Den andre fødselen

Dama som kom inn hjalp meg opp og tørka meg og fikk på meg klær igjen (tror jeg…).
 
Fikk beskjed om at så snart jeg hadde mer åpning, så skulle jeg få epidural
og i mellomtiden skulle jeg få noe avslappende – Petidin…
 
Så etter ei sprøyte i rumpa og litt mer mas om klyster (fikk ikke ENDA…) så slappa jeg litt av…
 
Måtte settes på drypp også, noe jeg oppfatta var fordi petidinen gjorde at riene dabba av..
 
Da begynte det jo å gjøre vondt igjen, så jeg fortsatte med grininga mi…
 
Jordmor kom bort til meg og ”kjefta”… Sa jeg måtte puste, ikke grine… Måtte fokusere på pustinga…
 
Ble ganske omtåka av den, så da legen kom inn for å sette epiduralen så husker jeg at jeg tenkte stakkars mann som må se alle disse dopa damene ligge og skrike etter smertestillende…
 
Husker at det gjorde vondt da han satt nåla i ryggen, men fikk beskjed om at vondt skal vondt fordrive ellerno…
 
Fullt fokusert på min egen smerte og pusting – inn ut inn ut inn ut… Åh.. det ble feil.. ut inn ut inn… nei drit i det.. pust pust pust
 
Hadde naturligvis intet begrep om tid og sted, men ifølge fødselsjournalen min hadde jeg klokka 18, 4cm åpning, klokka 19, 5cm, og klokka 20, 9cm….
 
Epiduralen ble satt klokka 19… Og jeg var vel i en konstant rus hele veien, for jeg husker svært lite…
 
Føler jeg lå med lystgassen ganske konstant som en sånn trygghet, for å huske på at nå begynner ria, så nå må jeg puste – det var håpløst.. Men jeg lå og kikka opp på monitoren for å se når den var på retur i alle fall..
 
Men så… Tok kroppen min saken i egne hender og sendte en krampelignende følelse gjennom hele kroppen…
 
Jeg husker jeg skvatt – ble sjokka over følelsen og skjønte ikke hva det var… Gikk litt tid, men så innså jeg at det var pressrier…
 
Holdt på sånn en stund, og fikk beskjed om å holde igjen – det var litt for tidlig å presse enda, babyen lå ikke langt nok ned…
 
Men det var helt umulig… Så totalt ute av stand til å kontrollere sin egen kropp har jeg aldri vært før…
 
Måtte snu meg rundt fra siden til rygg med jevne mellomrom, slik at babyen fikk vridd seg slik han skulle.. Jeg gjorde bare som jordmor sa her, pustet og snudde og presset…
 
Kjente faktisk at han bevegde seg nedover, og til slutt da jm sa at nå ser jeg hodet, da tenkte jeg bare lettelse…
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp