Jeg syntes at ammingen ble kos når mini ble ca.7-8 måneder gammel. Da var ikke melken eneste maten han fikk, og han koste seg veeeeldig de gangene jeg ammet han. Den koselige ammingen jeg fikk med han når han var litt eldre; det kommer til å være min motivasjon til å få det til denne gangen også.
De første månedene er ammingen litt slitsom, det gjør vondt, puppene blir for fulle, du lekker gjennom ammeinnlegg, du får brystspreng, er du uheldig får du brystbetennelse og andre teite ting..
Husker jeg syntes det var ømt og sårt i en lang stund. Han hadde litt galt tak, og når taket ble terpet på hjalp det masse. Det hjalp også å ha ullinnlegg innerst istedet for engangsinnleggene. Smør ut litt melk over brystvortene og la det lufttørke etter hver amming (ps. lurt å ha liten flaske med antibac liggende slik at man får vasket hendene før melken melkes ut). Prøv ny ammestilling. Jeg måtte ligge nede å amme, noe som forsåvidt er greit, men kan bli litt slitsomt når mini nekter å bli ammet på ann måte og man må legge seg under et bord på danskebåten for at han skal ammes (*flaut*).
Man er ingen dårlig mor om man ikke får til ammingen (før var det vist veldig ammepress, og man skulle amme for en hver pris). Så må man over på mme, så er det ikke noe galt i det. Mange har prøvd lenge da og er helt utslitt! Dere er flinke alle sammen, uansett om dere får det til eller ikke

Uansett, dere som har prøvd lenge med dette, det er den første "råmelken" som er den viktigste melken for ungen. Den melken forsvinner jo relativt raskt.
Jeg håper jeg får det til denne ganga også, men man vet jo aldri!