Daisy Bloom & Reisen til Spireland

Åh, det er så utrolig koselig at det satt denne runden her, jeg krysser alt jeg kan for bare gode opplevelser på ultralyd og ingen funn på nipt når den tid kommer :Heartpink

Og, jeg jobber også som lærer, og husk å ta vare på deg selv nå når det begynner på igjen. Det er et langt arbeidsliv, det er ingen som kommer til å takke deg for å slite deg ut når du går gravid. Min erfaring er at det er utrolig vanskelig å få noe særlig tilrettelegging på jobb som faktisk hjelper, og gradert sykemelding hvor de fjerner noen fag i noen klasser er en veldig god løsning hvis totalbelastninga blir for høy, men ikke trenger å være 100% hjemme heller. :Heartpink
Helt enig med Håpefull-86 :D Jeg er også lærer, og for min del som hadde 7.klasse i vår var den største utfordringen faktisk lukt i klasserommet (mye svette og dårlig hygiene på noen av guttene). Hør med rektor og avdelingsleder om hvordan de kan tilrettelegge så raskt du kjenner behov for det! Du trenger energien og overskuddet til den lille kommer <3 Kommer jo selvsagt helt an på hvordan formen din utvikler seg og om du får behov for tilrettelegging :)
 
Åh, det er så utrolig koselig at det satt denne runden her, jeg krysser alt jeg kan for bare gode opplevelser på ultralyd og ingen funn på nipt når den tid kommer :Heartpink

Og, jeg jobber også som lærer, og husk å ta vare på deg selv nå når det begynner på igjen. Det er et langt arbeidsliv, det er ingen som kommer til å takke deg for å slite deg ut når du går gravid. Min erfaring er at det er utrolig vanskelig å få noe særlig tilrettelegging på jobb som faktisk hjelper, og gradert sykemelding hvor de fjerner noen fag i noen klasser er en veldig god løsning hvis totalbelastninga blir for høy, men ikke trenger å være 100% hjemme heller. :Heartpink
Tusen takk! :Heartred

Jeg jobber allerede redusert fordi jeg har vært utbrent, og ikke kommet helt tilbake etter det. Jobber kun 60%. Slik det ser ut nå starter jeg kl 10 hver dag bortsett fra 1 dag i uken. Jeg har stort sett spes.ped eller assistent med meg i alle timer så jeg kan ta en pause hvis behov og jeg er ikke satt opp på noe tilsyn/inspeksjon. Det betyr at jeg har en 45 min pause/fritime inkludert lunsj hver dag. Nærmeste leder var veldig opptatt av tidlig tilrettelegging da de har behov for at jeg klarer å stå så lenge som mulig. Følte meg veldig sett og hørt! Planen er god, men hvis formen er elendig så går det jo som det hår uansett. Jeg er veldig glad og takknemlig for at de har gjort så mye tilrettelegging allerede iallfall. Føler meg utrolig heldig:Heartred
 
Helt enig med Håpefull-86 :D Jeg er også lærer, og for min del som hadde 7.klasse i vår var den største utfordringen faktisk lukt i klasserommet (mye svette og dårlig hygiene på noen av guttene). Hør med rektor og avdelingsleder om hvordan de kan tilrettelegge så raskt du kjenner behov for det! Du trenger energien og overskuddet til den lille kommer <3 Kommer jo selvsagt helt an på hvordan formen din utvikler seg og om du får behov for tilrettelegging :)
Huff, ja - det kan jeg forstå! Jeg hadde også 7.klasse før sommeren, men nå skal jeg jobbe i småskolen. Veldig spent på det, ikke der jeg trives best- men har fått et team jeg kjenner godt fra før og en timeplan som er veldig tilpasset meg. Som jeg skrev over her jobber jeg kun 60%, så jeg håper det skal gå bra:Heartred Men det kommer nok litt an på klassen også. Noen er det litt mer krevende å komme inn i, og jeg skal jo bare ha de i 6 mnd før jeg går ut i permisjon.
 
