Denne ammingen...

Sulemu

Forelsket i forumet
Januarhula 2014
Er det bare jeg som syns det er et slit og ork? Jeg har så vondt i brystvortene, at jeg bare vil gråte! Har brukt skjold et par dager pga at han fikk dårlig tak pga bryatspreng, men har idag prøvd uten, og det er så forbanna vondt! Gruer meg til ver gang han skal ammes, og jeg får så dårlig samvittighet... Føler meg som en dårlig mamma.

Sent from my GT-I9105P using BV Forum mobile app
 
Huff, jeg husker akkurat det her veldig godt selv fra førstemann. Jeg måtte bruke skjold først, men fant vell egentlig ut at hun fikk bedre tak og fikk det til bedre når jeg ikke brukte det. Selv om det var VELDIG vondt i starten. Men om det hjelper- så blir det bedre etterhvert! Er brystvortene som må herdes. Men pass på og lufttørke godt etter hver amming, og bruke myke innlegg (avent sine ble min favoritt). Smøre med purelan og du føler at det kan hjelpe litt.
Masse lykke til videre med ammingen, håper det ordner seg for deg!
Blir sikkert like frustrert som deg, og som jeg selv var sist, når det blir min tur..!
 
Takk for gode ord! Jeg håper det blir bedre etterhvert!

Sent from my GT-I9105P using BV Forum mobile app
 
Du er ikke alene :) Jeg syns også det var ubehagelig den første tiden, selv med riktig tak og teknikk. Husker at brystvortene flasset en liten stund, og etter at det var over, ble alt veldig mye bedre. Tror jeg flasset litt dag 5-7 etter fødsel eller no!!! Stå på :)
 
Jeg hadde glemt hvor vondt det er. Når er gutten vår 6 dager, og det er fortsatt veldig vondt å amme. Da jeg sa det til sykepleieren på barsel sa hun at det ikke skulle være vondt å amme. De kom og så på et par ganger når jeg ammet for å utelukke feil teknikk, så det var ikke det. Jeg har blemmer på brystvortene, og det gjør særlig vondt når han begynner og avslutter sugingen. Men jeg kjenner det litt igjen fra nr 1, og husker at jeg hadde det slik i begynnelsen, og på økedagene hennes. Så for min del tror jeg det bare er å venne seg til det. Denne nykomlingen er ekstremt mye på puppen. Jeg tror jeg ammer omtrent 12 timer i døgnet slik det er nå, så der er vel endel slitasje!
 
Jeg får det ikke til i det hele tatt, og jeg tror ikke det gjør meg til noe dårlig eller god mor - jeg tror ikke det er DET som er utslagsgivende? Så at du faktisk gjør det selvom det gjør vondt er jo kjempe stort av deg!! Her ble det altfor mye styr og press på sykehuset. Dobbeltamme to tvillinger (altså samtidig - man har jo ikke hender til det) og jordmødre som presset barna på puppen - og det fantes jo ikke melk. Den opplevelsen har ødelagt alt for meg, så det blir flaskebarn her selvom det nå har kommet litt melk (pumper det lille som er). Men DET er vel ikke DET som gjør meg til dårlig eller god?
 
Jeg får det ikke til i det hele tatt, og jeg tror ikke det gjør meg til noe dårlig eller god mor - jeg tror ikke det er DET som er utslagsgivende? Så at du faktisk gjør det selvom det gjør vondt er jo kjempe stort av deg!! Her ble det altfor mye styr og press på sykehuset. Dobbeltamme to tvillinger (altså samtidig - man har jo ikke hender til det) og jordmødre som presset barna på puppen - og det fantes jo ikke melk. Den opplevelsen har ødelagt alt for meg, så det blir flaskebarn her selvom det nå har kommet litt melk (pumper det lille som er). Men DET er vel ikke DET som gjør meg til dårlig eller god?
Absolutt ikke!!!!!! Det er ikke puppene som gjør deg til en god mor :P Man skal gjøre det som føles best for en selv syns jeg, for til syvende og sist så er noe av det viktigste for barna at mor har det bra!!
 
