Endelig nærmer jeg meg 12 uker, men jeg kjenner at jeg klarer ikke å slippe jubelen løs. Vi var på tidlig ultralyd i uke 7 og så det lille fine hjertet banket. Etter det hadde vi planer om en tidlig UL time på Volvat bare for å se at alt er i orden og for å få noen fine bilder. Men det er jo helt håpløst med ventetid, og så skal det sies at vi har en forferdelig kalender om dagen så er vanskelig å finne tid på dagtid hvor både jeg og min kjære kan komme oss fra samtidig. Så tidligste UL var 20 april og da er det jo bare få uker til den ordinære....så da gadd jeg jo ikke bruke penger på det. Men problemet er at jeg ikke klarer å forholde meg til dette så lenge jeg ikke vet at alt er bra...Har i hvertfall fått bestilt meg en jordmortime neste mandag såfår håpe hun kan finne hjertelyden så jeg får roet meg litt og kan glede meg over den voksende magen.
Vet at det er tull å bekymre seg så veldig, har ingen grunn til det i det hele tatt. Er bare så redd for å snakke høyt om det hvis det skulle være noe.... og ikke minst til storebror...vil jo ikke skuffe!
Vet at det er tull å bekymre seg så veldig, har ingen grunn til det i det hele tatt. Er bare så redd for å snakke høyt om det hvis det skulle være noe.... og ikke minst til storebror...vil jo ikke skuffe!