Den stille julesorgen...

Og der begynte jeg å grine :'( Lett å skylde på hormoner, men kjenner igjen en del fra oppveksten. Derfor har jeg og mannen lovt hverandre at nå som mini er på vei er det "ingen vei tilbake". Blir det gnissninger mellom oss skal det jobbes hardt for å rettes opp i :)
 
Er så glad at meg og barnefaren har ett godt forhold :) vi følger gutten til hverandre, prater sammen som gode venner og lytter til guttens ønsker :)
 
Som om ikke man hadde dårlig nok samvittighet fra før..
 
Mange barn jeg har trøstet i jula....som lærer møter man de små som ikke vil ta parti eller vil like "Den Nye" til tross for at hun er snill, livredd for å såre noen av "Sine"... Uff virkelig ikke lett!
 
Kjente meg godt igjen dessverre, både som barn og nå voksen ...
 
Kjenner meg delvis igjen, selv om Den andre og Den nye ikke overså meg og broren min til fordel for Lille Baby 1, 2 og 3. Vi ble hentet på flyplassen (blir fortsatt hentet hvis jeg ønsker det, i en alder av 29 :) ), og vi gledet oss alltid til å besøke dem om sommeren og annenhver jul eller nyttår.
Men den dårlige tonen mellom foreldrene mine var merkbar, og det river i et lojalt lite barnehjerte. Hvis det ender mellom sambo og meg håper jeg inderlig at jeg husker hvor mye barn legger merke til, selv om de voksne tror de greier å skjule det. Og at vi klarer å holde en saklig tone.
 
Jeg satt i stuen her om dagen og tenkte på hvor heldig jeg er som slipper å levere barna til bf annenhver uke, hvor heldig jeg er som kan feire jul som en "hel" familie, og hvor heldig jeg er som slipper å ha det slik.. Det er mange skilte foreldre som får det til å fungere, men skremmende mange som ikke får det til. Jeg er derfot takknemlig for at jeg ikke sitter i den situasjonen. Det kunne vært oss, men heldigvis ikke.
 
Kjenner meg litt igjen. Jeg og bf har et ok forhold, men bortsett fra levering og avtaling av ulike ting, er vi ikke deltakere i hverandre sitt liv. Jeg bor et par timer unna, så seksåringen er hos han annenhver helg.

Men nå ble det slutt før jenta var et år, så hun har jo aldri opplevd oss sammen.

Men vi feirer bursdagen hennes sammen, og jeg har god kontakt med besteforeldre hennes som er så flotte. I år skal hun vær med pappaen på julaften, men det blir bare en feiring. Hun får med gaver fra alle oss andre når hun skal til ham. Hun har også med gaver fra henne som vi har laget og kjøpt.

Er unaturlig for oss å bruke så mye mer tid sammen, men håper fortsatt at jenta har det like godt hos oss begge fordi om ikke mamma og pappa er sammen :-)

Hun har også en lillebror, men han bor her med oss, så når hun er hos pappaen får hun hans fulle oppmerksomhet. I alle fall enn så lenge :-)
 
Som om ikke man hadde dårlig nok samvittighet fra før..

Dette tenkte jeg og.
Med fare for å bli misforstått ble jeg provosert over å få denne trykt i ansiktet (med x antall delinger på Facebook) når jeg allerede synes det er vanskelig å ikke skulle feire jul med eldste i år.

Ja - det er vanskelig å være liten i en familie bestående av flere voksne enn bare mor og far og det skal ikke være slik at man ikke skal snakke om det. Jeg mener foreldresamarbeid og fokus på hvordan nye familier skal fungere sammen er kjempeviktig, men å langt på vei påstå at "nye" familier gir f i de barna som er der fra før merker jeg provoserer meg.
Vi har tre barn, mitt, hans og vårt - ingen av de er mindre velkomne enn de andre uansett hvor mye de bor hos oss i utgangspunktet.

Jeg tror de aller fleste familier ønsker å ha et ok forhold, at de aller fleste skulle ønske de hadde kjernefamilien, men slik er det ikke av ulike grunner. Fokuset må derfor være på å gi barna så godt som mulig mtp samarbeid og måten å være rundt hverandre på.

Jeg kan bli lei meg av mange situasjoner rundt eldstemann og at ting ikke ble som de var tenkt, men denne teksten klarte jeg ikke å bli hverken rørt eller lei meg av.
 
Uff minner meg på jeg virkelig skal gjøre enn innsats å holde i sammen spes etter vi nå har fått mini;) kryss fingre og bein får vi klarer evig kjærlighet;)
 
Uff skjærer i hjertet:( kjenner jeg skal gjøre det jeg kan for å bevare evig kjærlighet, kryss armer og bein for vi klarer det;)
 
Dette tenkte jeg og.
Med fare for å bli misforstått ble jeg provosert over å få denne trykt i ansiktet (med x antall delinger på Facebook) når jeg allerede synes det er vanskelig å ikke skulle feire jul med eldste i år.

Ja - det er vanskelig å være liten i en familie bestående av flere voksne enn bare mor og far og det skal ikke være slik at man ikke skal snakke om det. Jeg mener foreldresamarbeid og fokus på hvordan nye familier skal fungere sammen er kjempeviktig, men å langt på vei påstå at "nye" familier gir f i de barna som er der fra før merker jeg provoserer meg.
Vi har tre barn, mitt, hans og vårt - ingen av de er mindre velkomne enn de andre uansett hvor mye de bor hos oss i utgangspunktet.

Jeg tror de aller fleste familier ønsker å ha et ok forhold, at de aller fleste skulle ønske de hadde kjernefamilien, men slik er det ikke av ulike grunner. Fokuset må derfor være på å gi barna så godt som mulig mtp samarbeid og måten å være rundt hverandre på.

Jeg kan bli lei meg av mange situasjoner rundt eldstemann og at ting ikke ble som de var tenkt, men denne teksten klarte jeg ikke å bli hverken rørt eller lei meg av.
Men poenget er vel at alle barn ikke har det slik som dine tydeligvis har det da og ikke er velkommen av den nye f. eks, ikke blir involvert eller blir husket på. meningen var vel ikke å kritisere alle som er skilte foreldre, men sette fokus på alle barna som ikke har det godt i slikt tilfelle. Jeg selv er skilsmissebarn, men har heldigvis foreldre som er gode venner, kan samarbeide også feire jul sammen med oss og barnebarna sine sammen :-) men jeg klarer jo likevel å sette meg inn i at ikke alle har det så bra, ikke blir hørt osv og synes det er fryktelig trist :-( synes også det er litt trist at du ikke greier å se at noen barn ikke har det bra og blir rørt av dette pga din dårlige samvittighet som tydeligvis ikke er nødvendig da dere får det til å fungere... det skal dere forresten ha ros for da og det synes jeg er veldig flott :-)
 
Men poenget er vel at alle barn ikke har det slik som dine tydeligvis har det da og ikke er velkommen av den nye f. eks, ikke blir involvert eller blir husket på. meningen var vel ikke å kritisere alle som er skilte foreldre, men sette fokus på alle barna som ikke har det godt i slikt tilfelle. Jeg selv er skilsmissebarn, men har heldigvis foreldre som er gode venner, kan samarbeide også feire jul sammen med oss og barnebarna sine sammen :-) men jeg klarer jo likevel å sette meg inn i at ikke alle har det så bra, ikke blir hørt osv og synes det er fryktelig trist :-( synes også det er litt trist at du ikke greier å se at noen barn ikke har det bra og blir rørt av dette pga din dårlige samvittighet som tydeligvis ikke er nødvendig da dere får det til å fungere... det skal dere forresten ha ros for da og det
synes jeg er veldig flott :-)

At denne spesifikke teksten ikke "gir" meg noe er ikke ensbetydende med at jeg ikke har følelser rundt temaet for andre barn enn mine egne. :)
Det er _denne_ teksten jeg svarer på, ikke temaet generelt.
 
Dette tenkte jeg og.
Med fare for å bli misforstått ble jeg provosert over å få denne trykt i ansiktet (med x antall delinger på Facebook) når jeg allerede synes det er vanskelig å ikke skulle feire jul med eldste i år.

Ja - det er vanskelig å være liten i en familie bestående av flere voksne enn bare mor og far og det skal ikke være slik at man ikke skal snakke om det. Jeg mener foreldresamarbeid og fokus på hvordan nye familier skal fungere sammen er kjempeviktig, men å langt på vei påstå at "nye" familier gir f i de barna som er der fra før merker jeg provoserer meg.
Vi har tre barn, mitt, hans og vårt - ingen av de er mindre velkomne enn de andre uansett hvor mye de bor hos oss i utgangspunktet.

Jeg tror de aller fleste familier ønsker å ha et ok forhold, at de aller fleste skulle ønske de hadde kjernefamilien, men slik er det ikke av ulike grunner. Fokuset må derfor være på å gi barna så godt som mulig mtp samarbeid og måten å være rundt hverandre på.

Jeg kan bli lei meg av mange situasjoner rundt eldstemann og at ting ikke ble som de var tenkt, men denne teksten klarte jeg ikke å bli hverken rørt eller lei meg av.

Det finnes så mange egoistiske foreldre, at det blir satt fokus på er kjempe bra! Jeg vet om mange som har hatt det slik som beskrevet i denne teksten. Så lenge du vet at dere samarbeider bra og setter ungene først så ser jeg ikke helt hvorfor du skal få dårlig samvittighet av denne teksten?! Det er alt for lite fokus på skilsmissebarna i Norge!
Teksten belyser noe veldig viktig og det at samarbeid og lytte til barna er veldig viktig.
 
Back
Topp