Det er slik det er. Lettere å takle hvis man vet om det på forhånd, men som regel hører man bare at det er så kos og så bra. Men det er vondt i begynnelsen - det går over. Det er ikke unormalt og du er ingen dårlig mamma!!! Og selv om det gjør vondt nå så betyr ikke det at noe er galt eller at det ikke går å amme. Dette er helt vanlig og det går seg til.

Prøv å melk ut litt på forhånd slik at brystet blir mykere og lettere å ta. Det er også ofte ikke så vondt dersom utdrivningsrefleksen er igang når barnet begynner å suge.
 
Last edited:
Du er ikke alene!! Jeg fikk det ikke til i det hele tatt! Og de få gangene mini faktisk fikk tak var det helt sykt vondt! Jeg syntes pumping var altfor vondt også!! Så her går det i mme. Det var en stor lettelse å slippe den smerten og frustrasjonen! Nå er det bare kos å gi mat:) pluss at mannen kan hjelpe til også;) jeg føler meg ikke som en dårligere mor bare fordi jeg ikke ammer! Det er bra mat de får i seg forde! Og du som ammer til tross for smerten burde du hvertfall være stolt av!:) det blir folk av de som får mme også! Så det så!

Sent from my HTC One SV using BV Forum mobile app
 
Tror ikke du er alene om det nei! Jeg er og sår og øm, og særlig om natten når han har bestemt seg for at han vil ha mat hver andre time, kan det kjennes som et ork....men tenker det blir bedre etterhvert..:) stå på, du er god! Og nei, man er ingen dårlig mor dersom man ikke får til ammingen. Jeg tenker man bør prøve å amme, men ikke for en hver pris. Det skal ikke gå utover psyken til mammaen og samspillet med baby, da er det bedre med mme ;)
 
Jeg var faktisk veldig heldig og fikk det til med en gang, helt til dag 4 hvor puppene var så sprengte at jeg nesten lå og grein. Var utgolig frustrert for pjokken var jo sulten men han fikk ikke tak! Redninga mi ble pumping. Da ble brystet mykt og etter et døgn med bare flaske tok han endelig puppen igjen. Mammahjertet ble utrolig lettet :) Det skal sies at jeg fortsatt pumper, men jeg har vanvittig melkeproduksjon og pjokken klarer ikke tømme sjøl.

Det har gjort utrooolig vondt til tider, men da kan jeg med hånden på hjertet si at det blir bedre. Jeg var SÅ bestemt på å amme, så jeg ga meg ikke.. og det løsna til slutt :)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Jeg ga opp etter ei uke,ikke fordi det gjorde vondt,men uansett hvor mye hun drakk (veide før og etter måltid),og uansett hvor mye jeg pumpa for å få gitt henne den 'tjukke' melka,så gikk hun bare ned i vekt.. Alt gikk helt fint,men det er ingen næring i melka mi,og hun ble tilslutt så underernært at vi ikke fikk vekket henne,hun nekta å ta mme med kopp etter amming også,så jeg ga opp og ga henne flaske med mme,og hun kviknet til mer og mer for hvert måltid. Vekta er på vei opp og hun er mer våken. Selvfølgelig veldig synd siden alt med ammingen gikk så fint,teknikken var kjempebra,gjorde ikke vondt,hun fikk i seg mellom 30 og 40 til hvert måltid,men hva hjalp det når hun bare gikk ned og ned i vekt (3995 ned til 3475 bare på barsel). Hun drikker nå 110 mme til hvert måltid og har mange våken stunder:-) Mine to første var også mme barn,friske og fine barn :-)
Viktigste bebisene trenger er kjærlighet og trygghet. Om maten kommer fra puppen eller flaske går for det samme. Jeg vil nok aldri få oppleve hvordan det er å amme,da jeg nå ikke kan få flere barn,men viktigst for meg var at hun måtte få i seg mat og få opp vekta.

Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app
 
Takk for denne tråden!! Amminga er noko slit, trudde dette skulle vere berre kos, men akk nei. Såre brystvorter som blør. Har gått to veker no og amminga ødelegg gleden over å ha ein liten i hus. Frustrasjonen er spesielt stor på natta da eg er trøtt og lisja vil ha mat, og i tillegg ikkje vil sove. Skal prøve litt til med amminga, men går ikkje det betre snart blir det mme.
 
Jeg syntes at ammingen ble kos når mini ble ca.7-8 måneder gammel. Da var ikke melken eneste maten han fikk, og han koste seg veeeeldig de gangene jeg ammet han. Den koselige ammingen jeg fikk med han når han var litt eldre; det kommer til å være min motivasjon til å få det til denne gangen også.
De første månedene er ammingen litt slitsom, det gjør vondt, puppene blir for fulle, du lekker gjennom ammeinnlegg, du får brystspreng, er du uheldig får du brystbetennelse og andre teite ting..
Husker jeg syntes det var ømt og sårt i en lang stund. Han hadde litt galt tak, og når taket ble terpet på hjalp det masse. Det hjalp også å ha ullinnlegg innerst istedet for engangsinnleggene. Smør ut litt melk over brystvortene og la det lufttørke etter hver amming (ps. lurt å ha liten flaske med antibac liggende slik at man får vasket hendene før melken melkes ut). Prøv ny ammestilling. Jeg måtte ligge nede å amme, noe som forsåvidt er greit, men kan bli litt slitsomt når mini nekter å bli ammet på ann måte og man må legge seg under et bord på danskebåten for at han skal ammes (*flaut*).

Man er ingen dårlig mor om man ikke får til ammingen (før var det vist veldig ammepress, og man skulle amme for en hver pris). Så må man over på mme, så er det ikke noe galt i det. Mange har prøvd lenge da og er helt utslitt! Dere er flinke alle sammen, uansett om dere får det til eller ikke :) Uansett, dere som har prøvd lenge med dette, det er den første "råmelken" som er den viktigste melken for ungen. Den melken forsvinner jo relativt raskt.

Jeg håper jeg får det til denne ganga også, men man vet jo aldri!
 
Er det bare jeg som syns det er et slit og ork? Jeg har så vondt i brystvortene, at jeg bare vil gråte! Har brukt skjold et par dager pga at han fikk dårlig tak pga bryatspreng, men har idag prøvd uten, og det er så forbanna vondt! Gruer meg til ver gang han skal ammes, og jeg får så dårlig samvittighet... Føler meg som en dårlig mamma.

Sent from my GT-I9105P using BV Forum mobile app
Hadde det på akkurat samme måte og måtte til slutt gi opp! Men ei venninne av meg fortalte i etterkant at hun hadde fått prøve noen plaster som leget sårene mellom ammingene og det hadde gjort at hun kunne amme ungen så lenge ungen ville. Om du vil kan jeg finne ut hva de heter? :)
 
Jeg vil gjerne vite hva de heter! :)
Mepilex transfer heter de. De gror sårene og eventuelt melk du lekker går rett gjennom. Tror du må ta de av når du ammer, men det står det sikkert om i pakningsvedlegget :) Jeg har som sagt ikke brukt dem selv, men venninnen min syntes de var fantastiske og skulle jeg få et barn til en vakker dag skal jeg ha et par tusen pakker liggende;) Fikk sår allerede på sykehuset selv om hun hadde riktig tak og de grodde ikke før 3-4 uker etter jeg sluttet helt å prøve å få til ammingen :(
 
Mepilex transfer heter de. De gror sårene og eventuelt melk du lekker går rett gjennom. Tror du må ta de av når du ammer, men det står det sikkert om i pakningsvedlegget :) Jeg har som sagt ikke brukt dem selv, men venninnen min syntes de var fantastiske og skulle jeg få et barn til en vakker dag skal jeg ha et par tusen pakker liggende;) Fikk sår allerede på sykehuset selv om hun hadde riktig tak og de grodde ikke før 3-4 uker etter jeg sluttet helt å prøve å få til ammingen :(
Oi du hadde ikke sopp eller noe da siden det tok så lang tid å gro?
 
Oi du hadde ikke sopp eller noe da siden det tok så lang tid å gro?
De tok pøver, men fant aldri ut av noe. Tror bare jeg har veldig ømfintlige brystvorter. Fikk enorme sår første gangen også… Men nå som jeg vet om plasteret må jeg nesten få en unge til så jeg får testet;) hihi :)
 
Back
Topp