Tusen takk! :Heartred

Jeg jobber allerede redusert fordi jeg har vært utbrent, og ikke kommet helt tilbake etter det. Jobber kun 60%. Slik det ser ut nå starter jeg kl 10 hver dag bortsett fra 1 dag i uken. Jeg har stort sett spes.ped eller assistent med meg i alle timer så jeg kan ta en pause hvis behov og jeg er ikke satt opp på noe tilsyn/inspeksjon. Det betyr at jeg har en 45 min pause/fritime inkludert lunsj hver dag. Nærmeste leder var veldig opptatt av tidlig tilrettelegging da de har behov for at jeg klarer å stå så lenge som mulig. Følte meg veldig sett og hørt! Planen er god, men hvis formen er elendig så går det jo som det hår uansett. Jeg er veldig glad og takknemlig for at de har gjort så mye tilrettelegging allerede iallfall. Føler meg utrolig heldig:Heartred
Åh, så utrolig bra! Høres ut som en god ledelse som tar vare på ansatte der du er!
 
Sier det samme som Håpefull - 86 det høres virkelig ut som om du har en god leder som tar vare på sine ansatte.

Ps : Jeg berundrer dere som har valgt å bli lærer , og til dere som skal bli lærer.
Jeg heier på dere alle sammen ❤️
 
Sier det samme som Håpefull - 86 det høres virkelig ut som om du har en god leder som tar vare på sine ansatte.

Ps : Jeg berundrer dere som har valgt å bli lærer , og til dere som skal bli lærer.
Jeg heier på dere alle sammen ❤️
Ja, jeg har det! De ønsker virkelig å hjelpe. Det er et godt utgangspunkt, så får vi se om det holder utover høsten da :smiley-ashamed004

Og takk, det er hyggelig å høre:Heartred Det er mange meninger om lærer-jobben, men det er alltid veldig hyggelig å bli heiet på:love7
 
10+6 Ultralyd som viste ikke liv
Da sluttet det her. På ultralyd idag viste det ingen hjerteslag. Ingen baby som hadde utviklet seg. Lille i magen hadde mest sannsynlig stoppet opp i uke 8, rett etter at jeg hadde vært på ultralyd sist. Det kom helt overraskende på meg. Jeg var ikke helt forberedt. Samtidig er jeg ikke lei meg. Er ikke det rart? Kanskje det kommer?

Jeg tenker mer på veien videre. Om jeg orker mer. Så hvis jeg er lei meg er det ikke så mye for den lille som jeg hadde håpet å møte, men mer for den fremtiden som kanskje aldri skjer. For nå er jeg sliten. Sliten av IVF. Sliten av å stå i all usikkerheten. Føle meg utenfor meg selv. På siden av meg selv.

Og så gruer jeg meg til det jeg må gjennom. Aborten. At det er vondt. At det tar tid. Prosessen. At jeg må stå i noe som jeg bare ikke orker å stå i. Ikke har lyst til å gjøre.

Plutselig ser fremtiden annerledes ut igjen. Tristere. Mørkere. Mer ensom.
 
10+6 Ultralyd som viste ikke liv
Da sluttet det her. På ultralyd idag viste det ingen hjerteslag. Ingen baby som hadde utviklet seg. Lille i magen hadde mest sannsynlig stoppet opp i uke 8, rett etter at jeg hadde vært på ultralyd sist. Det kom helt overraskende på meg. Jeg var ikke helt forberedt. Samtidig er jeg ikke lei meg. Er ikke det rart? Kanskje det kommer?

Jeg tenker mer på veien videre. Om jeg orker mer. Så hvis jeg er lei meg er det ikke så mye for den lille som jeg hadde håpet å møte, men mer for den fremtiden som kanskje aldri skjer. For nå er jeg sliten. Sliten av IVF. Sliten av å stå i all usikkerheten. Føle meg utenfor meg selv. På siden av meg selv.

Og så gruer jeg meg til det jeg må gjennom. Aborten. At det er vondt. At det tar tid. Prosessen. At jeg må stå i noe som jeg bare ikke orker å stå i. Ikke har lyst til å gjøre.

Plutselig ser fremtiden annerledes ut igjen. Tristere. Mørkere. Mer ensom.
Ånei :sad015 Kan ikke si noe annet enn at jeg føler med deg og sende deg en stor klem. Det er mange måter å møte sorg på, og jeg kjenner igjen den tomheten du beskriver, fremtiden er plutselig helt forandret :Heartred
 
Kjæreste, fineste Daisy. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dette var rett og slett helt ufattelig vondt å lese. Klart du ikke var forberedt, dette er et kjempesjokk slik alt har sett ut til nå!

Det var jo ikke slik dette skulle ende. Det var så inderlig, inderlig din tur nå. Du skulle slippe å gå gjennom mer.

Selvfølgelig er alle følelser lov nå. Om motløsheten og slitenheten er det som dominerer, så er det det som er riktig. Om den altoppslukende tristheten kommer etter hvert er det like naturlig som om den uteblir. Det kan godt hende du bare ikke orker å kjenne på den enda. Kroppen har jo sine måter å beskytte seg på.

Jeg vet ingen ord kan strekke til akkurat nå, når det ikke er noen vei utenom det du må gjennom, og ikke noe håp igjen. Jeg har ikke annet å komme med enn en sterk oppfordring om å ikke sette noe eller noen andre over det du kjenner at er dine behov akkurat nå. Det, og en lovnad om å heie med alt jeg har på deg på veien videre, hva den enn måtte bli. Du har all min varme og medfølelse, kjæreste deg. Sender deg verdens største klem.
 
10+6 Ultralyd som viste ikke liv
Da sluttet det her. På ultralyd idag viste det ingen hjerteslag. Ingen baby som hadde utviklet seg. Lille i magen hadde mest sannsynlig stoppet opp i uke 8, rett etter at jeg hadde vært på ultralyd sist. Det kom helt overraskende på meg. Jeg var ikke helt forberedt. Samtidig er jeg ikke lei meg. Er ikke det rart? Kanskje det kommer?

Jeg tenker mer på veien videre. Om jeg orker mer. Så hvis jeg er lei meg er det ikke så mye for den lille som jeg hadde håpet å møte, men mer for den fremtiden som kanskje aldri skjer. For nå er jeg sliten. Sliten av IVF. Sliten av å stå i all usikkerheten. Føle meg utenfor meg selv. På siden av meg selv.

Og så gruer jeg meg til det jeg må gjennom. Aborten. At det er vondt. At det tar tid. Prosessen. At jeg må stå i noe som jeg bare ikke orker å stå i. Ikke har lyst til å gjøre.

Plutselig ser fremtiden annerledes ut igjen. Tristere. Mørkere. Mer ensom.
Neei!!:Heartred Så utrolig trist å lese. Kan ikke se for meg sjokket og omstillingen. Er så så lei meg for at det ble sånn for deg. For å håndtere slike vonde og uventede ting, så tror jeg det er naturlig at hodet ikke slipper alle følelser til med en gang. Jeg tror det kan være lurt å forsøke å ikke tenke så fryktelig langt helt enda, men forsøke å gi deg selv det du trenger med tanke på situasjonen her og nå. Veien videre (eller ikke videre) blir til når det er tid for det, når du går den. Tenker på deg, og sender deg en klem.
 
Nei i alle dager :smiley-angry017 vet ikke hva jeg skal si en gang, dette var ufattelig trist å lese! Sender deg en klem :Heartred
 
Dette her er så brutalt urettferdig, kjære kjære Daisybloom. Jeg er her om du trenger noen å snakke med, bare send meg en melding om du trenger støtte gjennom abort og cytotec nå. Sender deg en kjempestor klem :Heartred :Heartred
 
Hææææææ:arghh::sad015:sad010 Jeg er oppriktig sjokkert og helt i vantro nå!! Kan ikke engang forestille meg hvordan du har det, selv om du helt sikkert er i sjokk ennå! Jeg hadde så innmari troen på at det ble baby nå.. Skjønner godt hvis du trenger å ta et ordentlig steg tilbake, vurdere situasjonen og bare.. okei, hva gjør jeg nå?

Ta godt vare på deg selv :Heartred Bare å sende melding hvis du ønsker!
 
Åh nei dette var forferdelig trist å lese :sorry: Veldig lei meg for deg og sender deg all min omsorg :Heartpink Livet er faen meg urettferdig…:sorry:
 
10+6 Ultralyd som viste ikke liv
Da sluttet det her. På ultralyd idag viste det ingen hjerteslag. Ingen baby som hadde utviklet seg. Lille i magen hadde mest sannsynlig stoppet opp i uke 8, rett etter at jeg hadde vært på ultralyd sist. Det kom helt overraskende på meg. Jeg var ikke helt forberedt. Samtidig er jeg ikke lei meg. Er ikke det rart? Kanskje det kommer?

Jeg tenker mer på veien videre. Om jeg orker mer. Så hvis jeg er lei meg er det ikke så mye for den lille som jeg hadde håpet å møte, men mer for den fremtiden som kanskje aldri skjer. For nå er jeg sliten. Sliten av IVF. Sliten av å stå i all usikkerheten. Føle meg utenfor meg selv. På siden av meg selv.

Og så gruer jeg meg til det jeg må gjennom. Aborten. At det er vondt. At det tar tid. Prosessen. At jeg må stå i noe som jeg bare ikke orker å stå i. Ikke har lyst til å gjøre.

Plutselig ser fremtiden annerledes ut igjen. Tristere. Mørkere. Mer ensom.
Jeg har ikke kommentert her før, men lest litt og sett deg på IVF-forumet. Dette var kjempetrist å lese, vet ikke hva mer man skal si. Sender deg verdens største klem.
 
Dette her er så brutalt urettferdig, kjære kjære Daisybloom. Jeg er her om du trenger noen å snakke med, bare send meg en melding om du trenger støtte gjennom abort og cytotec nå. Sender deg en kjempestor klem :Heartred :Heartred
Hææææææ:arghh::sad015:sad010 Jeg er oppriktig sjokkert og helt i vantro nå!! Kan ikke engang forestille meg hvordan du har det, selv om du helt sikkert er i sjokk ennå! Jeg hadde så innmari troen på at det ble baby nå.. Skjønner godt hvis du trenger å ta et ordentlig steg tilbake, vurdere situasjonen og bare.. okei, hva gjør jeg nå?

Ta godt vare på deg selv :Heartred Bare å sende melding hvis du ønsker!
Tusen takk :Heartred Godt mulig jeg sender en melding etterhvert altså. Akkurat nå er jeg lei meg, men samtidig ikke. Jeg gruer meg, og vil bare bli ferdig på en og samme tid. Har fortsatt haugevis av symptomer- så det føles litt som et hån.

Og aner ikke hva som venter med cytotec og abort og jeg er så møkk lei av usikkerhet og å ikke vite hva som venter:dead:
 
Tusen takk :Heartred Godt mulig jeg sender en melding etterhvert altså. Akkurat nå er jeg lei meg, men samtidig ikke. Jeg gruer meg, og vil bare bli ferdig på en og samme tid. Har fortsatt haugevis av symptomer- så det føles litt som et hån.

Og aner ikke hva som venter med cytotec og abort og jeg er så møkk lei av usikkerhet og å ikke vite hva som venter:dead:
Jeg har ikke ord for det du går gjennom nå, men ville bare sende deg en kjempestor klem ❤️❤️
 
Så utrolig trist å lese :( det var jo virkelig ikke sånn det skulle gå. Har ikke noen gode ord her jeg heller, men jeg tenker på deg og sender deg en varm klem. :Heartpink
 
Back
Topp