Den stille julesorgen...

For meg hørtes det ut som du ikke brydde deg om det for at du mente bare det var å gi alle skilte foreldre dårlig samvittighet og på en måte ikke tenkte på at alle barn har det faktisk ikke så bra som deres og alle barn har faktisk ikke foreldre som hele tiden jobber for deres beste, få ting til å fungere osv. men da er det greit :-) bare jeg som irriterer meg litt/hisser meg opp litt når jeg får inntrykk av at folk ikke klarer å bry seg om hvordan andre har det i det hele tatt så lenge det ikke gjelder deres egen familie og omgangskrets hehe
 
For meg hørtes det ut som du ikke brydde deg om det for at du mente bare det var å gi alle skilte foreldre dårlig samvittighet og på en måte ikke tenkte på at alle barn har det faktisk ikke så bra som deres og alle barn har faktisk ikke foreldre som hele tiden jobber for deres beste, få ting til å fungere osv. men da er det greit :-) bare jeg som irriterer meg litt/hisser meg opp litt når jeg får inntrykk av at folk ikke klarer å bry seg om hvordan andre har det i det hele tatt så lenge det ikke gjelder deres egen familie og omgangskrets hehe

Jeg tok høyde for i det første innlegget mitt at jeg skrev med fare for at noen ville misforstå/jeg ikke ville få frem konkret hva jeg mente,så det var jeg forberedt på :)
Tror ikke du skal bekymre deg for at jeg ikke bryr meg om andre, da hadde jeg blant annet valgt en annen yrkesvei ;)

Jeg skrev innlegget i går etter å ha sett x delinger på Facebook med tekster a la "Sååååå glad jeg er sammen med barnas far, stakkar skilsmissebarn!" - altså svært unyanserte kommentarer, det farger nok mitt syn på teksten ut fra min situasjonene i jobb og privat :-)
For ja, det er barn som sitter med disse følelsene, og har vanskelige situasjoner med foreldrene sine, og det skal man definitiv ta på alvor, det er generaliseringen jeg sliter med, ikke fokuset i seg selv.
 
Jeg satt i stuen her om dagen og tenkte på hvor heldig jeg er som slipper å levere barna til bf annenhver uke, hvor heldig jeg er som kan feire jul som en "hel" familie, og hvor heldig jeg er som slipper å ha det slik.. Det er mange skilte foreldre som får det til å fungere, men skremmende mange som ikke får det til. Jeg er derfot takknemlig for at jeg ikke sitter i den situasjonen. Det kunne vært oss, men heldigvis ikke.
Jeg er så enig, vi er utrolige heldige!
 
Trist lesing, og at barn skal føle seg som en kasteball mellom foreldrene:(

var selv 12 da mine foreldre ble skilt, men dette var aboslutt til det beste for både dem og oss og jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk spørsmålet og valget om hvor vi ville være. Alle tre bodde hos mamma, og vi besøkte pappa når vi ville.

Har aldri blitt bedt til pappa på julaften e.l. og har vært fornøyd med å være med familien til mamma hvert år
 
Trist at det er slik for noen barn :( Samboern har en sønn fra før og han er heldigivs venn med moren til sønnen sin, og bytting skjer på søndager så dem snakker sammen og har en god tone :)
 
Jeg kjenner meg igjen fra barndommen. Jeg har vokst opp med skilte foreldre, og det er derfor veldig viktig for meg at vi, min lille familie, holder sammen. Skulle det oppstå problemer, skal jeg kjempe hardt for å få det til å fungere.
 
Så glad for at jeg er vokst opp med søsken og foreldre som bodde i lag, og besteforeldre og trygge rammer uten å være kasteball. :)

Håper ungene våre er så heldige og opplever det også, foreløbig går det kjempe bra :D
 
Back
Topp