre tid har jeg følt meg sliten konstant, vert til legen veldig mye for flere blodprøver, men alt ser fint ut.

Er sykmeldt nå, men føler meg likevel helt på bunn, og sover konstant. Sliter med hodepine, vond nakke, svimmelhet ( har i det siste besvimt enkelte ganger) og tar lett til tårene. Orker sjelden besøk og går ikke ute blant folk lenger. En tur på butikken og handle mat gjør til at jeg trenger hvile etter på. Ja også er matlysten på bunn, ofte den kommer i retur om kveldene.
 
spirelitens skrev:
Dette blir jo synsing fra min side såklart. Jeg er jo ingen lege. Men det høres jo ut som det er der problemet kanskje ligger. At du sjelden ser samboeren og får hjelp fra han, samt søvnmangel over lenger tid. Jeg var iallfall veldig nedfor de første seks mnd fordi hun hadde kolikk og var våken x antall ganger i løpet av natta. Fikk sove maks to timer av gangen.

Men du vet ikke hvorfor hun våkner så mye? Har du prøvd å se om hun sovner av seg selv igjen da? Sover hun på eget rom? Får hun mat?
Klikk for å utvide …

Hun får en flaske om natta, hun roer seg ikke om hun ikke får den. Ligger på eget rom, ved siden av storesøster sitt, så vil jo bråke minst mulig for å ikke vekke henne..
 
Romle skrev:
Ta deg en tur til legen! Jeg trodde jeg var deprimert for mange år siden, men det var b12-mangel. Sjekk alt sånt først! Håper det går seg til, ikke noe alright å føle seg sånn...
Klikk for å utvide …
Støtter opp denne. Samme skjedde meg. Ble et nytt menneske med b12:-)
 
Er det nødvendig for økonomien at han har to jobber? Har du snakket med samboeren din om hvordan du har det? Jeg hadde ikke godtatt å være alene med alt ansvaret med barna. Da hadde jeg heller gått i fra han. Rart han ikke vil være med barna sine, og deg.
 
Bompibomp skrev:
Kan fortelle litt om min utbrent het:

Startet med dårlig søvn, jobbet 150% Itillegg til og ha ansvaret for barna alene. Slik har det pågått i 2 år.

Over lengre tid har jeg følt meg sliten konstant, vert til legen veldig mye for flere blodprøver, men alt ser fint ut.

Er sykmeldt nå, men føler meg likevel helt på bunn, og sover konstant. Sliter med hodepine, vond nakke, svimmelhet ( har i det siste besvimt enkelte ganger) og tar lett til tårene. Orker sjelden besøk og går ikke ute blant folk lenger. En tur på butikken og handle mat gjør til at jeg trenger hvile etter på. Ja også er matlysten på bunn, ofte den kommer i retur om kveldene.
Klikk for å utvide …
Høres jo ut som kroppen har sagt stopp ja:( Hva sier legen da?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp